Døden skal ikke måles i tid og penger

Se for deg at du får beskjed om at du skal dø. Du skal forlate denne verden og alle du er glad i. Se for deg videre at du prøver å ta dette innover deg.

Du deler beskjeden med dine nærmeste og forsøker å forsone deg med det før du innvilges korttidsplass på en institusjon. «Korttidsplass» indikerer at du ikke skal være der lenge, for du skal jo uansett dø snart. Jo før, jo bedre for kommuneøkonomien.

Tenk at du selv skal dø

Før du kommer til korttidsplassen, hvor du forresten må være forberedt på å møte pasienter med helt andre utfordringer enn deg selv, så tilbys du imidlertid ambulerende palliativ sykepleie hjemme.

De som skal utføre denne sykepleien i livets siste fase, rammes for øvrig også av budsjettnedskjæringene som pågår. De har flere pasienter enn før samt et strammere budsjett enn noensinne, så regn ikke med at de har tid til overs.

Hvordan politikerne våre forestiller seg at kvaliteten på denne omsorgen noensinne skal kunne kompensere for det enestående tilbudet Hospice Stabekk representerer, er en gåte.

Det er en påkjenning

Hospice Stabekk har åpenbart liten egenerfaring med å ha et alvorlig sykt familiemedlem som trenger døgnkontinuerlig oppfølging og ivaretakelse på et nivå som krever både fagkunnskap og en god del psykologisk innsikt. For ikke å snakke om tid.

Når tiden renner ut fordi du skal dø, så er også tiden alt du har.

Det sier seg selv at mer faller på de pårørende når et døgnbemannet hospice skal byttes ut med hjemmetjeneste.

Forskning viser at ventesorg kan være depresjonsutløsende både for pasient og pårørende. Mange har alle intensjoner om å la «sine» dø hjemme, men å se en du er glad i være så syk, er en påkjenning ikke alle kan forventes å bære. Du vet ikke hvordan du reagerer før du er der selv.

Pårørende kan i ytterste konsekvens risikere å utgjøre en tilleggsbelastning for den som er syk.

Eksistensielle spørsmål

Da moren min – 60 år gammel – brått ble dødssyk, kom vi til et paradigmeskifte i livet. Faren min tålte ikke ventesorgen. Han valgte å avslutte livet sitt selv.

Uten Hospice Stabekk vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Mamma fikk en verdig slutt på livet takket være dette stedet. Slikt kan ikke måles i kostnadseffektivitet, og jeg kan ikke få fullrost de ansatte og frivillige nok. De viste en utrettelig omsorg for hun som lå der og var redd.

I retroperspektiv vil jeg si at tiden de ansatte investerte i, fremstår som den viktigste faktoren for at prosessen tross alt ble fredelig.

Kom ikke og fortell meg at kompetansen deres vil komme til sin rett under forringede forhold. De som arbeider ved Hospice Stabekk, må få lov til å dedikere seg til denne uvurderlige jobben under de omstendigheter som kreves for at tilbudet ivaretas slik det står i dag.

Verken de, de døende eller vi pårørende skal måtte nøye oss med mindre. En verdig død skal ikke måtte vike for noe.

Forslaget om avvikling av Hospice Stabekk rammer annerledes enn noen av de andre forslagene i kommunebudsjettet fordi det omhandler eksistensielle spørsmål. Det dreier seg om noe ufravikelig: Døden skal ikke måles i tid og penger.

Innlegget ble først publisert av Budstikka.