Hvorfor slutter så mange sykepleiere? Vi mener det har sammenheng med kompetanseutvikling
Det viktigste vi sammen kan gjøre for å rekruttere, hindre frafall og beholde sykepleiere i yrket, er å iverksette kompetansehevende tiltak. Det handler om å sørge for at flest mulig sykepleiere fortsetter sitt arbeid i helsetjenesten.
I et intervju med Sykepleien i april uttalte sykepleierstudenten Sekine Netland at jobbgarantien ikke er det viktigste for hennes yrkesvalg. Det er derimot alle mulighetene hun vil få som sykepleier.
Det stemmer at sykepleiere har mange muligheter. En sykepleier kan utføre sykepleie ved ulike arbeidssteder og velge spesialiseringer innen et mangfoldig fagfelt. Til tross for alle mulighetene slutter én av fem sykepleiere etter ti år.
Hvorfor slutter så mange sykepleiere i yrket? Vi mener det har sammenheng med begrensede muligheter for kompetanseutvikling.
Alle skal ha muligheten til å utvikle seg
Litteratur indikerer at det å realisere seg selv og ha muligheten til å utvikle sin kompetanse har betydning for om sykepleiere fortsetter i yrket. Kompetanseutvikling er nedfelt i FNs bærekraftsmål 4, som handler om å «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle».
Bærekraftsmålet tydeliggjør at kompetanse for livslang læring dreier seg både om mulighet for studiepoenggivende og ikke- studiepoenggivende utdanninger. For eksempel kurs eller etterutdanninger. Det betyr ikke at alle sykepleiere må ta en ph.d., master- eller videreutdanning, men at alle skal ha muligheten til å utvikle sin kompetanse i yrkeslivet.
Mye tyder imidlertid på at sykepleiere i sin stilling ikke gis mulighet til å utvikle sin kompetanse i takt med utviklingen av en stadig mer avansert og kompleks helsetjeneste. Rapporter har konkludert med at målsettingen med å heve kompetansen i helsetjenesten for å håndtere krevende arbeidsoppgaver ikke er innfridd.
En nylig publisert artikkel viser til at nyutdannede sykepleiere utfører oppgaver de føler at de ikke er kvalifisert til, noe som gjør at de blir usikre på om de vil bli i yrket. Vi vil derfor argumentere for at kompetanseheving er det virkemiddelet som helsetjenesten bør satse mest på for å rekruttere og beholde sykepleiere. Støtte for argumentasjonen finnes i Helsepersonellkommisjonsrapporten, hvor det vektlegges at arbeidsgivere i helsetjenesten må intensivere arbeidet med livslang læring og kompetanseutvikling for eget personell.
Rapporten legger blant annet til grunn den økende aldrende befolkningen med komplekse og sammensatte sykdommer som argument for kompetanseutvikling i helsetjenesten. Samtidig følger ikke rapporten opp med tiltak for å heve kompetansen innen geriatrisk sykepleie.
Undersøkelser viser at en medvirkende årsak til at sykepleiere vurderer å slutte i jobben på sykehjem, var for få kompetansehevende tiltak i tjenesten og få muligheter til å utvikle tjenesten.
Trenger sterke fagmiljø
NSF Students avgangsundersøkelse fra 2018 viser at kun to av ti nyutdannede sykepleiere hadde jobb i sykehjem eller hjemmetjenesten som førstevalg etter endt studie. Mangel på fagmiljø ble oppgitt som en viktig grunn for at så få ønsket å jobbe på sykehjem.
De rapporterte at de var engstelige for at det var få eller ingen kompetente til å diskutere faglige problemstillinger med. Undersøkelsen understreker dermed at sykepleiere søker seg til et arbeidssted hvor det er et sterkt fagmiljø og utsikter for kompetanseutvikling. Vi argumenterer derfor særlig for at kompetanseheving må prioriteres for å beholde sykepleiere i sykehjem og hjemmetjenesten.
Det iverksettes riktignok flere hensiktsmessige tiltak av ledere, som for eksempel fleksibel turnus, for å beholde sykepleiere i jobben. Likevel er nok muligheten for kompetanseutvikling noe som betyr minst like mye for om sykepleiere fortsetter i yrket. En sterk oppfordring til helsetjenesten er dermed å satse på kompetanseheving og livslang læring for å rekruttere og beholde sykepleiere.
Ved Universitetet i Stavanger er livslang læring et av satsingsområdene. Vi og mange andre universiteter og høyskoler står klare til å bidra og støtte helsetjenesten i kompetanseheving og livslang læring. En viktig forutsetning for at utdanningsinstitusjonene skal treffe på arbeidslivsrelevans, er at det er møteplasser mellom helsetjenesten og utdanningsinstitusjonene hvor disse forholdene diskuteres og utarbeides.
Å iverksette kompetansehevende tiltak er det viktigste vi sammen kan gjøre for å rekruttere, hindre frafall og beholde sykepleiere i yrket. Det handler om å sørge for at flest mulig sykepleiere fortsetter sitt arbeid i helsetjenesten.
Relatert
Hun valgte en utdanning med jobbgaranti – men det var ikke det viktigste
Sekine Netland er ennå ikke ferdig utdannet sykepleier, men hun har allerede
Nyutdannede sykepleiere dras mellom idealer og realiteter
Den første tiden i jobb er kritisk for om nyutdannede sykepleiere b
Mener AKS-sykepleierne kan ha mer ansvar
Ingrid Taylor har forsket på kompetanseutviklingen hos de avanserte kliniske
Ny rapport: Å få sykepleiere til å stå lengre i yrket vil kreve mye ressurser
Helsedirektoratet mener det finnes en stor arbeidskraftreserve blant sykeplei
Vi trenger lokal utdanning og mer forskning
Helsepersonellkommisjonen har gjort et grundig og viktig arbeid.
NSF-lederen: Savner tiltak for å motivere fagfolk til å bli
Ingvild Kjerkol leverte en sykehustale som forventet, mener Lill Sverresdatte
Mest lest
8 Kommentarer
Hanne
,Folk slutter i jobben grunnet underbemanning og kronisk hektiske vakter. Punktum.
Nina
,Helt enig
Anne
,Helt enig, og de som slutter først er de beste folka. De som har høye krav til seg selv, og ønsker å yte en god helsehjelp til pasientene.
Marianne Skoge
,Jeg er uenig i at det har sammenheng med Kompetanse utvikling.
Min erfaring vedrørende sykepleier flukt fra yrket er, mangel på sykepleier kollegaer til å dele arbeidet med, ufrivillige deltidsstillinger og en arbeidsgiver og lederstil der økonomisk tenkning, resulterer i færre stillinger når lønns inntektene til sykepleiere går opp.
Resultatet er at en sykepleier må jobbe for to eller tre sykepleiere. En kamuflert måte å fortsatt ha kontroll på økonomisk stramme budsjett. Det er skuffende at ledere ikke går sammen nasjonalt og "setter ned foten", for de burde vite.
Ingen sykepleiere har utdannet seg for å drive "omsorgssvikt". Dette blir resultatet når man blir tvunget til å fullføre mengder med arbeid, der det skulle vært ansatt flere ansatte. Den enkelte får ikke gjort jobben godt nok og det går utover egen helse til den enkelte sykepleier.
Ser man på utlyste stillinger er 25% , 50% og 75% osv Lite 100% stillinger. Hvem utenfor helsevesenet ville ha slike stillingsprosenter? Alternativet er å ha flere jobber. Ledere og tillitsvalgte er lite flinke til å se potensiale i å utarbeide og endre turnuser, som får sine ansatte opp i 100% stillinger. Forfordelinger og "venninne " faktoren eksisterer også. Om helsevesenet går over til arbeid hver 4. helg, , vil man ihvertfall kunne få to 50% stillinger, på to forskjellige avdelinger ved samme arbeidsplass . Dette er bedre enn to forskjellige arbeidsgivere.
For stort arbeids - og turnus press er likt for andre profesjonsgrupoer i Helsevesenet. Helsefagarbeidere og leger.
Frode
,Jeg har videreutdanning i psykiatrisk sykepleie. Sammen med grunnutdanningen utgjør det 240 studiepoeng. Det er det jeg får lønn for. Men jeg har også andre videreutdanninger som i høyeste grad er relevante for den jobben jeg gjør hver dag. Disse videreutdanningene utgjør 160 studiepoeng. Dette får jeg ikke en krone for. Over 5 år med videreutdanning på deltid som har vært totalt bortkastet, økonomisk sett! Greit å ha faglig kompetanse, men det blir ikke verdsatt av arbeidsgiver.
Andrew S. Louka
,Forfatterne får klart frem at nyutdannede så vel som erfarne sykepleiere motiveres av faglig utvikling av god kvalitet (med nok tid, teoretisk og hands-on) og relevans. Motivasjon er velkjent å være en viktig faktor i hva mennesker velger å jobbe med og hvordan jobben utføres. Det finnes mange sykepleiere i landet, men mange forlater yrket for tidlig. Det er lett å være enig i at det er bedre å beholde flinke folk enn å ty til kun å utdanne enda flere. Lav bemanning på avdelinger gjør at kurs blir gjerne utført digitalt hvis det er tid til å gjennomføre disse; slike kurs holder ofte ikke mål og motiverer ikke de ansatte. Det er imidlertid ikke til å undervurdere virkningen på motivasjonen til arbeid, at tariffavtalen for ansatte på sykehus gjør at man når et lønnstak etter 10 års ansiennitet. Det finnes ingen felles gulrot til å bli i yrket lenger etter 10 år for sykepleiere som jobber på sykehus, tvert imot. Tidligere i min karriere, har jeg vært både leder i næringslivet og jobbet flere år som hodejeger. Jeg har ansatt flere dyktige sykepleiere i ulike roller i næringslivet der lønnsøkningen og kvalitet i programmer for kontinuerlig utvikling har ofte vært viktige faktorer for sykepleiere som vil bytte retning. De ville egentlig ikke vekk fra sin arbeidsplass, men til noe som de ikke kunne oppnå gjennom sin rolle som sykepleier. Jeg har lenge undret meg over dette, da Helse Norge lekker erfarne, kompetente mennesker som kunne skapt engasjement og formidlet sin kompetanse til den neste generasjonen.
Arna-Irene Borgsø
,Hvis det er for få folk på jobb begrenser det seg selv hvor mange som kan få frigjort kapasitet til å øke sin kompetanse, f.eks. delta på kurs, samlinger og konferanser, videreutdanning og i forskning. - Så da må man kanskje først øke grunnbemanningen eller? Lønn til å leve av er lurt for å tiltrekke seg fagfolk, flere -samvirkende - faktorer må til for å rekruttere og beholde. Kompetanseheving er artig når det er nok folk til å dele det med og du får en lønn du kan leve av, også som aleneforsørger. Underlig at så mange må si fra om det og at likevel så få kan forstå det og har vilje til å gjøre noe med det.
Camilla Jortveit
,Tror det er mange grunner til folk slutter. Men lønn og bemanning er to store faktorer.
Jeg jobber på ABUP døgnpost. Her er vi mange forskjellige faggrupper. Og de forskjellige faggrupper har forskjellig lønn, selv om vi utfører samme arbeid. En vernepleier, barnevernspedagog og sosionom behøver «kun» 60 studiepoeng for å få lønn som spesialterapaut, mens en sykepleier må ha 90 studiepoeng. Det føles urettferdig når vi har samme ansvar og samme kompetanse.
Vi står også i mye utagering med slag, spark, spytt, blod, afføring. Der gis ikke risikotillegg eller uniform/tøygodtgjørelse. Vi må tåle å stå i dette.
Her tenker jeg også NSF har en stor jobb foran seg med å forhandle samme vilkår som FO har for sine medlemmer. Hilsen en frustrert sykepleier som overveier andre yrker