Tre grep gir sykepleierstudentene gode erfaringer fra kommunehelsetjenesten

Sykepleiere som veileder sykepleierstudenter, må bruke egen fagkunnskap når de skal være veiledere. Men hva er god praksisveiledning? Og hva er gevinsten for studenten og veilederen?

Vi er nå halvveis i et fireårig prosjekt der vi ser på hva som kan styrke praksisveiledningen og bidra til å gi studentene gode opplevelser. Positive erfaringer under studiet kan føre til at ferdigutdannede sykepleiere søker seg jobb i kommunale helse- og omsorgstjenester senere.

Bakgrunnen for den pågående studien er en satsing fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse på prosjekter som bidrar til økt rekruttering av sykepleiere til helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

Tre grep for rekruttering

NTNUs sykepleierutdanninger i Trondheim, Gjøvik og Ålesund har sammen med kommuner fra de tre regionene søkt direktoratet om midler. Det endte i samarbeidsprosjektet «Å lære der og bli der».

Prosjektet omfatter tre arbeidspakker:

• Spredning av SVIP-modellen
• Kompetansehevende utdanning for praksisveiledere
• Elektronisk studentvurdering (ESV)

Evalueringene vi har gjort så langt, er basert på kvantitative og kvalitative data fra spørreskjemaer samt intervjuer med studenter, veiledere og kontaktlærere.

Et foreløpig inntrykk er at alle tre grepene har betydning for studentenes opplevelser av kommunen som fremtidig arbeidsplass.

Lærer og praksisveiledere møter jevnlig

Styrket veiledning i praksis (SVIP) er en samarbeidsform som anerkjenner praksisveiledernes kompetanse, samtidig som det endrer lærerens og veilederens roller under praksisstudiene.

I SVIP møtes lærer fra utdanningen og en gruppe praksisveiledere jevnlig. Samarbeidet skal styrke og trygge veilederne i deres rolle. Samtidig får lærerne oppdatert praksiskunnskap, og begge parter får en møteplass til beste for studentenes læring.

Flere studier viser at erfaringene fra praksisstudier i stor grad påvirker nyutdannede sykepleieres faglige interesser og kompetanse, holdninger til profesjonen og valg av fremtidig arbeidsplass.

Da er det viktig at studentene følges opp av trygge, tydelige og kompetente sykepleiere.

Sentralt å styrke veilederkompetansen

I praksisstudier er det veilederne som er fagekspertene. De følger studentene i det daglige. Veilederne ser hva den enkelte student har faglig behov for, og de skal være gode faglige rollemodeller.

NTNU har startet en utdanning i veilederkompetanse. Den er på ti studiepoeng og på deltid i et halvt år. Utdanningen avsluttes med en hjemmeeksamen.

En sykepleier som tar utdanning i praksisveiledning, sier:

«Hvordan skal jeg være en god veileder når jeg ikke lærte noe om dette da jeg selv var student? Heldigvis mente kommunen der jeg jobber, at vi burde utdannes til å bli bedre veiledere. Jeg har også blitt fasilitator for systematisk refleksjon på arbeidsplassen. Det hadde jeg ikke kommet til å si ja til om det ikke hadde vært for denne utdanningen».

Praksisveilederne er de viktigste ambassadørene

En suksessfaktor kan være at praksisveiledere som tar utdanningen, samtidig veileder studenter i praksis. Dermed får veilederne brukt kunnskapen og kompetansen parallelt med at de får teoretisk påfyll og trening i veiledningsteknikker. Evalueringen viser at det er en fordel om flere veiledere fra samme arbeidsplass tar utdanningen sammen.

Kort sagt: Praksisveilederne er de viktigste ambassadørene for kommunehelsetjenesten. Derfor må de verdsettes og anerkjennes i større grad enn i dag.

Studentene vurderes elektronisk

For å sikre at vurderingen av studentene gjøres i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene, er elektronisk studentvurdering (ESV) en del av prosjektet vi nå gjennomfører.

ESV ser ut til å bidra til høyere grad av samstemthet i vurderingen av studentene, når studenter, praksisveiledere og kontaktlærer benytter samme kriteriebeskrivelser og nivåangivelser. Med ESV kan studenten vurdere egen innsats og få kontinuerlige tilbakemeldinger når som helst og hvor som helst.

Brukervennlig og fremtidsrettet

Gjennom prosjektet har vi prøvd ut ESV i kommunehelsetjenesten. Erfaringer så langt tyder på at et elektronisk, fleksibelt verktøy for kommunikasjon styrker samarbeidet gjennom praksisstudier, til tross for lange avstander mellom praksissted og universitet.

Praksisveilederne sier at ESV er brukervennlig og fremtidsrettet. Tilrettelegging av læresituasjoner, veiledning og vurdering skjer i større grad i samsvar med det studentene skal lære. Studentens progresjon dokumenteres mer nøyaktig både av studenten selv og veileder. Samtidig har lærer innsyn og mulighet til å gi innspill.

Ingen enkel løsning, men …

Bare så det er sagt: Spredning av SVIP-modellen, kompetansehevende utdanning for praksisveiledere og ESV er ikke alene nok til å rekruttere og beholde sykepleiere i kommunehelsetjenesten.

Likevel mener vi at studenter som opplever praksisstudier i kommunehelsetjenesten som faglig interessante, og har praksisveiledere som er gode rollemodeller, i større grad vil anse kommunehelsetjenesten som sin foretrukne arbeidsplass.