NSF hevder karakterkrav gir bedre sykepleierstudenter, men tallene sier noe annet
NSF mener karakterkrav sikrer kvalitet, men statistikken gir et annet bilde. Frafallet i sykepleierutdanningen har variert over tid uten en klar sammenheng med kravene.
Norsk Sykepleierforbund (NSF), med forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen, har nok en gang tatt til orde i media for å forsvare karakterkravet på 3 i norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanningen.
Sverresdatter Larsen hevder at fjerningen av disse kravene har ført til økt frafall, høyere strykprosent og svekket kvalitet i studiet. Men stemmer disse påstandene med tilgjengelig statistikk?
Frafallsprosenten i sykepleierutdanningen
NSF argumenterer for at karakterkravet bidrar til lavere frafallsprosent i sykepleierutdanningen. De nasjonale kravene om karakter 3 i norsk og matematikk ble innført i 2019. Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) fører statistikk over frafallet ved norske utdanningsinstitusjoner med data tilgjengelig tilbake til 2012. På nasjonalt nivå har frafallet i sykepleierutdanningen variert mellom 15 til 22 prosent i perioden 2012–2022.
Ifølge Sykepleien var frafallet høyest for kullet som startet i 2013 med en frafallsprosent på 23 prosent. På delt andreplass finner vi kullene fra 2012 og 2019 (det første kullet med nasjonale karakterkrav), begge med en frafallsprosent på 22 prosent. Kullene fra 2020 og 2024 lå på 18 prosent.
Disse tallene viser at det ikke finnes en tydelig sammenheng mellom innføringen av karakterkravene i 2019 og lavere frafallsprosent. Faktisk hadde 2019-kullet en av de høyeste frafallsprosentene i perioden.
Strykprosent på nasjonal deleksamen
Kull 2024 hadde den høyeste strykprosenten noensinne på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi med en strykprosent på 30,7 prosent. NSF peker på at flere institusjoner har fjernet karakterkravet og hevder at dette har bidratt til økt strykprosent.
I Sykepleiens oversikt ser vi at institusjoner uten karakterkrav hadde høy strykprosent, eksempelvis UiT Narvik (50 prosent) og Nord Universitet i Mo i Rana (47 prosent). Samtidig finner vi også høye strykprosenter ved institusjoner som har beholdt karakterkravene, som NTNU Ålesund, NTNU Gjøvik og Oslomet Kjeller – alle med over 40 prosent stryk.
Dersom vi ser på utviklingen av strykprosenten over tid, viser statistikken at den laveste strykprosenten ble registrert for kullet i 2019 (19,7 prosent). Mellom 2016 og 2018 lå strykprosenten på 21,9 prosent. Derimot økte den til 25 prosent for kullene i 2020 og 2022, før den nådde 30,7 prosent i 2024.
Disse tallene viser at strykprosenten var økende også før karakterkravene ble fjernet, noe som kan tyde på at flere faktorer spiller inn.
Medikamentregning og legemiddelhåndtering
Det finnes ingen nasjonal eksamen i medikamentregning og legemiddelhåndtering, noe som gjør det vanskelig å sammenlikne strykprosenter på tvers av institusjoner. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at det har vært store variasjoner i strykprosenten mellom universitetene. Før 2019 varierte strykprosenten fra 8,8 prosent til over 60 prosent avhengig av utdanningsinstitusjon.
Statistikk fra DBH for perioden 2021–2024 viser at flere universiteter fortsatt har høy strykprosent i medikamentregning:
- Nord Universitet: 25–31 prosent
- Oslomet: 41–60 prosent
- UiT: 26–28 prosent
- HVL: 28–64 prosent
Disse tallene indikerer at utfordringer med medikamentregning har eksistert lenge og ikke nødvendigvis kan knyttes til endringer i karakterkravene.
Tiltak bør baseres på fakta
Gjennomgangen av tilgjengelig statistikk viser at det ikke finnes klare holdepunkter for at karakterkravene har redusert frafallet eller forbedret strykprosenten i sykepleierutdanningen.
Selv om NSF hevder at fjerning av karakterkravene har bidratt til høyere strykprosent, viser historiske data at strykprosenten allerede var økende før endringen trådte i kraft. Det kan derfor være andre faktorer som endringer i undervisningsmetoder, studentgrunnlag eller pandemiens påvirkning, som også spiller en rolle.
Jeg er enig i at vi trenger å kvalitetssikre utdanningen. Vi ønsker gode og kvalifiserte sykepleiere ut av skolene, men tiltakene bør basere seg på fakta og ikke følelser.
Relatert
Tusenvis av sykepleiere har droppet ut av studiet de siste ti årene
Tallene fra Samordna opptak og Databasen for høyere utdanning tyder på at fra
Karakterkravet er fjernet – de fleste studiestedene forventer mange søkere til sykepleierstudiet
Dette forventer studiestedene av søkere nå når karakterkravet fjernet. 15.
Rekordhøy strykprosent på anatomieksamen
På landsbasis strøk over 30 prosent av sykepleierstudentene på anatomieksamen
Medikamentregning: Nulltoleranse for feil
Skal du ta eksamen i legemiddelregning?
Anatomieksamen: – Alvorlig at så mange stryker
Høy strykandel kan ha med både undervisningen og med studentenes forberedelse
Karoline er en av titusen som vil bli sykepleier: – Har hørt at det er tøft i starten
En av de som sender inn søknad til sykepleiestudiet innen 15.
Dette mener sykepleierne selv om karakterkrav i matte og norsk
Beslutningen om å droppe kravet til minst tre i norsk og matte for sykepleieu
Karakterkrav til sykepleie blir trolig skrotet: – De har vært særdeles lite interessert i å innhente fakta
Forbundslederen i NSF mener det fremstår mer enn underlig at regjeringen angi
Mest lest
5 Kommentarer
Tone Hansen Øyen
,Svært overrasket at dere utelater tall fra UiT campus Harstad. Der fjernet vi også karakterkrav, og hadde lavest strykprosent i landet på nasjonal deleksamen, og tredje beste gjennomsnittskarakter.
Så syyyyltyn forskning viser ingen sammenheng...
Vidar Pedersen
,En ting er uansett helt sikkert. Når saker om karakterkravene deles i sosiale medier, fylles kommentarfeltene raskt med lange diskusjoner og sterke meninger fra landets sykepleiere. Dessverre ser vi også at debatten ofte preges av harde utfall og nedlatende holdninger. Mange forsvarer karakterkravene med stor iver, men samtidig blir studenter og yngre sykepleiere ofte omtalt som late, kunnskapsløse og til og med som personer som «ikke burde vært sykepleiere». Det er skremmende at et nasjonalt krav om en karakter fra videregående skole kan bidra til en så dømmende og moraliserende holdning overfor våre nye sykepleiere. Ironisk nok kommer mange av disse kommentarene fra sykepleiere som selv tok utdanningen sin før karakterkravene ble innført. Så før du skriver en hard kommentar om at sykepleiere med lavere enn 3 i norsk og/eller matte er late, kunnskapsløse og uegnet for yrket – husk at din kommentar er offentlig. Ta et øyeblikk til å reflektere: Hva ønsker du egentlig at offentligheten skal mene om din egen karakterutskrift?
Paul killie
,Godt svar, jeg er forøvrig helt enige med deg i denne diskusjonen. Takk for at du tok deg tid til å skrive det ned.
Sunniva
,Jeg startet sykepleiestudie med 2 i matte... Jeg har både dysleksi og noe dyskalkuli. Jeg bestå medikamenteksamen på første forsøk, for jeg kan regne, jeg kan pluss og minus, gange og deling. Jeg kan ta til meg kunnskap selv om standpunktet mitt fra matte på VGS er 2. Jeg har nå vært sykepleier i 10 år og har aldri følt at jeg er mindre god i jobben min bare fordi jeg ikke hadde de beste karalterene. Enig med deg Vidar, skal det være krav til studiet bør de ha en annet grunnlag. Det ble utdannet mange god sykepleiere før karakterkravene kom.
Ingvild
,Så enig med det du og Vidar sier! Mange av de som kommenterer og ikke hadde disse kravene selv, snakker om verdigheten og yrkesstolthet i tillegg. Noe som får meg til å lure fælt på hvordan de kan uttale seg om det, da de ikke hadde kravene selv.
Uansett.. Det er mange som ikke klarer å få 3 i matte eller norsk, av ulike grunner. Men det betyr ikke at de ikke kan være gode sykepleiere av den grunn!