Verdensdagen for psykisk helse: – Å se hverandre og sette av tid er livreddende
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om fellesskapets verdi og viktigheten av å bekjempe ensomhet og utenforskap.
I dag brukte jeg rundt åtte minutter på å gå til jobb. Det var åtte minutter fylt av observasjoner – først av en massiv hund og så eieren: en svært tynn mann, uten tenner og i skitne klær, som ikke møtte blikket mitt. En eldre dame sto ved et butikkvindu, snakket lavt – kanskje til seg selv – eller til sitt eget speilbilde.
Åtte minutter sammen med mennesker som unngår blikkontakt. Rastløse, på vei til noe. Når vi må vente på grønt lys sammen, tar de fleste frem mobilene sine.
Åtte minutter uten å møte ett eneste blikk. Åtte minutter hvor jeg kjente meg litt utilpass.
Mange faller utenfor
Det som gir mening i menneskers liv, er relasjoner: å bli sett, være en del av fellesskapet og bidra til noe positivt. Utenforskap handler om mangel på sosial tilknytning, om individer eller grupper som står utenfor. Ensomhet er opplevelsen av å savne nettopp dette fellesskapet. Det kan ramme hvem som helst – også toppledere.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om fellesskapets verdi og viktigheten av å bekjempe ensomhet og utenforskap.
Appellen for dagen er klar: Vi må snakke mer sammen. #gi8minutter.
Vi er heldige som har et arbeid å gå til og dager fylt av store og små oppgaver. Noen som hilser oss velkommen – eller som sekretæren min, som i går kveld klokken 20 strengt ba meg om å gå hjem fordi hun gikk tilfeldigvis forbi gata og så lys på kontoret mitt. Vi er heldige.
Men mange faller utenfor, både som individer og som grupper. Utenfor arbeidslivet. Utenfor i skolegården. Utenfor det som regnes som «normalt». Utenforskap koster samfunnet milliarder hvert år og påvirker mennesker i alle livsfaser. Over 70 000 i aldersgruppen 20–30 år står utenfor skole og jobb, og tallet på unge uføre har doblet seg de siste ti årene. Hovedårsaken er psykisk helseproblematikk.
Stor fallhøyde for helsepersonell
Undersøkelsen Ung 2024 viser at ungdom i dag føler uro for fremtiden. Kun 11 prosent er optimistiske. De bekymrer seg for økonomien, miljøet og verdens uro. Samtidig ønsker de å jobbe og leve smartere og har ofte høye krav til seg selv. Fallhøyden kan derfor være stor.
Også helsepersonell stiller store krav til seg selv, og arbeidsgiver og samfunn stiller om mulig enda flere krav. Fallhøyden kan være stor også der. I den siste tiårsperioden, fra 2010 til 2021, har sykepleiere ligget signifikant høyere enn andre med bachelorutdanning på statistikken ingen vil være høyest på – statistikken over selvmord. Kvinnelige sykepleiere hadde en selvmordsrate de siste ti årene på 9,6, mens andre med bachelorutdanning hadde en rate på 6,9.
Når relasjonsarbeid utføres godt, kan det gi glede og senke stress, men under manglende ressurser skaper det risiko for motsatte effekter: depresjon, angst og utbrenthet.
Utenforskap er farlig
693 mennesker tok sitt eget liv i fjor. 363 overdosedødsfall – det høyeste antallet siden 2001. Hver av disse tallene representerer et navn og deres familie med sorg og savn. Tallene er «toppen av isfjellet». Rundt 1 av 20 av oss opplever selvmordstanker i løpet av livet. Jeg er en av dem.
«Du er ikke til bry når du bryr deg», sier LEVE, organisasjonen for etterlatte ved selvmord. Samtaler om selvmordstanker er ikke farlige. De kan tvert imot redde liv. De fleste som vurderer selvmord, ønsker egentlig en endring, ikke nødvendigvis å dø, men å finne en måte å leve videre på som en del av fellesskapet.
Utenforskap er farlig. Ikke bare for enkeltmennesker, men for hele samfunnet. Det kan skape mistillit mellom folk og store sosiale forskjeller i helse. Vi hører om todelt helsetjeneste, men også om økende gjengkriminalitet, vold og radikalisering.
Møt blikk, og våg å se etter
Hvordan kan vi bruke åtte minutter for å motvirke ensomhet og utenforskap? Åtte minutter som kan redde liv?
Filosofen K.E. Løgstrup skrev at «i menneskemøter holder vi en liten bit av den andres liv i våre hender». Inspirert av ham har sykepleieren og filosofen Kari Martinsen skrevet om sårbare møter og verdien av omsorg, empati og nærvær. Hun understreker den etiske fordringen – ansvaret vi har når vi møter et annet menneske: å møte dem med respekt og ydmykhet.
De fleste av oss ønsker at noen skal søke blikket vårt, å kjenne at noen bryr seg om oss. Vi må øve oss litt hver dag på å være oppmerksomme – ta den kaffekoppen på hjemmebesøk, ha samtalen på sengekanten, i fengselscella, på brukerrommet – eller i samtale med kollegaer og pasienter og deres pårørende.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at «sosial støtte kan redde liv, særlig i urolige tider. Vi har alle et ansvar for å skape plass».
Mitt budskap til dere i dag er: Møt blikk, og våg å se etter. Gi åtte minutter.
0 Kommentarer