fbpx Skjønnhetsmedisin: Disse spørsmålene bør alle sykepleiere reflektere over Hopp til hovedinnhold

Skjønnhetsmedisin: Disse spørsmålene bør alle sykepleiere reflektere over

En kvinne får behandling på en skjønnhetsklinikk.

Er det etisk forsvarlig at sykepleiere jobber i skjønnhetsklinikker? Vi trenger en åpen meningsutveksling, skriver artikkelforfatterne.

Sykepleiere gir omsorg til pasienter i sårbare situasjoner og bidrar i helsetjenestens arbeid med å lindre, behandle og forebygge sykdommer. Vi skal møte alle med respekt og verdighet.

Bør sykepleiere delta i arbeid i skjønnhetsklinikker i en tid med mangel på sykepleiere? Er det greit at sykepleiere bruker yrkeslivet sitt i dette markedet, og er det etisk forsvarlig av sykepleiere å legitimere en bransje som på ulike vis fremmer et usunt skjønnhetsideal?

Sykepleieren har et personlig ansvar

I et etisk komplisert landskap er yrkesetiske retningslinjer et godt kart å følge. Vi vil oppmuntre alle sykepleiere til å reflektere grundig over følgende fra NSFs yrkesetiske retningslinjer: «Sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig».

Med dette som grunnlag har vi noe å diskutere ut ifra. Det er nødvendig med en åpen meningsutveksling hvor sykepleiere, politikere og andre tilkjennegir sine holdninger når det gjelder skjønnhetsmedisin.

Sykepleieren verner om fagets omdømme og skal ved offentlig opptreden gjøre det klart om hun eller han opptrer på vegne av seg selv, yrkesgruppen eller andre. Det hefter ulike etiske problemstillinger ved skjønnhetsmedisin, og det vil garantert bli et tema med jevne mellomrom. I våre yrkesetiske retningslinjer står det også: «Sykepleieren medvirker ikke til markedsføring, kommersiell virksomhet eller annen påvirkning som svekker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen».

Et usunt kroppsideal

Skjønnhetsmedisin er drevet av sterke markedskrefter og et usunt kroppsideal. Den retter sin virksomhet mot forbedring av utseendet til friske mennesker. Kosmetisk behandling som har en medisinsk berettigelse, som for eksempel behandling etter brannskader, faller utenfor vår forståelse av skjønnhetsmedisin.

Det har alltid vært sterke meninger for og imot innenfor dette omdiskuterte området. Tannlegeforeningen og Allmennlegeforeningen har vært helt tydelige i sine holdninger og utarbeidet et policydokument som viser til at kosmetisk behandling og -kirurgi til friske mennesker ikke bør utføres av deres helseprofesjoner. Likevel vokser markedet fra år til år. Er det mulig å kunne påvirke til en annen samfunnsutvikling?

Vi kan like det eller ikke

Det er betenkelig at unge mennesker uten noen form for medisinsk grunn vil endre på sitt ytre med kostbare metoder som slett ikke er risikofrie. Dette er et omfattende problem, men vi som helsepersonell spiller kanskje en beskjeden rolle, da venner og sosiale medier er det som betyr noe.

Ingen som oppsøker en privat klinikk for skjønnhetsmedisin, belaster det offentlige tjenestetilbudet. De betaler selv og kan fritt benytte et lovlig tilbud. De aller fleste leger innenfor dette feltet arbeider også i det offentlige, og det er rundt 1000 sykepleiere av 130 000 som arbeider med skjønnhetsmedisin i hverdagen.

Det er all grunn til å tro at private klinikker som tilbyr denne type behandling, er kommet for å bli. Vi kan like det eller ikke, men markedet blir større for hvert år. Etterspørselen er økende. Privatsykehuset Aleris, som utfører kosmetiske behandlinger ved alle sine 13 avdelinger i landet, har hatt en jevn økning de siste årene på omkring 15 prosent, ifølge NRK.

Verdibevissthet er nødvendig

Vi mener det er refleksjon og diskusjonsom kan bringe oss videre. Dette er en sammensatt og vanskelig etisk problemstilling som har mange sider. Det er derfor grunnleggende viktig å lytte for å få en helhetlig forståelse av de valgene som gjøres.   

Rådet for sykepleieetikk vil hevde at behandlingen som gis i skjønnhetsklinikker, ikke er sykepleie. Samtidig må personer som har en sykepleierutdanning, selvsagt fritt få lov til å velge sitt arbeidssted. Personer over 18 år kan velge hva de bruker pengene på og hva de utsetter kroppen sin for.

Samtidig er det et viktig samfunnsanliggende å arbeide for verdibevissthet. Mødre, fedre, besteforeldre og lærere bør formidle i ord og gjerning til unge mennesker at de er bra nok som de er. En smal forståelse av hva skjønnhet er, bør motvirkes.

Vi håper at dere som lesere vil respondere og bidra til en debatt.

2 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Per Nortvedt

Sykepleier, professor
1 year 10 months siden

Takk for en balansert og viktig kommentar fra Rådet.

Elin Husby

Intensivsykepleier
1 year 10 months siden

Etter mitt skjønn så er ikke sykepleiere som jobber innenfor "skjønnhetsmedisin" ansatt som sykepleiere og deres yrkesutøvelse er heller ikke sykepleie. Selv om man har en utdannelse som sykepleier kan man ta arbeide innenfor andre yrker, selv om arbeidet innbefatter arbeide som er rettet mor kropp og (hårpleie, hudpleie, massasje etc.) er etter min mening at slikt arbeide ikke omfattes av sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer. For at de yrkesetiske retningslinjene skal være retningsgivende for yrkesutøvelsen må stillingstittelen være sykepleier og arbeide må være av en slik art at den dekkes av profesjonsbeskrivelsen. Så tror jeg de fleste klarer å skille på sykepleie og skjønnhetspleie. Og at vi er attraktive på arbeidsmarkedet innenfor denne bransjen er vel fordi vi har en respektert og høy kompetanse innenfor helse, kropp og medisin som dette fagfeltet ønsker å benytte seg av uten at dette nødvendigvis kan kalles sykepleie. Kirurgisk og medisinsk behandling av friske mennesker skal selvfølgelig foregå med største omhu, og er i særdeleshet viktig å ivareta av yrkesutøvere med høy etisk kompetanse, og det har jo sykepleierne.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse