Vi har sykepleiere vi kan være stolte av

I Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund får vi tilsendt ulike problemstillinger som sykepleiere står i. De aktuelle sakene har svært ulikt innhold. Vi mottar spørsmål om sykepleiere kan gå i demonstrasjonstog og om overvåkning av pasienter i hjemmene er etisk forsvarlig. Andre igjen beretter om en travelhet som er helsefarlig. Liten tid til den dårlige pasienten er en kjent problematikk, for å nevne noe.

Disse beretningene gir oss en betydelig innsikt i den krevende hverdagen svært mange sykepleiere opplever, og ikke minst er det lett å få øye på helsetjenester som ikke holder mål. Det er så mye som kunne vært bedre, men heldigvis er det også mange gode fortellinger.

Krevende dager for pasient og familie

I etikken er vi opptatt av hva som er gode handlinger, hvilke beslutninger som er etisk forsvarlige, og at vi møter alle med den respekt som er hver enkelt verdig. Filosofene har utarbeidet ulike etiske modeller som er til hjelp i refleksjon over etiske dilemmaer. Alle mennesker vet noe om hva som fremmer det gode ved livet.

Denne fortellingen er fra noen måneder tilbake i tid. Det er vår, men ute er det grått og trist tross den fine årstiden som er i anmarsj. Jeg kom plutselig til å tenke på min gode venninne, så jeg finner min mobil og tar kontakt.

Min venninne forteller at hennes far, som er passert 80 år, har blitt alvorlig syk. Han ble innlagt på St. Olavs hospital før påske, men de fant ikke årsaken til hans dårlige allmenntilstand og omfattende smerteproblematikk. Han ble sendt hjem. Påsken sto for døren, og kapasiteten var deretter. Det ble noen krevende dager for pasienten og hans kone.

Imponert over sykepleierens rolle

Påsken var over, og videre utredninger sto på programmet ved kreftavdelingen på St. Olavs hospital. Etter mange røntgenbilder og utallige prøver var dessverre resultatet nedslående. Beskjeden de mottok fra visittgående lege, var alvorlig kreft med spredning. Pasienten kunne ikke håpe på helbredelse, da det ikke var mulig å kurere kreften.

Etter samtaler både med kone og barn bestemte pasienten seg ganske omgående for ikke å motta kreftbehandling, noe hele familien støttet ham i. Behandlingen ble god smertelindring, stell og omsorg. Kreftsykepleierne var til stede. De tok ansvar for stell og pleie, lyttet, svarte på spørsmål og kunne administrere smertebehandling. Kompetansen var på plass.

Min venninne ble mektig imponert av kreftsykepleierens selvstendige rolle. Hele familien ble tatt godt hånd om. Pasienten fikk godt stell og tilfredsstillende smertebehandling, og det var en unisont god opplevelse å bli kjent med kunnskapsrike, nære og kloke leger og sykepleiere. Under legevisitten satte de seg ned, informerte, lyttet, og kreftsykepleieren forsterket pasientens stemme.

Vi vet hva som er god sykepleie

Så hvorfor deler jeg denne historien? Jo, fordi vi alle kan bli alvorlig syke en gang, og vi vet at en dag skal vi dø. De aller fleste av oss har pårørende som også har sine behov i møte med helsetjenestene. Hvert møte, hver legevisitt og hver undersøkelse skal være preget av nettopp det som står i våre yrkesetiske retningslinjer: «Sykepleieren bidrar til utforming og gjennomføring av faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie. Sykepleieren er personlig ansvarlig for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. Sykepleieren anvender de yrkesetiske retningslinjer i sitt arbeid og bidrar aktivt til etisk refleksjon.»

Vi som er sykepleiere, må ikke fire på kravene. Vi vet hva som er god sykepleie.

Sykepleie er et eget fag, og den kompetansen som må være på plass, er konkret. Den er oversiktlig og kan etterprøves. I våre yrkesetiske retningslinjer er det klart definert: «Sykepleieren har ansvar for å yte omsorgsfull sykepleie og lindre lidelse. Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg og understøtter menneskets ressurser, mestring, håp og livsmot.»

Ved kreftavdelingen ved St. Olavs hospital var det nettopp det som var mulig. I familien som her er omtalt, er det ektefelle, barn og barnebarn som deltok helt til døden var et faktum. Her har alle mye godt å fortelle i etterkant. Selv om situasjonen er veldig krevende, er det en skattet verdi å følge sin nærmeste de siste dagene av livet. Her er det sykepleie vi kan være stolte av.

Innlegget ble først publisert av Trønder-Avisa.