fbpx – Ingen skal måtte stå alene og finne seg i rasisme på arbeidsplassen Hopp til hovedinnhold

– Ingen skal måtte stå alene og finne seg i rasisme på arbeidsplassen

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

En pasient er for første gang dømt for rasisme mot sykepleiere. – Et klart signal, mener forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund.

– Dommen sender et klart signal til både arbeidstakere, ledere og pasienter om at rasisme, hatefulle ytringer og trakassering ikke bare er uakseptabelt, men også straffbart. Alle arbeidstakere har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og ingen skal utsettes for rasisme og diskriminering, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. 

Hun peker på at mange sykepleiere med minoritetsbakgrunn dessverre utsettes for rasisme. 

Pasienten er dømt etter straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen.

Likestillings- og arbeidsmiljøloven er også viktige verktøy

Larsen mener at likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven er aktuelle verktøy for å forebygge rasisme, diskriminering og trakassering. Sykepleiere er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for vold, trusler og trakassering – dette er emosjonelle risikofaktorer i «relasjonelt arbeid».

Forskning viser at arbeidstakere som står ovenfor høye emosjonelle belastninger har en økt risiko for helseplager og sykefravær, påpeker Larsen. 

I en ny undersøkelse, som Sintef har gjennomført for Unio, kom det frem at få arbeidsplasser inkluderer emosjonell belastning i det systematiske HMS-arbeidet sitt. 

– Så her har vi en jobb å gjøre, sier Larsen.

Ifølge NSF-lederen skal alle norske virksomheter, uavhengig av størrelse, jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette er en del av aktivitets- og redegjørelsesplikten, som arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre i samarbeid med tillitsvalgte. 

Plikt til å rapportere trakassering

Forbundslederen er opptatt av at arbeidsgiver kartlegger, risikovurderer og iverksetter tiltak for å forebygge, etablere systemer for å håndtere og følge opp. 

Ansatte har plikt til å sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. 

– Ingen skal måtte stå alene og finne seg i rasisme på arbeidsplassen, heller ikke i helsesektoren, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Faggruppe jobber med strategien

– Dette er en viktig dom og det sender et viktig signal til alle ledere i helsetjenestene og særlig til sykepleieledere, mener Ragnhild Storstein Spilker, sykepleier og leder av faggruppen for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.

Spilker mener også at det er på høy tid at dette har blitt prøvet i retten og at det kom en dom.

– Vi vet jo både fra undersøkelsen som Sykepleien gjennomførte i 2020, fra forskning og fra mange medlemmer i Norsk Sykepleierforbund at denne saken ikke er enestående og at det er mange sykepleiere og andre helsepersonell som opplever rasisme og hatefulle ytringer og diskriminering på jobb.

Gjelder også kolleger og ledere

Hun sier det dessverre ikke bare gjelder fra pasienter eller pårørende, men også noen ganger fra kollegaer eller ledere.

– Det er derfor viktig at dette tas på høyeste alvor i helsetjenestene og i utdanningene, sier Spilker. 

NSFs Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie jobber videre med dette. Sammen med hele NSF i oppfølgingen av landsmøtesak 15 fra fjorårets landsmøte, som går ut på at NSF skal utvikle en strategi som «styrker mangfold, inkludering og representasjon og vern mot rasisme, trakassering og negativ diskriminering i alle deler av organisasjonen, sykepleierutdanningen og helse- og omsorgstjenesten».

Så mange innvandrere er sykepleiere

Ifølge Statistisk sentralbyrås tall har andelen innvandrere blant sykepleiere og spesialsykepleiere økt fra rundt ti prosent i 2015 til nærmere tolv prosent i 2022. 

I 2015 var det knapt 10 000 sykepleiere med innvandrerbakgrunn og i 2022 har det økt til over 13 000.

SSBs definisjon på innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. 

Tall på norskfødte med innvandrerforeldre er ikke publisert av SSB.

SSB-tallene er mangelfulle fordi de som jobber i privat sektor ikke er med i tallgrunnlaget. 

Se graf under.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

E.O

Sykepleier
1 måned 3 uker siden

På min tidligere arbeidsplass ble de rasistiske holdningene dessverre rettet mot pasienter fra "feil" type kulturer. Dette var en arbeidsplass preget av ekstremt dårlig arbeidsmiljø, en kronisk mobbeproblematikk fra enkelte kollegaer, med medfølgende høy turnover og dårlig rekruttering, svak ledelse, samt, som sagt, dårlige holdninger ovenfor en del pasienter, inkludert rasistiske holdninger. Men også andre utsatte eller sårbare pasienter, som f.eks. psykisk syke, pasienter med rusproblemer eller kronisk syke m.fl. ble stigmatiserte og dårlig behandlet. Jeg forsøkte å varsle om det jeg observerte til ledelsen, men dette førte bare til at jeg ble gjenstand for mobbing. Jeg varslet så om dårlig arbeidsmiljø/mobbing, men ble møtt med samme forslag til løsning som samtlige mobbeoffer før meg på mitt arbeidssted: ingen konsekvenser for mobberne, mens jeg ble tilbudt nytt arbeidssted. Dette føltes ikke etisk riktig, samt at det ville ikke hjelpe pasientene jeg innledningsvis varslet på grunn av. Da ble situasjonen snudd på hode, og nå var det plutselig jeg som var problemet. En av grunnene til at sjefen min opptrådde som hun gjorde var at hun var den nyeste i en lang rekke avdelingsledere som hadde kommet og gått med høy turnover, de også, pga den samme mobbeproblematikken som vi vanlige ansatte ble utsatt for. Det virket som det var viktigere for sjefen å handle strategisk og å holde seg inne med den harde kjernen, enn å opptre etisk og moralsk korrekt. Da jeg opprinnelig varslet hadde jeg ingenting i personalmappen min, og til tross for at jeg senere hadde vært sykemeldt, begynte det plutselig å samle seg opp mye negativt rundt mitt arbeidsforhold...selv om jeg ikke var en eneste dag på jobb. Jeg ble innkalt til et møte og forelagt et skriv "signert av alle", men uten noen faktiske navn, hvor det ble listet opp alle grunnene til at jeg burde slutte. Det så ut som det var skrevet av jentene i Mean Girls, og det stod absolutt ingen faglig relevante årsaker på den lista. Istedet var det årsaker a la typen "Ingen liker deg". Etter å ha vært sykemeldt i et år mens min sjef forsøkte alt for å presse meg ut, inkludert å holde igjen lønn ved å "glemme" å sende inn mine tillegg, og å forfalske et dokument for å søke om ett års ulønnet permisjon på mine vegner, var jeg tilslutt så ekstremt nedpsyket og traumatisert at jeg takket ja da NAV tilbød uføretrygd. Selv om den arbeidsplassen omtrent ødela psyken min, er det pasientene jeg tenker mest på. Jeg lurer ofte på hvor mye nedverdigelse de må finne seg i, bare for å få helsehjelpen de behøver.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse