– Sykepleiere mangler nødvendig kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og somatisk sykdom

Jeg mener sykepleiere trenger mer kompetanse om alkoholbruk, helseskader og intervensjoner for å ivareta pasientenes behov.

Kai Øivind Brenden belyser et utfordringsbilde i kronikken Et glass til takk. Han stiller spørsmålet: «Hvordan kan vi ta tak i alkoholens konsekvenser uten å moralisere?» Det er et viktig og betimelig spørsmål, men jeg mener Brenden ikke berører den viktigste utfordringen. At mange sykepleiere mangler kunnskap om sammenhengen mellom alkoholbruk og helseskade. Dette fører til at utfordrende og nødvendige samtaler, som kan forebygge helseskade og lidelser for pasient og pårørende, ikke tas.

Alkohol er en folkehelseutfordring

Brenden skriver videre: «alkoholkonsumet belaster i stor grad helsetjenestene. Det tar en stor andel av behandlingskapasiteten». Også dette stemmer altfor godt. 300 000 nordmenn har et risikoforbruk av alkohol. Derfor er Brendens kronikk betimelig, riktig og viktig.

Statistikk viser at det til enhver tid er 2000 til 3000 pasienter med en alkoholrelatert utfordring på sykehus. Jeg er enig med Brenden i at mange er redde for moralisering. Imidlertid kan helsepersonells taushet være like utfordrende som moralisering og bidra til å forsterke pasientenes skam.

Alle sykepleiere trenger derfor kunnskap om alkohol, avhengighet og verktøy for intervensjon. Dette gjelder på somatiske sykehus, men også i hjemmebaserte tjenester ute i kommunen. For eldre drikker mer i dag enn tidligere, og kombinasjon av alkohol og medikamenter gir mange utfordringer.

Alkoholproblemer er skammens lidelse

Jeg er tidligere alkoholavhengig, og antall dager jeg har ligget på sykehus med fylleskader er høyt. Jeg skadet meg mye og ofte og var en storforbruker av helsetjenester. Etter at jeg ble rusfri for mange år siden, har jeg engasjert meg som brukerrepresentant og tatt en fagutdanning. Når jeg beskriver egen avhengighet, sier jeg at for meg handlet dette om psykisk og fysisk smerte, sorg og veldig mye skam.

Selv om jeg kan oppleves som skamløs når jeg deler egne erfaringer med skader, angst depresjon, traumer, selvmord og rusproblemer, velger jeg åpenhet for å utfordre skammen. Jeg har skammet meg altfor mye i livet. Skam over å være meg. Skam over å ikke være god nok. Skam og redsel for konsekvenser gjorde at det tok minst ti år før jeg oppsøkte hjelp.

Barrierer for god behandling

Mange sykdommer medfører skam for pasienter og pårørende, men å ha alkoholproblemer synes å plassere folk nederst på den sosiale rangsstien. Noe av grunnen til at det er så skamfullt og tabubelagt, er redsel for sosialt utenforskap.

Prøv å si til deg selv: jeg har depresjon, jeg er alkoholiker, jeg har komplekse traumer og har prøvd å begå selvmord. Tenk at du skal dele erfaringene med venner, familie, arbeidsgiver eller helsevesenet. I tillegg er det slik at når du innrømmer: «ja jeg strever med alkohol», oppstår det en forventning om at du skal slutte å streve. Du skal bare slutte å drikke, slutte å være syk. Problemet er at verken traumer, depresjon eller selvmordstanker forsvinner.

Jeg tror vi alle forstår at å innrømme et alkoholproblem er utfordrende. I tillegg får det ofte konsekvenser sosialt, på jobb og i forholdet til familie og barn.

Ny nasjonal alkoholstrategi

I mars 2021 kom det jeg mener er et av de viktigste helsepolitiske dokumentene (nasjonal alkoholstrategi 2021–2025) vi har fått i nyere tid. Strategien beskriver et utfordringsbilde for helsetjenestene fremover og peker blant annet på behovet for rusfaglig kunnskap og kompetanse i hjemmebaserte tjenester.

I tillegg må alle grunn- og videreutdanninger gi studentene nok kunnskap om ruslidelser. Livslang læring vektlegges, og det fastslås at: Alt helsepersonell kommer sannsynligvis i kontakt med pasienter med ruslidelser, uansett hvilket fagfelt de jobber innenfor. Det bør derfor legges til rette for systematisk intern opplæring innen rus og avhengighet. Samtaleteknikker og kartleggingsverktøy nevnes som viktige verktøy.

Må løses med kunnskap

Vi antar at vi i dag kun behandler sju prosent av dem som har alkoholproblemer. Når vi kun hjelper 1 av 15, må vi snakke mer om det. Jeg tror tallet kunne vært høyere om helsepersonell hadde mer kunnskap om alkohol enn det avisens vinspalte gir.

Vi vet at minst 20 prosent av innleggelsene på sykehus skyldes alkohol. WHO sier det er sammenheng mellom 60 somatiske sykdommer og alkohol. Derfor bør sykepleiere få opplæring i å bistå pasienter med helseproblemer som skyldes alkoholbruk. Dette vil øke pasientenes kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse.

Ved at alkohol tematiseres slik vi gjør med kosthold, røyking og fysisk aktivitet, bygger vi ned skam.

Alkohol defineres som en folkehelseutfordring. Samfunnsøkonomiske og personlige lidelser for brukere og pårørende er enorme. Antallet eldre som utvikler et alkoholproblem er sterkt økende. Vi kan ikke lenger ha det slik at skaden fikses, men vi unngår å snakke om årsaken til skaden.

Kunnskap og kompetanse i front er et mantra for NSF. Fremover håper jeg det også handler om økt rusfaglig kompetanse for alle sykepleiere. Vi skal Ikke moralisere eller påføre skam, men vi må forstå at helsepersonells taushet, redsel for moralisering og/eller feighet knyttet til alkohol forsterker skammen, påfører pasienten helseskade og bidrar til unødig lidelse både for pasienter og pårørende!