– Spesialistgodkjenning betyr ingenting i praksis

Det er ti år siden de første avanserte geriatriske sykepleiere (AGS) tok eksamen etter endt masterutdanning. De var forløperne til dagens avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS). 

I 2021 fikk de også spesialistgodkjenning, og alle gledet seg over det. 

– Denne gruppen spesialister i sykepleie, sykepleiere med særlig selvstendig ansvar, skal bidra til at Norge sikrer kapasitet, kompetanse og kvalitet i helsetjenesten over hele landet, sa forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien den gang.

 «Spesialist-light»

Per i dag er AKS den eneste masterutdanningen som har spesialistgodkjenning blant sykepleiere. Fra før av er det kun leger, tannleger og psykologer blant helsearbeidere som kan kalle seg spesialister hvis de har tatt et spesialistløp over totalt ti år inkludert grunnutdanningen.

– Hva betyr egentlig en spesialistgodkjenning for AKS-sykepleierne i praksis?

– Per i dag, ingenting. Det har ikke noe å si lønnsmessig eller oppgave- og ansvarsmessig i forhold til andre masterutdanninger, sier Liv Heidi Brattås Remo, direktør for avdeling for kompetanse hos Helsedirektoratet. 

– Profesjonsgrupper med spesialistutdanning har kommentert at spesialistgodkjenningen for AKS er en «spesialist-light», så da kan man spørre seg om dette er noe sykepleierne ønsker. Er det ikke da bedre med en spesialistgodkjenning som er på nivå med de andre spesialistgodkjenningene, spør hun.

– Hvorfor har ikke alle masterutdanninger for sykepleiere spesialistgodkjenning?

– I utgangspunktet er det mer en diskusjon om hvorfor en master skal ha det. Står ikke en mastergrad trygt nok på egne ben? Hva innebærer da dagens spesialistgodkjenning utover det å ha en mastergrad, spør Remo og minner om at begrunnelsen i sin tid var at det ville virke rekrutterende for sykepleiere å få mulighet til å få en spesialistgodkjenning.

– Men jeg mener den godkjenningen må komme etter et reelt spesialistløp og ikke som en konsekvens av at du har tatt en mastergrad, sier hun.

Endring på gang

Snart blir det klart om Helse- og omsorgsdepartementet vil støtte kravet om spesialistgodkjenning for ABIOK-utdanningene også, altså for masterutdanningene til anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleiere.

– Det blir ingen overraskelse hvis de sier ja, sier Remo.

I så fall skal hun og kollegene hennes se på hvilke endringer de må gjøre med utdanningsløpet for alle disse, inkludert AKS, og komme med en anbefaling. De er allerede i gang med å utrede profesjonsnøytrale takster og mulig oppgaveglidning.

– Når vil anbefalingen fra dere komme?

– Hvis vi får oppdraget, vil vi erfaringsmessig få cirka et halvt år på oss.

Ser for seg ti års-løp

– Jeg mener at hvis spesialistgodkjenningen skal fungere ordentlig, må sykepleierne gå et liknende spesialistløp som leger, tannleger og psykologer, sier Remo.

Det vil si ti år totalt: tre års grunnutdanning, to års master og cirka fem års ytterligere spesialisering.

– Hvordan skal det virke rekrutterende i en tid med sykepleiermangel å ha en like lang utdanning som en legespesialist?

– Verdens helseorganisasjon i Europa sier at når man har for få folk, må man sørge for mer kompetanse per hode. Sykepleierne i fremtiden må kunne mer fordi de vil ikke ha så mange kolleger og må jobbe mer selvstendig.

Avdelingsdirektøren legger til at de vil se på mulighetene for å bygge opp utdanningen litt og litt med modul-mastere. Da kan man ha bolker med 30 studiepoeng som går over ni måneder.

– Jeg har snakket med statsforvaltere og ledere rundt omkring som sier at det er krevende å la sykepleiere dra vekk for fire år om gangen for å studere. Da blir et modulsystem mer overkommelig, sier Remo.

– Ikke mini-leger, men maksisykepleiere

– Hvorfor kan de ikke like godt bli leger med en så lang utdanning?

– Fordi de tar en sykepleierutdanning. De blir ikke mini-leger, men maksisykepleiere. Hver sykepleier trenger mer bredde- og dybdekompetanse for å stå faglig tryggere i sin hverdag som sykepleiere og for å sikre en bærekraftig helsetjeneste i hele landet.

Da Liv Heidi Brattås Remo var helse- og omsorgssjef i Lier for noen år siden, forsøkte hun å øke lønna til sykepleierne, uten at det hadde ønsket effekt.

– Det hjalp på rekrutteringen, men vi klarte ikke å beholde, og de sluttet etter kort tid fordi de følte at de ikke hadde nok kompetanse til de krevende oppgavene i kommunehelsetjenesten.

– Hva vil den praktiske betydningen av en spesialistgodkjenning være hvis utdanningen er like lang som for de andre spesialistløpene i snitt?

– Jeg tror at for at sykepleierne skal være villige til å bruke tid på å bli spesialistgodkjente, så må det medføre utvidede rettigheter til yrkesutøvelsen når de har blitt spesialister. Samtidig tenker jeg at dette er en klinisk karrierevei for å beholde sykepleierne pasientnært, og et alternativ til for eksempel en akademisk karrierevei i et PhD-løp eller en lederkarriere.

Fremtidens AKS-sykepleiere

– Hvordan ser du for deg at AKS-sykepleierne vil jobbe om ti-tjue år?

– At de blant annet vil kunne ha en naturlig plass i en teambasert fastlegeordning og i selvstendige kommunale sykepleieteam. Med AKS-sykepleiere ute i distriktene og nye teknologiske hjelpemidler vil de kunne ha kontakt med en mer sentralt plassert lege, og tydeligere formidle viktig pasientinformasjon da de har en høy faglig observasjons- og vurderingskompetanse.

– Og på sykehusene?

– På sengepostene vil de kunne ha en klinisk karrierestige som vil kunne virke rekrutterende og stabiliserende der. I både sykehus og kommunehelsetjenesten er det også naturlig at AKS-sykepleierne med sin breddekompetanse vil få en viktig veilederrolle overfor både nyutdannede kollegaer og sykepleierstudenter i bachelorutdanning som er ute i praksis. Jeg mener også at de har en helt naturlig og viktig rolle inn i legevaktene.

Remo presiserer at hun her snakker om AKS-sykepleiere som har en masterutdanning slik den er i dag.

NSF er uenig

Leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, sier de registrerer Remos synspunkter.

Men NSF mener innføring av spesialistgodkjenning er viktig med tanke på beredskap, fordi da er en nasjonal oversikt over spesialsykepleiere av kritisk betydning.

– Vi ønsker at den allerede formaliserte spesialistgodkjenningen for sykepleiere også skal gjelde for jordmor, anestesi-, intensiv-, operasjon-, barn- og kreftsykepleier, samt helsesykepleier og sykepleier med master i psykisk helse, rus og avhengighetslidelser, sier Larsen.

Hun påpeker at synet til NSF også er helt i tråd med forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus på Stortinget om behovet for å innføre spesialistgodkjenning på bakgrunn av mastergradsløp.

– Vi skal nå samarbeide med sittende regjering ved Helse- og omsorgsdepartementet om det videre løpet, og i neste steg Helsedirektoratet, sier forbundslederen.