fbpx Sykepleiermangelen skyldes ikke «lekkasje» til kosmetisk dermatologi Hopp til hovedinnhold

Sykepleiermangelen skyldes ikke «lekkasje» til kosmetisk dermatologi

Grunnen til sykepleiermangelen er definitivt ikke fordi sykepleiere flykter over til den kosmetiske bransjen. Det er særdeles få som jobber i bransjen av våre 130 000 sykepleiere.

I et innlegg i Sykepleien 09.11.22 og i en debatt på Dagsnytt 18 11. november framstiller lege Henrik Vogt det som at sykepleiermangelen i Norge skyldes lekkasje til den kosmetisk dermatologiske bransjen i Norge. Han påstår også at Norsk Sykepleierforbund ikke har tatt stilling til etiske utfordringer knyttet til kosmetisk behandling. Begge deler er helt feil.

I all tid har mennesker forsøkt å forbedre sitt utseende. Realiteten er at bransjen finnes. For kundens sikkerhet, men også for å sikre etisk riktig behandling, så må det være kvalifisert helsepersonell nettopp i denne bransjen.

Beste sikring mot feilbehandling

I en del andre land blir kosmetisk dermatologisk behandling utført av ufaglærte uten medisinsk kompetanse. Det settes fillere i frisørsalonger og på såkalte «home partys». Slik praksis må unngås i Norge.

Sykepleiernes kompetanse er den beste sikring mot feilbehandling og overbehandling. Kosmetisk dermatologisk behandling, som inkluderer bruk av teknikker som injeksjoner eller laser, må utføres av noen med fagkunnskap om anatomi, fysiologi, farmakologi, injeksjonsteknikk og med handlingskompetanse for å håndtere eventuelle bivirkninger.

Sykepleiere har denne kunnskapen i tillegg til at flere sykepleiere som jobber i bransjen, har videreutdanning innen hudpleie og kosmetisk dermatologi.

Kosmetisk dermatologiske sykepleiere i Norge gjør mye mer enn å sette fillere og Botox. De utfører aknebehandling og arrkorreksjon, behandler solskader i hud som ikke har blitt forstadier til hudkreft, tatovering av bryn etter blant annet kreftbehandling og alopecia, samt gir god informasjon og opplæring i hvordan ta vare på egen hudhelse.

Kreves høy faglig kompetanse

Et annet viktig aspekt er å kunne vurdere pasienten helhetlig og kunne avdekke og vurdere eventuelle dysmorfofobier. Dysmorfofobi er en psykisk lidelse som kjennetegnes av overdreven opptatthet av en innbilt, eller eventuelt reell, men minimal, defekt ved eget utseende.

For å kunne utføre disse behandlingene og for ha kunnskap om når pasientene ikke skal gis den behandling de ønsker, eventuelt skal henvises til annen medisinsk behandling, kreves det høy faglig kompetanse.Høyere kompetanse gir bedre etisk vurderingsevne. Dette vil igjen føre til at mindre unødvendig behandling gis.

Av de sykepleiere som jobber med dermatologi i den offentlige helsetjenesten, er det forsvinnende få som flytter over til det private marked. Etter 24 år på hudavdelinger i Norge har artikkelforfatter Fuskeland ikke opplevd en eneste sykepleier som slutter for å jobbe med kosmetisk dermatologi. Dette på tross av opparbeidet kunnskap og lang praksiserfaring innen både laserbehandling og bruk av botulinumtoxid, noe som gjør disse sykepleierne attraktive i det private markedet.

Legene opplever vi derimot slutter etter endt spesialisering. Svært mange av dem begynner i helprivate klinikker som hudleger. Bruk av legemiddel som botulinumtoxid må foreskrives til pasienten av en lege. Det betyr at bak enhver kosmetisk dermatologisk klinikk må det være en lege som har hovedansvaret for behandlingen.

En faglig, etisk og juridisk forsvarlig praksis

Kontinuerlig forbedring av kvaliteten, faglig utvikling og etikk er viktig innen ethvert felt innen både medisin og sykepleie. Det gjelder også innen estetisk medisin og kosmetisk dermatologisk sykepleie. Derfor har sykepleiere og leger innen estetisk medisin i Norge startet NORFEM (Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin).

NORFEM har laget etiske retningslinjer for sine leger og sykepleiere. Denne foreningen har, sammen med NSFs faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi, støttet innføring av aldersgrense for kosmetiske behandlinger i Norge. Vi ønsket en høyere aldersgrense enn den på 18 år som nå er innført.

Våre medlemmer som jobber med kosmetisk dermatologisk sykepleie i Norge forholder seg i tillegg til våre yrkesetiske retningslinjer og tar derfor ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig.

Må ha en plan og tiltak

Vogt har rett i to ting. Samfunnstrend med utseendefokus som skaper uhelse, må diskuteres. Flere helsesykepleiere og lavterskeltilbud til barn og unge er en god motvekt.

Det andre Vogt peker på er problemet med at sykepleiere forlater yrket. Mangel på sykepleiere i helsetjenestene har ført til en krise i helsetjenesten over hele landet. Derfor har Norsk Sykepleierforbund vært helt klare på at både arbeidsgivere og politiske beslutningstakere må ha en plan og tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere.

I tillegg må vi som samfunn diskutere hvilke behandlinger i helsetjenestene som skal prioriteres både innen offentlig og privat sektor – når tilgangen til kvalifisert personale er begrenset ut fra befolkningens behov i fremtiden.

Denkosmetiske bransjen har ikke skylden

Likevel, grunnen til sykepleiermangelen er definitivt ikke fordi sykepleiere flykter over til den kosmetiske bransjen. Det er særdeles få som jobber i bransjen av våre 130 000 sykepleiere.

Sykepleiere forlater yrket på grunn av for høy belastning, arbeidstid og vilkår som er vanskelig å kombinere med et normalt familieliv og en lønn som ikke står i samsvar med kompetanse og ansvar.

Vår grunnleggende vide kompetanse gjør oss attraktive arbeidstakere i mange andre bransjer, så det er relativt enkelt å finne seg en ny jobb. Langt flere sykepleiere forlater yrket til fordel for jobber innen bank og finans, rådgivning, transportyrker som tog- eller flybransjen, eller handel og servicenæring. Det burde bekymre legen Vogt mer.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse