Takk for pleie og omsorg i verdensklasse

Anne Amdam gikk bort fredag kveld, 24. februar. Innlegget ble først publisert i Budstikka etter ønske fra hennes nærmeste pårørende. Familien har gitt tillatelse til publisering i Sykepleien.

Etter å ha jobbet i helsevesenet i over 40 år ble jeg rammet av en alvorlig kreftsvulst i hjernen i slutten av september. Det er bittert og urettferdig. Min mann og jeg var på ferie i Kroatia da jeg merket at kroppen min ikke virket som den skulle.

Plutselig klarte jeg ikke å svømme lenger. Jeg var trøtt og sliten. Etter å ha fått påvist en stor svulst på hjernen på sykehuset i Kroatia ble jeg sendt hjem med ambulansefly.

Planen ble endret

Beskjeden jeg fikk der, var at jeg skulle rett til nevrokirurgen på Rikshospitalet for å sjekke hva slags svulst det var. På veien ble dette endret, og jeg ble sendt til Bærum sykehus.

Der ble jeg liggende i to uker. Jeg fikk dårlig pleie og omsorg. Mine pårørende fant piller i sengen som jeg ikke hadde klart å ta, for å nevne noe.

Vi fikk lite informasjon fra legen

Jeg ble dårligere og dårligere for hver time som gikk, men ingenting skjedde. Vi fikk lite informasjon fra legen. Det virket ikke som om han visste noe. Han henviste bare til legene på Rikshospitalet.

Først etter to uker kom jeg dit, og da ble det endelig tatt biopsi. Da hadde jeg blitt så syk at jeg havnet på intensivavdelingen, og det var minutter før livet mitt endte der.

Jeg klarte aldri å reise meg igjen etter dette. Jeg ble lam i hele venstre side, og det ble gitt cellegiftbehandling før de visste hva slags svulst det var snakk om. Det var eneste sjansen min for å overleve.

Cellegift og stråling

Nå fem måneder senere ligger jeg fortsatt i sengen, men med langt hyggeligere vegger og personale rundt meg. Jeg har ikke vært hjemme siden før jeg reiste til Kroatia på ferie. Med unntak av tre timer på julaften.

Jeg har vært gjennom fem cellegiftbehandlinger og ti strålebehandlinger på Radiumhospitalet. Ingen vet hvor lenge jeg skal få leve. Jeg ble veldig syk av cellegiften, men strålingen har jeg tålt bedre.

Profesjonelle i både omsorg, stell og pleie

Jeg var heldig som fikk plass på Hospice Stabekk, og her har jeg bodd mellom innleggelsene på Radiumhospitalet. Her opplever jeg profesjonalitet i alle ledd. De er profesjonelle i både omsorg, stell og pleie. De vet ikke hva godt de kan gjøre for meg.

De tar også veldig godt vare på de pårørende. Min mann og jeg opplever meg oppgradert til VIP-pasient. Det er et eget rom i tilknytning til rommet mitt, hvor både min mann og to av mine beste venninner har overnattet når jeg har vært redd.

De gjør livet lettere å leve

Jeg opplever at de ansatte har god tid uansett hvor travelt de måtte ha det. De takker hverandre når de hjelper hverandre, og jeg merker at det er et svært godt miljø her. Jeg får tilsyn til alle døgnets tider. Legen er på huset hver dag, og de ansatte kommer raskt når jeg ringer på. De gir meg klemmer, gode ord og passer på de pårørende.

Det er tøft å være syk som meg, og de fantastiske menneskene som jobber her, gjør livet lettere å leve. Takk til Hospice Stabekk og Bærum kommune for hver dag jeg får være her.