fbpx Allmennsykepleiere skal ikke være en skjult skatt Hopp til hovedinnhold

Allmennsykepleiere skal ikke være en skjult skatt

Bildet viser Mari-Ann Benonisen, Ann Tove Johansen og Anne Merete Siri

Økte krav og en aldrende befolkning tvinger helsevesenet til omstilling. For at vi skal klare å møte fremtidens behov, må AKS-sykepleiernes kompetanse bli mer synlig.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

Helsevesenet står overfor store utfordringer på grunn av en aldrende befolkning og færre yrkesaktive. Det vises særlig i distriktskommuner der demografiske endringer skaper økt press på knappe ressurser. Og den økende levealderen fører til flere pasienter med sammensatte og komplekse tilstander, noe som krever økt kompetanse i helsetjenesten.

Allmennsykepleiere (AKS-sykepleiere) har en generell kompetanse som er helt avgjørende både i kommunesektoren og i helseforetakene. Kompetansen deres er lite synlig, selv om den spiller en uvurderlig rolle i møte med dagens behov i helsevesenet. AKS-sykepleierne har en breddekompetanse som gjør dem i stand til å gi likeverdige og trygge tjenester til pasienter med komplekse og sammensatte helsetilstander i hele landet.

Må satse på egne ansatte

Kommuner og helseforetak må derfor tilrettelegge for at ansatte får videreutvikle sin kompetanse for å imøtekomme behovet som etterspørres. Det er viktig at ledere i helseforetak og politikere forstår betydningen av AKS-sykepleieres kompetanse og støtter tiltak som synliggjør og styrker denne. 

I dag mangler vi mer enn 4000 sykepleiere. Kommunene og helseforetak bruker milliarder på å leie inn vikarer. I 2023 nådde utgiftene til innleide sykepleiere fra vikarbyråer rekordhøye nivåer.

Vi mener at virksomhetsledere må satse på egne ansatte og ikke bruke skattebetalernes penger på dyre vikarbyråer. Helsedirektoratet har en tilskuddsordning der kommuner og andre kan søke lønnstilskudd for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS-sykepleiere). Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere kommuner til kompetanseoppbygging gjennom å videreutdanne sykepleiere for å ivareta behovene i helse- og omsorgstjenesten.

Må anerkjenne masterkompetanse

I dag er det flere AKS-sykepleiere som har tatt utdanningen, men arbeidsoppgavene har ikke endret seg i takt med den økte kompetansen. De aller fleste kommuner tilbyr heller ikke masterlønn til disse sykepleierne. Det er kun et fåtall kommuner som benytter masterkoden i lønnsfastsettelsen. Bardu er én av få kommuner som anerkjenner masterkompetansen i form av lønn. 

Samhandlingsreformen har ført til at flere pasienter får omsorg og behandling i sine kommuner. Det er opprettet kommunal akutt døgnenhet (KAD-senger) i de aller fleste kommunene. Sykepleiere i primærhelsetjenesten har dermed fått nye oppgaver og et større ansvarsområde. 

Hanne Lykkedrag i Balsfjord kommune er sykepleier med masterutdanning. Hun står bak forskningsrapporten «Innføring av KAD i sykehjem i distriktskommuner». Rapporten konkluderer med at sykepleierne erfarte at innføring av KAD har gitt sykepleierne et større ansvarsområde og flere arbeidsoppgaver. Dette vil nok være gjeldende i andre kommuner enn kun kommunene i Troms og Finnmark. 

Videre kommer det frem i rapporten at sykepleiere som jobber i distriktskommuner, ofte opplever store, komplekse ansvarsområder. De trenger kompetanse og ferdigheter på mange fagfelt samt lokalkunnskap om kommunens systemer, tjenester, infrastruktur og transportlogistikk. 

AKS-sykepleiere ser helheten

Kompetansen til AKS-sykepleiere vil derfor være en viktig del av fremtidens helse- og omsorgstjeneste. En AKS-sykepleier er utdannet til å se helheten hos pasienten og ivareta pårørende. De har god systemforståelse og fungerer som veileder og støtte for andre kolleger.

Helsedirektoratet er klar på at kommunene må ha en strategisk kompetanseplanlegging for å kunne sikre riktig kompetanse i fremtiden. AKS-sykepleiere må legges inn i disse planene. 

Trange økonomiske tider gjør at utdanningstilbud legges ned. I inneværende år er det kun fem utdanningsinstitusjoner som tilbyr AKS-utdanningen i Norge. Et positivt tiltak er Lovisenberg diakonale høgskole, som nå tilbyr en desentralisert AKS-utdanning i samarbeid med flere studiesentre. I Nord-Norge er det hele 22 AKS-studenter som deltar på dette studiet. Uten samarbeidet med Lovisenberg hadde det ikke vært noe tilbud nord for Molde. Vi håper at det innføres flere og nye AKS-utdanninger til neste år. 

For å møte morgendagens helse og omsorg må det tilrettelegges for økt kompetanse. Tiden er over der ansatte selv betaler for utdanning som er nødvendig for kommunene og helseforetak. Derfor må politikere og ledere gå sammen slik at livsviktig kompetanse forankres godt i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. 

AKS-sykepleiere skal ikke være en skjult skatt. Den kompetansen skal skinne i hver kommune og i ethvert helseforetak. 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse