Hvorfor slutter så mange sykepleiere? Vi mener det har sammenheng med kompetanseutvikling

Folk slutter i jobben grunnet underbemanning og kronisk hektiske vakter. Punktum.

Jeg er uenig i at det har sammenheng med Kompetanse utvikling.

Min erfaring vedrørende sykepleier flukt fra yrket er, mangel på sykepleier kollegaer til å dele arbeidet med, ufrivillige deltidsstillinger og en arbeidsgiver og lederstil der økonomisk tenkning, resulterer i færre stillinger når lønns inntektene til sykepleiere går opp.

Resultatet er at en sykepleier må jobbe for to eller tre sykepleiere. En kamuflert måte å fortsatt ha kontroll på økonomisk stramme budsjett. Det er skuffende at ledere ikke går sammen nasjonalt og "setter ned foten", for de burde vite.

Ingen sykepleiere har utdannet seg for å drive "omsorgssvikt". Dette blir resultatet når man blir tvunget til å fullføre mengder med arbeid, der det skulle vært ansatt flere ansatte. Den enkelte får ikke gjort jobben godt nok og det går utover egen helse til den enkelte sykepleier.
Ser man på utlyste stillinger er 25% , 50% og 75% osv Lite 100% stillinger. Hvem utenfor helsevesenet ville ha slike stillingsprosenter? Alternativet er å ha flere jobber. Ledere og tillitsvalgte er lite flinke til å se potensiale i å utarbeide og endre turnuser, som får sine ansatte opp i 100% stillinger. Forfordelinger og "venninne " faktoren eksisterer også. Om helsevesenet går over til arbeid hver 4. helg, , vil man ihvertfall kunne få to 50% stillinger, på to forskjellige avdelinger ved samme arbeidsplass . Dette er bedre enn to forskjellige arbeidsgivere.
For stort arbeids - og turnus press er likt for andre profesjonsgrupoer i Helsevesenet. Helsefagarbeidere og leger.

Jeg har videreutdanning i psykiatrisk sykepleie. Sammen med grunnutdanningen utgjør det 240 studiepoeng. Det er det jeg får lønn for. Men jeg har også andre videreutdanninger som i høyeste grad er relevante for den jobben jeg gjør hver dag. Disse videreutdanningene utgjør 160 studiepoeng. Dette får jeg ikke en krone for. Over 5 år med videreutdanning på deltid som har vært totalt bortkastet, økonomisk sett! Greit å ha faglig kompetanse, men det blir ikke verdsatt av arbeidsgiver.

Forfatterne får klart frem at nyutdannede så vel som erfarne sykepleiere motiveres av faglig utvikling av god kvalitet (med nok tid, teoretisk og hands-on) og relevans. Motivasjon er velkjent å være en viktig faktor i hva mennesker velger å jobbe med og hvordan jobben utføres. Det finnes mange sykepleiere i landet, men mange forlater yrket for tidlig. Det er lett å være enig i at det er bedre å beholde flinke folk enn å ty til kun å utdanne enda flere. Lav bemanning på avdelinger gjør at kurs blir gjerne utført digitalt hvis det er tid til å gjennomføre disse; slike kurs holder ofte ikke mål og motiverer ikke de ansatte. Det er imidlertid ikke til å undervurdere virkningen på motivasjonen til arbeid, at tariffavtalen for ansatte på sykehus gjør at man når et lønnstak etter 10 års ansiennitet. Det finnes ingen felles gulrot til å bli i yrket lenger etter 10 år for sykepleiere som jobber på sykehus, tvert imot. Tidligere i min karriere, har jeg vært både leder i næringslivet og jobbet flere år som hodejeger. Jeg har ansatt flere dyktige sykepleiere i ulike roller i næringslivet der lønnsøkningen og kvalitet i programmer for kontinuerlig utvikling har ofte vært viktige faktorer for sykepleiere som vil bytte retning. De ville egentlig ikke vekk fra sin arbeidsplass, men til noe som de ikke kunne oppnå gjennom sin rolle som sykepleier. Jeg har lenge undret meg over dette, da Helse Norge lekker erfarne, kompetente mennesker som kunne skapt engasjement og formidlet sin kompetanse til den neste generasjonen.

Hvis det er for få folk på jobb begrenser det seg selv hvor mange som kan få frigjort kapasitet til å øke sin kompetanse, f.eks. delta på kurs, samlinger og konferanser, videreutdanning og i forskning. - Så da må man kanskje først øke grunnbemanningen eller? Lønn til å leve av er lurt for å tiltrekke seg fagfolk, flere -samvirkende - faktorer må til for å rekruttere og beholde. Kompetanseheving er artig når det er nok folk til å dele det med og du får en lønn du kan leve av, også som aleneforsørger. Underlig at så mange må si fra om det og at likevel så få kan forstå det og har vilje til å gjøre noe med det.

Tror det er mange grunner til folk slutter. Men lønn og bemanning er to store faktorer.
Jeg jobber på ABUP døgnpost. Her er vi mange forskjellige faggrupper. Og de forskjellige faggrupper har forskjellig lønn, selv om vi utfører samme arbeid. En vernepleier, barnevernspedagog og sosionom behøver «kun» 60 studiepoeng for å få lønn som spesialterapaut, mens en sykepleier må ha 90 studiepoeng. Det føles urettferdig når vi har samme ansvar og samme kompetanse.
Vi står også i mye utagering med slag, spark, spytt, blod, afføring. Der gis ikke risikotillegg eller uniform/tøygodtgjørelse. Vi må tåle å stå i dette.
Her tenker jeg også NSF har en stor jobb foran seg med å forhandle samme vilkår som FO har for sine medlemmer. Hilsen en frustrert sykepleier som overveier andre yrker

Sykepleiere i tjenestene går nesten i doble stillinger. Økning av syke pasienten som bor hjemme i kombinasjon med for få ansatte på jobb/høyt sykefravær, gjør at sykepleier går flere lister daglig. Ansvar og oppgaver med forebygging og oppfølging av syke skal da gjøres i de få minuttene man har innimellom oppgaver som helt klart ikke står i stillingsbeskrivelsen. Det kuttes over alt, slik at vi som er på jobb er vaskehjelp, vaktmester, kjøkkenpersonell, portør, lagermedarbeider, hjemmehjelp (vask av tøy o.l.) Dette resulterer i en konstant følelse av å ikke få gitt den helsehjelpen pasientene har krav på og som vi er utdannet til. "Alle skal gjøre alt" filosofien har nå gått så langt at folk slutter.