fbpx – Takk til deg som utgjør en forskjell for kreftpasienter Hopp til hovedinnhold

Verdens kreftdag: – Takk til deg som utgjør en forskjell for kreftpasienter

Bildet viser en kvinne som holder armene i kors over hjertet som en gest for takknemlighet
BETYDNING: – Din innsats som frivillig betyr noe for andre. Det er som den berømte dråpen i havet og at den enkeltes innsats blir til noe mer, skriver Tanja Alme og Merete Kløvning på vegne av NSFs faggruppe for kreftsykepleie. Foto: Aleksandr Davydov / Mostphotos

– Verdens kreftdag markeres årlig den 4. februar. Denne dagen retter vi oppmerksomheten mot ulike temaer relatert til kreft, men også mot dem som setter andre mennesker foran seg selv, skriver NSFs faggruppe for kreftsykepleie.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Kreft er noe som berører alle, enten du rammes av en kreftsykdom selv, eller du er pårørende. Én av tre får en kreftdiagnose i løpet av livet. Heldigvis blir de aller fleste friske av sin kreftsykdom, og i dag regner en med at to av tre overlever kreft.

Så er det også slik at en del mennesker lever mange år med sin diagnose, og for noen av disse kan det oppstå senskader eller endringer som gjør at hverdagen ikke blir akkurat som før. Kreftrammede er dermed en mangfoldig gruppe, og mange kan trenge støtte og hjelp over lang tid.

Rett kompetanse på rett sted

Kreftsykepleiere arbeider både i kommune, helseforetak og andre områder der det er behov for vår spesifikke fagkompetanse. Som faggruppe er vi selvsagt svært opptatt av kvalitet og kompetanse i møte med pasienter og pårørende.

En kreftsykepleiers funksjons- og ansvarsområde omfatter forebygging, behandling, utredning, lindring og rehabilitering for pasienter. I tillegg kommer undervisning og veiledning, forsknings- og utviklingsarbeid, samt administrasjon av kreftsykepleierens fagområde.

Kreftsykepleiere har spesialisert kunnskap innen sykepleiens kjernekompetanseområder. Dette innebærer å utøve personsentrert og kunnskapsbasert sykepleie, samarbeide tverrfaglig, utvikle kunnskap til forbedring, ivareta pasientsikkerhet og å anvende informatikk.

Det er viktig for oss med rett kompetanse på rett sted og at kompetansen blir utnyttet på best mulig måte. Faggruppen for kreftsykepleiere mener det er helt avgjørende for å ivareta pasient og pårørende på en god måte.

Frivillighet er viktig

Så er det også slik at den offentlige helse- og omsorgstjenesten ikke klarer å dekke alle områder, eller alle behov til den som er syk.

2022 er frivillighetens år. Innsatsen til frivillige organisasjoner totalt tilsvarer hele 142 000 årsverk. Dette utgjør en formidabel innsats som vi som samfunn ikke kan klare oss uten. Frivilligheten jobber bredt og dekker mange ulike områder, og tilbud og tjenester rettet mot mennesker berørt av kreft utgjør en stor del av dette.

Vi kreftsykepleiere har virkelig sett hvor betydningsfullt og viktig det er med hjelp, støtte og tilbud fra ulike frivillige. Alt fra dem som står ved stråleavdelingen eller ved Vardesentrene og steker vaffelplater med et varmt smil til pasientforeninger og andre som drifter ulike tilbud og tjenester for dem som er berørt av kreft.

Frivillig arbeid kan være alt fra støtte- og mestringskurs til Treffpunkt og Hverdagshjelpen.

Likepersonsordningen har noe som vi kreftsykepleiere ofte ikke har til tross for vår faglige kompetanse. De har nemlig selv kjent hvor skoen trykker. De har, eller har hatt en kreftdiagnose, eller de har vært pårørende.

At likepersoner kan tilby samtaler med pasienter og pårørende, eller være tilgjengelig for en prat ved ulike informasjonsrom, er gull verdt.

Vi samarbeider med mange

Som kreftsykepleiere, har vi hatt glede av å samarbeide tett med pasientforeninger, brukerorganisasjoner og likepersoner ved mange anledninger. Vi utfyller hverandre, og tilbudet til den kreftrammede blir enda sterkere.

Vi arrangerer temakafeer, temakvelder og kurs både for pasienter, pårørende og arbeidsliv. Vi er sammen i dialog med mediene og bidrar med å sette kreft på dagsorden.

I fellesskap kan vi bidra til å gjøre hverdagen for mennesker berørt av kreft bedre. Vi tror også at dette samarbeide styrker vår kompetanse som kreftsykepleiere.

Det er nok litt ulikt hvordan kommuner og helseforetak forankrer samarbeidet med frivilligheten. Noen steder er det nedfelt i planverk, en har faste samarbeidsmøter og liknende. Andre steder blir det kanskje mer tilfeldig. Det mener vi er uheldig.

Samarbeid mellom det offentlige og frivillig innsats fra ulike organisasjoner er noe som bør forankres på øverste nivå. Det er nok potensial for å strukturere dette samarbeidet enda bedre enn det som er i dag.

Din innsats betyr noe

Vi kan undre oss over hva som er drivkraften til frivillige. Hvorfor velger mange å engasjere seg i ulike organisasjoner? Hvorfor melder både unge og gamle seg «til tjeneste» uten en krone i godtgjørelse? Vi tror det må være fordi en ser at det nytter.

Din innsats som frivillig betyr noe for andre. Det er som den berømte dråpen i havet og at den enkeltes innsats blir til noe mer. Og det er sosialt og kjekt, og kanskje kan du som engasjerer deg i frivillig arbeid også få nye venner på din vei.

Vi håper du får den anerkjennelsen du fortjener, og vi ser frem til videre samarbeid til det beste for vår pasientgruppe.

Som faggruppe for kreftsykepleiere, vil vi rette en stor takk til alle som gjør en innsats for fellesskapet. Hurra for deg som er frivillig og som er med å utgjøre en forskjell for dem som er berørt av kreft.

Les også:

Ny videreutdanning i likepersonsarbeid

bildet viser to menn på en benk
MANGE ULIKE LIKEPERSONER: – Det praktiseres mye ulik organisering rundt opplæring av likepersoner av forskjellige brukerorganisasjoner. Videreutdanningen er et forsøk på å samle og systematisere noe av dette arbeidet, sier dosent Frank Oterholt. (Illustrasjonsfoto: Oguzhan Dursun / Mostphotos)

Universitetet i Agder vil starte videreutdanning i likepersonsarbeid i Grimstad til høsten. Det blir deltid over ett år, og studiet vil være det første i sitt slag i Norge.

Flere lever med langvarig sykdom og kroniske lidelser.

– De har et liv i samarbeid med helsetjenestene, hvor de ikke alltid blir sett og tatt på alvor, til tross for mange fagre ord i offentlige utredninger og lovverk om brukermedvirkning, sier Frank Oterholt.

Han er dosent i helsevitenskap ved Universitetet i Agder og fagansvarlig for det planlagte studiet i likepersonsarbeid.

Vil løfte frem erfaringskunnskapen

– Denne videreutdanningen er et forsøk på å løfte frem erfaringskunnskapen i helsetjenesten, forklarer Oterholt, og fremholder at det er mange gode krefter som ønsker å fremme erfaringskunnskapen.

– Det praktiseres mye ulik organisering rundt opplæring av likepersoner av forskjellige brukerorganisasjoner. Videreutdanningen er et forsøk på å samle og systematisere noe av dette arbeidet, sier Oterholt.

bildet viser frank oterholt
BRED MÅLGRUPPE: – Dette skal være en tverrfaglig utdanning og vil passe for alle typer helsearbeidere, både i kommunal- og spesialisthelsetjenesten, sier dosent Frank Oterholt. Studiet henvender seg også til personer uten helsefaglig bakgrunn. Foto: Marianne Otterdal Jensen

To enkeltemner

Videreutdanningen er planlagt å være et deltidsstudium som skal gå over ett år. Det består av to enkeltemner på fem studiepoeng hver:

  • Erfaringskompetanse i likepersonsarbeid
  • Utøvelse av og metoder for likepersonsarbeid

Oppstarten har allerede vært utsatt et par ganger på grunn av koronasituasjonen, og det er fremdeles ikke 100 prosent sikkert at det kommer i gang til høsten, men det er mulig å søke seg inn nå.

Ulike målgrupper for studiet

Målgruppen for videreutdanningen er:

  • personer som arbeider i frivillig likepersonsarbeid i samarbeid med organisasjonene
  • erfaringsmedarbeidere og fagpersoner som arbeider i helse-, sosial- og velferdstjenestene
  • ansatte, undervisere eller ledere i profesjonsutdanningene

«Hensikten med en bred målgruppe er å legge til rette for samskapingsarenaer der partene i et faktisk samarbeid deler kunnskap og erfaring», skriver universitetet på nettsiden om studiet.

– Har følt meg som en marionett

Kim Fangen jobber ved Universitetet i Agder som brukerkonsulent og har vært med i planleggingsarbeidet for det nye deltidsstudiet i likepersonsarbeid.

I 2003 ble han hivpositiv, og har siden da jobbet aktivt for å bedre helsetjenestene for pasienter med hiv. I dag er han også ansatt som erfaringskonsulent ved Norges eneste brukerstyrte poliklinikk for hiv- og ME-pasienter ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

– Regjeringen snakker om «pasientens helsetjeneste», sier Fangen og peker på at det i Nasjonal helse- og sykehusplan for 2016–2019 sto at helsetjenesten må endre kultur, holdning, organisering og ledelse for å få det til.

bildet viser Kim Fangen
LIKEMANNSEKSPERT: Kim Fangen er brukerkonsulent ved Universitetet i Agder og erfaringskonsulent ved Norges eneste brukerstyrte poliklinikk for hiv- og ME-pasienter ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. (Foto: privat)

– Det er voldsomt! Det gjentas og gjentas. Også i planen for 2020–2023 står det om økt brukermedvirkning. Men det skjer jo ikke så mye. Erfaringskunnskap er i teorien likestilt med annen kunnskap, men i realiteten er det jo ikke slik, sier Fangen og forklarer:

– Jeg har sittet i mange råd og utvalg hvor jeg har følt meg som en marionett, et alibi. Det står at det skal være en bruker med, og så blir man invitert med uten at det har en reell funksjon, eller at noen tar seg tid til å forklare brukeren hva som er hensikten, eller hva de ønsker at brukeren skal bidra med.

– Et forsøk på faktisk å komme videre

Fangen ser på den planlagte videreutdanningen som et forsøk på å imøtekomme de store ordene i helse- og sykehusplanen.

– Et forsøk på faktisk å komme videre. Å bidra til integrering der pasientene får være de endringsagentene det blir sagt i alle overordnede planer at vi skal være.

Han er også engasjert i et forskningsprosjekt på området, hvor doktorgradsstudent Anita Øgård-Repål skal se på betydningen av likepersonsarbeid i hiv-omsorgen.

– Jeg kan se at arbeidet vi gjør på den brukerstyrte poliklinikken for hiv- og ME, hjelper mennesker. Pasientene blir roligere og tryggere, fordi de føler seg lyttet til, og de får en mer individuell oppfølging som gjør at de raskere mestrer livene sine.

Fangen håper forskningen han er med på, vil kunne dokumentere dette.

Bred målgruppe

Både Fangen og Oterholt skal undervise studentene.

– Er den brede målgruppen en fordel eller utfordring når dere skal undervise?

– Den er avgjort en pedagogisk utfordring. Det er også en retorisk utfordring å selge inn dette studiet til en så bred målgruppe. Fagpersoner har en tendens til å være underrepresentert i slike sammenhenger, sier Frank Oterholt.

– Hvilke sykepleiergrupper tenker dere denne videreutdanningen vil passe spesielt for?

– Ikke bare sykepleiere. Dette skal være en tverrfaglig utdanning og vil passe for alle typer helsearbeidere, både i kommunal- og spesialisthelsetjenesten, sier Oterholt.

– I utgangspunktet tenker jeg at dette kanskje handler om hva man interesserer seg for, mer enn hvilken gruppe man tilhører. Erfaringskompetanse kan være nyttig på mange arenaer og nivåer, men likepersonsarbeid er kanskje mest anvendelig i poliklinisk sammenheng, sier Kim Fangen.

Koster 15 000

Videreutdanningen vil koste 15 000 kroner foruten sedvanlige utgifter for semesteravgift og pensumlitteratur. Skal kostnadene ned, kan utdanningstilbudet eventuelt omgjøres til et kurs. Da gir det ikke studiepoeng, men foreløpig er det altså lagt opp til at studiet skal gi 10 studiepoeng.

Oppstart planlegges i oktober, og søknadsfristen vil være opp mot oppstartstidspunktet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.