Det er mange veier frem til en god psykisk helse

De fleste innbyggere i Norge har god helse og høy livskvalitet. Men forskjellene i forventet levealder varierer så mye som 14 år mellom ulike grupper. Det krever tyngre innsats for utjevning av forskjeller, også når det kommer til psykiske plager og lidelser. Alle skal ha muligheter til å leve gode liv uavhengig av bakgrunn.

Forebygge, ikke bare behandle

Utbygging av helsetjenestene blir ofte pekt på som løsningen på økte psykiske plager. Det er regjeringen i gang med, men vi må våge å også tenke bredere enn dette.

Vi trenger gode og lett tilgjengelige lavterskeltilbud som kan møte økningen i de som trenger hjelp, men vi må gjøre mer enn å forsøke å behandle oss ut av situasjonen. Vi må bli bedre på å forebygge og styrke folks evne til å håndtere ting som kan være vanskelig.

Det krever at vi jobber bredt, i flere sektorer og på flere nivåer. Her spiller også sykepleierne en viktig rolle, for eksempel gjennom skolehelsetjenesten, foreldreveiledning i barseltid og aktivitetstiltak for eldre for å nevne noe.

ABC for god psykisk helse

Gjennom mange år har vi hatt vellykkede kampanjer om levevaner og fysisk helse. I dag vet de fleste at det er skadelig å røyke, sunt å mosjonere og bra for helsa å spise frukt og grønt.

Det er behov for å øke folks kunnskap om lignende råd for psykisk helse. Råd der økt livskvalitet og robusthet mot psykiske plager er resultatet. Og den gode nyheten er at forskningsbaserte, enkle råd finnes allerede: Gjør noe aktivt, gjør noe meningsfylt og gjør noe sammen med andre.

Det er dette vi kaller ABC-metoden for god psykisk folkehelse. Det handler om ting som å ta en tur i skogen i stedet for å bli sittende hjemme i egne tanker, eller å ha en aktivitet som motiverer deg og som du oppfatter som meningsfull.

Sammen må vi gjøre rådene bedre kjent. Dialogen og samtalene sykepleiere har med pasienter, er et godt sted for å formidle førstehåndsinformasjon og øke folks helsekompetansen om de tre viktige rådene.

Ensomhet og eldre

Tirsdag 10. oktober markerte vi verdensdagen for psykisk helse med tusenvis av arrangementer over hele landet. Med emneknaggen #lagplass handlet årets kampanje om tilhørighet og oppfordret til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende.

Det å lage plass for hverandre er viktig overalt, men kanskje særlig viktig hos de eldste blant oss. Mange eldre lever alene, og som alle vet blir vi mange flere eldre fremover som med enkle tilpasninger også kan leve gode og mer aktive liv slik mange gjør. Å invitere hverandre med på aktiviteter og sosiale arenaer har ofte ikke så store kostnader, men kommer med en stor fortjeneste. Vi er alle potensielle bærere av løsninger på andres ensomhet.

Nettopp derfor er ABC-kampanjen så viktig. Vi har det i oss å øke hverandres livskvalitet.

Ensomhet og sosial ulikhet er et samfunnsproblem i Norge, og Frivillighet Norge har laget en veileder som viser hvordan organisasjoner og andre kan arbeide for å inkludere flere. Denne tror jeg er aktuell for svært mange av oss.

Tør vi å snakke om behovet for fellesskap og ta vekk tabuet rundt ensomhet, skaper vi en forutsetning for å gjøre noe med det. Alle mennesker har grunnleggende sosiale behov. Dette må gjenspeiles mye bedre i alle stadier av livet, særlig for eldre.

Færre psykiske plager blant unge

Flere unge opplever psykiske plager og lidelser, særlig etter pandemien. Det er mye av grunnen til at regjeringen i juni la frem en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse. Et av målene i planen er å redusere psykiske plager hos barn og unge. Det er særlig lønnsomt fordi forebygging fremfor reparering har ofte større effekt, gir færre plager og er billigere og bedre for oss alle.

Samtidig mangler vi god nok kunnskap om hvorfor det er slik. Vi har derfor bedt fagmiljøene gå gjennom utviklingen i undersøkelsene Ungdata og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for å finne flere svar.

Uavhengig av om det skyldes økt bruk av sosiale medier, manglende verktøy for å håndtere press og krav, eller at flere får barn i høyere alder, så trenger vi mer kunnskap for å sette inn mer målrettede tiltak.

Barn og unge som tåler motgang

Jeg startet dette innlegget med å si at vi må bli bedre på å forebygge. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal slutte å behandle.

Selv om det er vår plikt å ruste barn og unge for hverdagene som kommer, må vi samtidig sørge for å hjelpe dem når livet blir for vanskelig.

Omkring halvparten av psykiske lidelser debuterer i løpet av barne- og ungdomsalder. Derfor er det helt avgjørende å komme tidlig til og da særlig med strukturer og aktiviteter som øker robusthet og evne til å mestre ting som naturlig nok er krevende. Personer med gode sosiale relasjoner tåler mer motgang. Slik også trygge voksenpersoner og en givende skolegang gir økte ressurser til å håndtere utfordringer som kommer uten at det gir psykiske plager eller lidelser.

Derfor må vi tenke bredere og helhetlig hvis vi skal lykkes med å redusere psykiske plager og lidelser. Og vi kan alle bidra med vårt for å forebygge bedre. Kanskje en av vår tids aller viktigste samfunnsoppdrag som vi må løse i fellesskap.