fbpx Markedsstyrt forbedring av utseende på friske mennesker har ingen plass i sykepleien Hopp til hovedinnhold

Markedsstyrt forbedring av utseende på friske mennesker har ingen plass i sykepleien

Når sykepleie- og legeprofesjonen bidrar med å forbedre utseende på friske mennesker bidrar de til å legitimere verdier som er fjernt fra sykepleiens idealer.

Hele mitt yrkesaktive liv i sykepleiefag og etikk har jeg arbeidet med å klarlegge og utdype sykepleiens verdi og kunnskapsgrunnlag, og jeg kan ikke se at en markedsstyrt forbedring av utseende på friske mennesker har noen som helst plass i sykepleien.

Det var oppsiktsvekkende at leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen i Dagsnytt 18 ikke klarte å ta en uforbeholden avstand fra at sykepleiere skal bedrive estetisk behandling av friske mennesker uten noen medisinsk eller helsefaglig indikasjon. Og de gjentar sitt forsvar for en slik virksomhet i sin artikkel i Sykepleien 15. november.

Bør ta avstand fra bransjen

Sykepleiere er dermed en del av en industri som dreier seg om å realisere et usunt kroppsideal skapt av sosiale medier og en kynisk og pengesterk kosmetikkindustri. Jeg hadde ventet at både forbundsleder og leder av faggruppen for dermatologiske sykepleiere hadde tatt avstand fra en slik virksomhet.

Både Den norske tannlegeforening og Norsk forening for allmennmedisin har vedtatt et policydokument der de tar avstand fra kosmetisk behandling uten medisinsk eller odontologisk indikasjon.

Påstander som at årsak til sykepleiermangelen er fordi sykepleiere flykter over til kosmetikkindustrien har aldri vært hevdet, heller ikke av lege Henrik Vogt som fortjenestefullt har kritisert både legers og sykepleieres praksis innen denne industrien.

Uheldig sammenblanding

Et viktig argument i artikkelen fra Sverresdatter Larsen og Kirkeby Fuskeland er at sykepleiere er nødvendige innen estetikkbransjen fordi den er et tillegg til andre medisinsk indiserte inngrep som sårrevisjon, aknebehandling og så videre. Men det er ingen som er imot kosmetiske inngrep som det er medisinsk indikasjon for.

Det jeg er imot er at det skal være en sykepleieroppgave å bedrive menneskeforbedring og å bidra til en kynisk utnyttelse av særlig unge mennesker med bakgrunn i et urealistisk og markedsskapt kroppsideal.

Det synes også forfatterne å være enig i når de skriver at «en samfunnstrend med utseendefokus som skaper uhelse, må diskuteres». Det er jeg enig i, men problemet her er at sammenblandingen av kosmetisk behandling som er medisinsk indisert og ren estetisk behandling bidrar til å forsterke et uheldig kroppsideal og må ikke bare diskuteres, men bekjempes.

Sykepleiere må motarbeide et slikt kroppsfokus og ikke bidra til å forsterke det. Sykepleieforbundet og ledelsen må verne om integriteten og verdiene til faget.

Elefanten i rommet

Et kronargument i artikkelen synes også å være at sykepleiere må bidra i denne estetiske industrien fordi de har medisinsk og sykepleiefaglig kompetanse. Det minner meg om argumentet om at hvis ikke vi bidrar til å gjøre x, så vil andre gjøre det og da blir det enda verre.

Dette er et prinsippløst argument som kan legitimere alt mellom himmel og jord av tvilsomme og også rent umoralske handlinger.

Og til slutt, elefanten i rommet. Elefanten i rommet er selvsagt penger og at enkelte sykepleiere kan gjøre en stor fortjeneste på en virksomhet som utnytter menneskers streben etter et markedsskapt skjønnhetsideal. Den drivkraft som ønsket om fortjeneste utgjør, snakkes det ikke så mye om, men blir legitimert gjennom ulike faglige argumenter.

Når sykepleie- og legeprofesjonen bidrar med å forbedre utseende på friske mennesker bidrar de til å legitimere verdier som er fjernt fra sykepleiens idealer.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse