Mener AKS-sykepleierne kan ha mer ansvar

Nå har den første doktorgraden om AKS-utdanningen i Norge kommet:

I mars i år forsvarte Ingrid Taylor doktorgraden «Advanced practice nursing student’s development of clinical competence – a Norwegian mixed-methods study».

Doktorgraden er avlagt innen personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Relativt ny sykepleiergruppe

De såkalte «AKS-erne» er relativt nye tilskudd på sykepleierstammen. 

Fra 2015 har kommunene kunnet søke om midler fra Helsedirektoratet, slik at sykepleiere kan ta denne utdanningen. I starten var det ikke så mange som søkte om disse pengene. De siste årene har imidlertid kommunene fått øynene opp for ordningen, og det har vært rift om pengene.

I år ligger det 13 millioner kroner i søknadspotten. 

I 2020 kom en forskrift om en nasjonal master i avansert klinisk allmennsykepleie, og rett etterpå ble det åpnet for at de som hadde tatt en slik master kunne søke om offentlig spesialistgodkjenning.

Studenter som har gjennomført en master som tilfredsstilte kravene tilbake til 2014 kan søke om en slik godkjenning.

Til nå har 103 AKS-sykepleiere fått spesialistgodkjenning, opplyser Helsedirektoratet til Sykepleien.

Fulgte tre kull

Ingrid Taylor har gjennom sin forskning fulgt tre kull med sykepleiere gjennom AKS-masterløpet. De startet i 2015 og 2016, og kullene er fra forskjellige utdanningsinstitusjoner.

– De studieløpene jeg forsket på var i all hovedsak lik det som i dag har blitt til en forskriftsfestet, nasjonal master. Flere av studentene fra studien har i ettertid fått spesialistgodkjenning på bakgrunn av masteren, sier hun.

Ble gode på det pasientnære

I studien så hun på egenrapportert klinisk kunnskap innen noen utvalgte områder i starten og på slutten av studieløpet. Hun så også på resultatene fra en klinisk, praktisk eksamensform studentene hadde.

– Ved oppstart hadde studentene størst ønske om å lære mer om å undersøke og behandle pasienter.

I løpet av studietiden fikk de mest kompetanse på dette:

– De ble gode på å ta pasientens sykehistorie, kunne praktiske undersøkelsesteknikker, klinisk beslutningstaking, samt kunnskap om legemidlers virkninger og bivirkninger.

Et overraskende funn

Dette er noe av det hun fant:

• Den praksisnære kompetansen som innebærer å undersøke pasienten, utviklet seg spesielt mye gjennom studieløpet.
• Studentene hadde mindre utvikling innen klinisk ledelse.
• Det var ikke sammenheng mellom tidligere arbeidserfaring og kompetansen de fikk gjennom studieløpet.

 Ingrid Taylor ble mest overrasket over det siste funnet, og mener det kan åpne for flere diskusjoner:

– Man kan tenke at det kanskje ikke er nødvendig med krav om arbeidserfaring før denne masteren. På den andre siden kan det jo også handle om at metodene som er brukt for å fange opp denne sammenhengen ikke er gode nok, sier hun.

– Internasjonale standarder

Taylor viser til at hun så på den norske utdanningen og kompetanseutviklingen opp mot den kliniske kompetanse som forventes av nurse practitioner (NP), slik det er beskrevet i en internasjonal standard om APN utgitt av International Council of Nurses (ICN).

Det blir fort mange begreper og forkortelser, men Taylor forklarer:

– APN står for Advanced Practice Nursing, og er et paraplybegrep for all avansert sykepleie. ICN har lansert retningslinjer som internasjonalt setter en standard for sykepleie på avansert nivå. Internasjonalt har NP en breddekompetanse og tilsvarer den nye norske AKS-rollen, sier hun og fortsetter:

– Når det gjelder klinisk kompetanse, holder den norske masterutdanningen den standarden som er beskrevet av ICN. Utdanningene jeg så på hadde en vei å gå for å utvikle kompetansen innen klinisk ledelse, sier hun.

Rollen disse sykepleierne skal ha i helsevesenet har vært, og er, under utvikling.

– Kompetanse innen klinisk ledelse er viktig for å kunne lede endringer, sier Taylor.

– Viktig å utnytte kompetansen vi har

Hun mener kompetansen kan brukes enda bedre.

– For å komme på nivå med det en nurse practitioner kan gjøre i for eksempel England og USA, må ansvarsområdene utvides. I dag kan helsesykepleiere og jordmødre rekvirere enkelte legemidler. Dette kunne vært aktuelt for AKS-sykepleierne også. Det bør også vurderes om de skal kunne henvise enkelte pasientgrupper til sykehus, sier hun.

– Etter å ha forsket på dette temaet, konkluderer jeg med at de norske AKS-sykepleierne kunne hatt større ansvarsområder enn det de har i dag. Dette er noe myndighetene, utdanningsinstitusjonene og det kliniske feltet må samarbeide om, sier hun.

Taylor nevner også Helseperonellkommisjonens rapport som ble lagt frem i februar i år. Der beskrives en fremtid med færre ansatte per pasient.

– I tråd med det blir det desto viktigere å utnytte den kompetansen vi allerede har til fulle, sier hun.