Karakterkravet er fjernet – de fleste studiestedene forventer mange søkere til sykepleierstudiet

Sykepleien har tatt runden blant studiestedene for å høre hva forventningene er nå når karakterkravet er fjernet helt for å søke utdanningene rundt om i landet.

Lengst ned i saken finner du oversikten over poenggrensene ved fjorårets opptak, for de elleve studiene som hadde karakterkrav.

Nord universitet

På Nord universitet forventes høyere antall søkere i år.

– Antallet studieplasser er det samme, men ved forrige opptak fikk alle søkere tilbud om plass. Unntaket var studiestedet i Levanger hvor poenggrensen endte på 40,08 poeng, skriver pressevakten Therese Korsvik Bergen i en e-post.

Sykepleierutdanningen ved Nord universitet var en av utdanningene som droppet karakterkravet allerede i høsten 2024. Da laget de en annonsekampanje for å informere om endringene. 

– Dette skapte økt interesse allerede da, og vår erfaring er at målgruppen har fått det med seg.

Universitet har ingen kjønnskvotering eller prioritering basert på kjønn.

Utdanningene til Nord universitet er i Bodø, Levanger, Mo i Rana og i Namsos. I tillegg har de samlingsbaserte utdanninger i Orkland, Mo i Rana, Namsos og i Vesterålen.

Universitet i Sør-Norge

Kommunikasjonsdirektør ved Universitet i Sør-Norge (USN), Reidun Mangrud, mener det hefter stor usikkerhet rundt antall forventede søkere. Hun mener det er tre viktige momenter som spiller inn:

• Ved å fjerne karakterkravene så vil det potensielt være flere som velger å søke sykepleierstudiet enn før.
• Ved å fjerne karakterkravene så vil det høyst sannsynlig være flere kvalifiserte søkere.
• I det ekstraordinære lokale opptaket uten karakterkrav sommeren 2024 var det mange søkere som ikke fikk tilbud, men som sto på venteliste uten å få studieplass. De som fikk tilbud, hadde søkt de første minuttene etter at opptaket startet. Dette kan bety at det er mange søkere som ikke fikk tilbud i 2024, som vil velge å søke på nytt i 2025.

USN planlegger ikke flere plasser etter rekordopptaket i 2024. 519 studenter møtte til studiestart.

De benytter ikke noen form for kjønnskvotering til noen av sine studier.

Universitet i Sør-Norge har sykepleierutdanning i Drammen, Porsgrunn, Vestfold og deltidsstudier på Notodden og i Hallingdal.

Universitet i Stavanger

Prodekan for utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger (UiS), Tron Erik Grønnestad, antar det kan bli litt høyere søkertall i år.

For å rekruttere menn jobber de sammen med studentmiljøene på universitetet. De har åpen dag for videregående skoler.

– I 2024 hadde vi en oppgang i mannlige søkere på hele 17 prosent og det er vi glade for, sier Grønnestad. 

Universitet i Agder

– Vi forventer at endrede krav for opptak til sykepleie vil gi en moderat økning i antall søkere til utdanningene i Kristiansand og i Grimstad, skriver Aaren Klausen, kommunikasjonsrådgiver på Universitet i Agder (UiA).

Totalt ble det 325 plasser i fjor, i tillegg kommer 40 plasser på deltidsstudiet i Lyngdal og Kristiansand.

Mannlige søkere får to kjønnspoeng. UiA og Lovisenberg er alene om dette nå i Norge. UiA har bestemt at ordningen skal gjelde til 2026. Det ble innført i 2018.

Oslomet

– Vi håper først og fremst at søkertallene holder seg stabile, og selvfølgelig gjerne at de går noe opp. Vi har grunn til å forvente at vi får noen flere søkere, blant annet som følge av et nytt studietilbud i sykepleie på studiested Kjeller, skriver instituttleder Ingrid Ruud Knutsen ved Oslomet.

Oslomet har et aktivt nettverk for menn i sykepleieutdanningene for å skape samhold og hindre frafall, men utøver ikke kjønnskvotering.

Høgskolen i Østfold

Dekan på Fakultet for helse, velferd og organisasjon ved Høgskolen i Østfold, Randi Magnus Sommerfelt, forteller at de ikke har endret antall studieplasser, siden de har fylt opp alle plasser de kan tilby i flere år.

– Vi forventer at søkertallene vil være noe høyere i år, siden karakterkravene har bortfalt.

Høyskolen gjør ikke noe poeng i markedsføringen av at karakterkravet er fjernet. Heller ikke HiØ har kjønnskvotering.

Høgskulen på Vestlandet

Viseinstituttleder Else Cathrine Lütcherath Rustad ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har ikke økt antall studieplasser i år:

– Vi er veldig spente på søkertallene. Vi håper trenden fra i fjor fortsetter, da flere søkte seg til utdanningen etter at karakterkravene ble fjernet. Siden det var kort tid å søke uten karakterkrav i fjor, regner vi med at det er en del som ikke kunne omstille seg på så kort varsel, og som vil søke i år.

De har ingen kjønnspoeng eller kvotering, men HVL har kjørt kampanjer der menn som vil bli sykepleiere er hovedmålgruppen på sosiale medier.

VID vitenskapelige høgskole

– Basert på søkertallene til det ekstraordinære opptaket uten karaktergrense sommeren 2024 er det grunn til å anta en økning i søkermassen til sykepleiestudiene, tror prorektor for utdanning ved VID vitenskapelige høgskole, Ellen Marie Sæthre McGuirk.

VID viderefører antall plasser på heltid, men øker deltidsopptak med 30 som følge av opptak på Helgeland i 2025.

– Kjønnskvotering er til diskusjon i vårt miljø, men det er ikke noen kvotering per dags dato.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fortsetter med samme antall plasser som i fjor, ifølge prodekan Toril Forbord.

– Vi forventer høyere søkertall ved bortfall av karakterkrav i norsk og matematikk. Campus Gjøvik har i tillegg fått øremerkede midler til etablering av desentral og fleksibel sykepleierutdanning i Innlandet, noe vi håper kan bidra til at vi når flere som ønsker å utdanne seg til sykepleier, men innenfor et mer fleksibelt tilbud.

NTNU har ingen kjønnskvotering for menn. Videre forteller Forbord om poenggrensene:

– Det er separate opptak til bachelor i sykepleie i Gjøvik, Trondheim og Ålesund. Poenggrensene som kreves for opptak kan derfor bli ulike i de tre studiebyene. Hvis man vil utdanne seg til sykepleier ved NTNU, kan man søke opptak til de tre studiebyene i prioritert rekkefølge. Hvis søker ikke kommer inn på førstevalget, er det mulig man kan komme inn på et av de andre ønskene.

Universitet i Tromsø

Laila Hopstock, som er instituttleder ved Universitet i Tromsø (UiT) skriver at de fikk gode søkertall i 2024 og håper på gode søkertall for høstopptaket i 2025. Antall studieplasser er det samme.

I 2023 startet de prosjektet «Gutter i helsefag». 

– Satsingen skal bidra til at flere gutter velger helsefaglig utdanning og yrke. Prosjektet skal utvikles til å bli et nasjonalt og flerårig tiltak, og vi har stor tro på at dette kan gi flere menn som søker sykepleierutdanningen, vår største helsefaglige utdanning, forteller Hopstock.

Det satses også på rekruttere til heltidsutdanningene i Tromsø, Narvik, Harstad og Hammerfest.

I Hammerfest i Finnmark gjennomføres utdanningen som en unik samlingsbasert heltidsutdanning, lokalisert i det splitter nye sykehuset. 

Universitet i Innlandet

Universitet i Innlandet (INN) satte ny rekord i opptak i fjor når karakterkravet ble fjernet lokalt. Alle kvalifiserte fikk plass på studiet for sykepleie. De håper mange vil søke i år også.

– Over tid har vi blant annet sett at det har vært stor interesse for fleksible og desentrale løsninger, og vi tilbyr derfor tilsvarende deltidsplasser på Elverum og Tynset som i fjor, 110 og 35. For vår heltidsutdanning tilbyr vi 140 plasser på Elverum og 55 plasser på Kongsvinger, sier instituttleder for institutt for helse- og sykepleievitenskap ved INN, Mette Arnestad.

Det er ingen kjønnskvotering ved INN.

– For å rekruttere flere studenter til deltidsutdanningen, har vi inngått samarbeid med regionene Valdres, Hadeland og Gudbrandsdalen, og tilbyr søkere/studenter fra disse regionene muligheter for tilrettelagt praksis i slik at de kan gjennomføre praksis nærmere der de bor. Studiesentrene i disse regionene tilrettelegger for gjennomføring av praksis, og fasiliteter for samlinger for studentene, forteller Arnestad.

Lovisenberg diakonale høyskole

Lovisenberg diakonale høyskole (LDH) er en av to utdanningsinstitusjoner som tilbyr to tilleggspoeng til menn på sykepleierstudiet:

– Det er viktig for oss å utdanne sykepleiere som gjenspeiler befolkningen. Pasientene de vil møte både underveis i studiet og etter studiet vil være i alle kjønn og aldre, og det er viktig at pasientene møter sykepleiere de kan identifiserer seg med, skriver Cathrine Pettersen, kommunikasjonsrådgiver ved Lovisenberg.

Poenggrensen var på 50,5 i ordinærkvoten og 45,0 i kvoten for førstegangsvitnemål i hovedopptaket i fjor.

Høgskolen i Molde

Høgskolen i Moldes (HIM) informasjonssjef, Jens Petter Straumsheim, skriver at de tilbyr samme antall plasser som i fjor og at de forventer samme antall søkere som i fjor. De har ingen kjønnskvotering, men antallet menn økte noe i fjor.

Karakterkravet er fjernet

Selv om karakterkravet i matte og norsk er fjernet, slik det var før 2018, så har flere av sykepleieutdanningene krav til poeng fordi de får flere søknader enn de har plasser. 

Du må fortsatt ha generell studiekompetanse, som betyr bestått videregående utdanning eller tilsvarende.

På disse studiestedene kom alle inn, poengkravet var 0 i 2024, som Sykepleien skrev om:

• Høgskolen i Molde: Molde, Kristiansund.
• VID: Oslo, Sandvika.
• Nord universitet: Bodø, Namsos.
• Universitet i Innlandet: Elverum (deltid), Elverum (heltid), Kongsvinger, Tynset.
• Høgskolen i Østfold
• Drammen, UiØ
• Høgskulen på Vestlandet: Stord, Førde, Haugesund.
• Iniversitetet i Tromsø: Hammerfest, Harstad, Narvik.
• Oslomet: Kjeller.
• NTNU: Gjøvik.
• Universitet i Sør-Norge: Hallingdal (deltid).
• Universitetet i Agder: Kristiansand.

I oversikten under ser du hvilke steder som hadde poengkrav i 2024. 

Regjeringen: Flere studieplasser er opp til studiestedene å starte

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) skriver i en e-post til Sykepleien at nær 5500 studenter startet på sykepleierutdanningen i fjor høst, det høyeste tallet noensinne.

– Nesten 900 av disse ble tatt opp uten karakterkrav. Det viser at regjeringens grep både var nødvendig og har hatt stor effekt. Så skal vi selvsagt jobbe for høy kvalitet i studiene slik at alle som uteksamineres er godt forberedt på jobben som venter dem. 

– Har regjeringen planer om å øke antall studieplasser?

– Det er opp til studiestedene å prioritere studieplasser på de enkelte utdanningene. Vi har vært tydelige på at helseutdanninger skal prioriteres, og det viktigste vi gjør nå, er å fortsette å fylle studieplassene, slik det ble gjort i fjor, og ikke la studieplasser stå tomme. 

Hun sier også at regjeringen har tillit til at studiestedene planlegger sine utdanningstilbud i forhold til samfunnets behov. 

– Det kan også bli aktuelt å flytte studieplasser i sykepleie, dersom det er studier som over år ikke tar opp studenter tilsvarende de studieplassene de har fått finansiering for, skriver Aasland.