Mine engler befinner seg på Vågsbygdtunet omsorgssenter

Noe skjer plutselig, noe går langsomt. Etter et samliv gjennom nesten 55 år, merket jeg at min «bedre halvdel» fikk problemer både fysisk og mentalt. Hun ble dement. Som de fleste ønsket også jeg å stå på, å gjøre mitt beste slik at min kone og jeg kunne leve sammen hjemme som før.

Fryktet det verste

Jeg må her gi en blomst til Kristiansand kommune – helse og sosial. De fulgte oss opp, informerte meg om rettigheter og muligheter. De så det før meg; at tiden var inne for å søke plass på et sykehjem.

Etter å ha lest all negativ omtale om eldres situasjon i både lokal og nasjonal presse, så jeg med gru på denne beskrivelsen av de eldres ensomhet med elendig mat og stell. Hun skulle bo på Vågsbygdtunet omsorgssenter – avdeling 1A.

Fikk varm mottakelse

Vi ble mottatt på en varm og hyggelig måte – på en åpen, pen og lys avdeling. De som jobber her, har en kompetanse og vilje til å gjøre sitt aller beste for både beboere og pårørende.

I de månedene jeg, familien og gode venner har vært på besøk, merket vi straks velvilje og varme. Vi opplevde at helsepersonellet ønsket å skape et godt hjem og at de ville være en ekstra familie for mennesker med demens og øvrige handikap som begrenser deres hverdag i forskjellig grad.

Blir sett og hørt

Her blir individet sett, og alt blir gjort for å gi den enkelte den beste pleie. Frokost tilpasses til svært så forskjellige sovevaner, og rundt lunsjtid kan liflige dufter komme fra det lille kjøkkenet. Hjemmebakte boller, pizzasnurrer, pai og vafler får tennene til å løpe i vann både hos beboere og besøkende. Middag kommer tilsendt, men blir varmet opp og servert på en delikat måte. Så er det kveldsmat. Både beboere og besøkende får gjerne en kopp kaffe og kanskje «noko attåt».

Over en kaffekopp er det lettere å kommunisere både med de nærmeste og andre som bor her. Noen ganger føles det sikkert greit å slappe litt av på eget rom, men som oftest samles alle i en hyggelig og lys stue. Og uansett vet jeg at alle blir sett, og at alle har en god og varm hånd å holde i, om de ønsker det.

Gode forbilder

Vågsbygdtunet omsorgssenter er privilegert. De har en svært kompetent lege og en kunnskapsrik avdelingsleder. Ansatte på avdeling 1A har også god kunnskap og lang erfaring, og de er alltid oppmerksomme og tar seg tid. Helsepersonellet har en spesiell omsorg for beboerne, men også for ektemake, familie og venner som må ta inn over seg at livet ikke nødvendigvis alltid er en dans på roser.

Unge studenter som studerer helsefag, er heldige om de får praksisplass her. De får med seg lærdom og unik erfaring til god bruk i sine studier og fremtidig virke. På Vågsbygdtunet omsorgssenter har de gode forbilder.

Jeg vet ikke om de andre englene finnes, men jeg har mine på avdeling 1A – i Vågsbygdtunet omsorgssenter. Dette er min subjektiv opplevelse, og jeg baserer den på mine erfaringer. Jeg kan ikke annet enn å håpe at det er flere enn meg som har like gode erfaringer.

Innlegget ble først publisert i Fædrelandsvennen.