– Tall kan få overtaket i sykepleierhverdagen

Nylig kom jeg tilfeldigvis over en spennende bok med tittelen «Tallskalle» av Micael Dahlén og Helge Thorbjørnsen. Thorbjørnsen selv gjestet i Lindmo i oktober. Her skriver de:

«Forskning viser at når man tallfester ting, for eksempel en joggetur da du tar på deg skritteller, så vil gradvis aktiviteten bli mindre gøyal. For det som var den indre motivasjonen, at jeg vil ut og høre på god musikk, blir gradvis erstattet med ytelse og konkurranse mot deg selv eller andre. Den ytre motivasjon spiser opp den indre, og så blir det ikke så gøy lenger. Så tallene tærer på vår motivasjon.»

Tall er så mangt

Som tidligere økonom, har jeg et sterkt og varmt forhold til tall. Som sykepleier, kan tall bety så mangt. Derfor har jeg et ambivalent forhold til tall i denne sammenhengen.

Tall kan bety døgndiurese.

Tall kan bety, for eksempel, pasientens dødsdag, eller hvor mye morfin pasienten skal få. Tall kan bety døgndiurese eller langtidsblodsukkeret til diabetespasienten. Det betyr også når og hvor lenge jeg skal jobbe i morgen.

Pasientene blir tall

I et presset helsevesen –som nærmest pålegger sykepleiere og måtte forholde seg til de økonomiske rammene –får tall en stor betydning i arbeidshverdagen. Effektivitet, altså at utbyttet er stort i forhold til innsatsen, blir målbart. Jo flere pasienter som behandles i løpet av kortere tid, vil påvirke budsjettet i form av blant annet mindre personalutgifter.

Det vises ofte til eldrebølgen og pandemien når arbeidsbelastning er oppe til diskusjon. Økende aldersgjennomsnitt og økt krav i befolkningen om bedre helse og dertil økt utredning og behandling, har vi allerede sett mye av. Men kan vi alltid virkelig skyve ansvaret over på disse faktorene? Lurer vi oss ikke selv?

Hva gjør det med oss?

Daglig gjøres det tusenvis av prioriteringer i Norges helsetjenester, og ofte skulle helsepersonell ønske å kunne gi litt til, men tiden og ressursene strekker ikke til. Vurderinger innen faglig forsvarlighet har nærmest blitt til et eget spesialområde.

Vi har bare 1 hodet, 2 ben og 2 hender,

Kanskje blir yrket vårt også mindre gøyal når vi ser at pasientstrømmen øker og arbeidstiden flyr. Men vi har bare 1 hodet, 2 ben og 2 hender – og muligens bare en ledig seng tilgjengelig. Hva gjør det med oss? Mange sykepleiere har sluttet i yrket.

Om menneskelig kompetanse

Jeg har store forventninger til helsepersonellkommisjonen. Vi må se på organisering av helsetjenesten, omfordeling av oppgaver og økonomiske rammer.

Penger har vi! Men, økonomi handler også om prioritering. Teknologiske løsninger vil nok også få enda mer plass i behandlingen i fremtiden. Likevel kommer vi ikke unna menneskelig kompetanse.

Vi trenger et historisk sykepleierløft!