fbpx – Vi må ta vare på de sykepleierne vi allerede har Hopp til hovedinnhold

– Vi må ta vare på de sykepleierne vi allerede har

Bildet viser sykepleier Kaja Flatøy
TAKK FOR INNSATSEN: – Ha en fin førjulstid, alle dyktige sykepleiere. Og takk for innsatsen så langt. Jeg håper vi møter det neste året også sammen og kan stå stødigere både i oss selv og i jobben, skriver akuttsykepleier Kaja Flatøy (avbildet). Foto: Morten Harangen, DSB

– Jeg har sett mange dyktige sykepleiere forsvinne til andre jobber utenfor sykehuset. Det er så utrolig trist når kompetanse og erfaring bare tusler ut døra, skriver Kaja Flatøy.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

De siste ukene har jeg lest mange historier om sykepleiere som ikke lenger orker å stå i jobben sin. Helseministeren forteller oss at det er på tide å brette opp ermene. Problemet med et slikt utsagn er at det har vi gjort lenge nå. Og lenge før pandemien traff oss. Ermene er brettet helt opp til de, etter hvert, høye skuldrene.

Vi mangler allerede 7000 sykepleiere, og vi kommer til å mangle 28 000 innen 2035, ifølge Tidsskriftet Sykepleien.

Da holder det ikke bare med vage, langsiktige planer om å rekruttere nye sykepleiere til yrket. Vi trenger den kompetansen som allerede er der – både for å ta vare på pasientene som også allerede er der, og til å ta godt imot og lære opp de nye sykepleierne som skal rekrutteres.

Strikken er tøyd

Ja, vi har verdens beste jobb – når vi bare har rom til å utføre den. Likevel sier stadig flere sykepleiere opp jobbene sine, selv om de elsker å være sykepleier.

Diskrepansen mellom det optimale og det mulige blir stadig større.

Diskrepansen mellom det optimale og det mulige blir stadig større med et økende antall pasienter. Og midt imellom står stadig færre sykepleiere som prøver å strekke seg langt nok til å ha et grep om begge to.

Nå kan det se ut som om strikken er tøyd, ikke bare til bristepunktet, men litt forbi.

Vi er ikke flinke piker og gutter

Jeg kjenner veldig mange sykepleiere, og når jeg hører folk si at sykepleiere er så «flinke piker» eller «flinke gutter», da klør det litt inni meg. Jeg vil ikke at vi skal være flinke og prøve å strekke til overalt.

Det er mange dyktige, både, piker og gutter og kvinner og menn som er sykepleiere. Men, som regel er det ikke fordi de vil være flinke og tilfredsstille alle at de strekker seg lenger enn de klarer.

Sykepleiere strekker seg fordi de – med sin fagkunnskap og empati i kombinasjon – ser behovet for medisinsk behandling og ivaretakelse hos sine pasienter. De vet at om vi ikke kommer i gang med nødvendig behandling raskt, vil pasientens tilstand forverres.

Det er derfor vi løper fortere, utsetter lunsj og toalettbesøk og til slutt ender opp med å tøye strikken forbi bristepunktet. Det er ikke fordi vi er «flinke piker og gutter», men fordi behovet for kompetansen vår er stort.

Et gap mellom behov og ressurser

Jeg har jobbet på sykehus i 20 år nå og har i løpet av disse årene sett veldig mange dyktige sykepleiere forsvinne til andre jobber utenfor sykehuset fordi de ikke maktet å stå i gapet mellom behov og ressurser lenger.

Det er så utrolig trist når kompetanse og erfaring bare tusler ut døra. Etter snart to år med pandemi kan det virke som om stadig flere sykepleiere bortimot krabber ut den samme døra mens de gisper etter luft.

I kommunehelsetjenesten er tallene enda mer dystre.

I kommunehelsetjenesten er tallene enda mer dystre. Tre av fire vurderer å slutte i jobben ifølge en spørreundersøkelse utført av Sykepleien.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har fasiten på hvordan vi skal få behov og ressurser til å falle sammen og regnestykket til å gå opp, men det haster med å ta vare på de flinke sykepleierne vi allerede har. Og sykepleierne selv må begynne med å ta vare på seg selv og hverandre.

Vi må selv ta grep

Jeg mener det er tre viktige grep som hver enkelt sykepleier må ta for å stå stødigere i seg selv og i jobben sin:

  1. Pass på deg selv. Du har selv ansvaret for å spise lunsjen din og gå på toalettet når du har behov for det. Ikke vent på at noen skal gi deg tillatelse til å ivareta dine egne essensielle behov.
  2. Prioriter oppgavene dine. Sørg for å gjøre de viktigste sykepleiefaglige oppgavene først. Det som kan vente, må vente.
  3. Prat om det som er frustrerende i de riktige kanaler. Du løser ingenting over kaffen på pauserommet eller i garderoben. Løft diskusjonen dit den hører hjemme og der tilbakemeldingene kan ha en effekt. Bruk tillitsvalgt og verneombud, og bidra til at din arbeidsplass driftes forsvarlig både for pasient og personale.

Dette er tre viktige p-er som er lett å huske, men fort gjort å glemme når det koker. For å kunne fortsette å jobbe i dette yrket som vi elsker, må vi begynne med å ta disse grepene selv. Og så håper jeg helseministeren fortsetter dialogen med å spørre dem som står i frontlinjen om hva de trenger for å kunne stå dette løpet ut.

Ha en fin førjulstid, alle dyktige sykepleiere. Og takk for innsatsen så langt. Jeg håper vi møter det neste året også sammen og kan stå stødigere både i oss selv og i jobben.

Les også:

– Ingen søkere til ledig sykepleierstilling i sykehjem. Hvorfor?

Bildet viser en figur av en eldre mann som står ved siden av et brett med medisiner
LAV BEMANNING: – Sykepleiere er den yrkesgruppen med høyest legemiddelkompetanse som er til stede døgnkontinuerlig i sykehjem, men bemanningen av leger og sykepleiere er vesentlig lavere i sykehjem enn i sykehus, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mostphotos

– Sykehjem sliter med rekruttering av sykepleiere, og pasienter hoper seg opp på sykehuset på grunn av manglende sykehjemsplasser. Begge steder rammes pasientsikkerheten, skriver Storli, Elstad og Haugan.

For en tid tilbake var det, ifølge Adresseavisen, ingen søkere til en utlyst sykepleierstilling i sykehjem i Trondheim, og vi leste nylig om bekymring for pasientsikkerheten ved St. Olavs hospital fordi sykehuset ikke får frigjort senger til akutt kritisk syke pasienter på grunn av manglende sykehjemsplasser.

Pasientsikkerheten er en utfordring

Norge har en god helse- og omsorgstjeneste, og de fleste er fornøyde med tjenestene de mottar. Likevel er pasientsikkerheten en utfordring. Feilmedisinering er blant de hyppigste uønskede hendelsene i helse- og omsorgstjenesten som kan få svært alvorlige konsekvenser.

Død som følge av feilmedisinering, er ti ganger hyppigere enn trafikkdød. Trafikkulykker er ofte dramatiske og får mye mer oppmerksomhet enn om noen sovner inn på et sykehjem på grunn av feilmedisinering.

Ulykkesforebygging i trafikken har redusert dødstallene. Det er likevel ingen tvil om hvor det forebyggende potensial er størst. Hvordan feilmedisinering kan forebygges, er derfor et svært viktig spørsmål.

Produktivitet versus sikkerhet

Nasjonale og internasjonale føringer påpeker betydningen av det kulturelle aspektet for å forebygge feilmedisinering. Kulturer kommer til uttrykk i lederens og de ansattes mål, normer og standarder.

Ofte oppstår det avvik mellom offisiell politikk og utført praksis.

Mens toppnivået i helseorganisasjonene har som oppgave å forvalte overordnede mål og nasjonal helsepolitikk, må mellomnivået prioritere mellom konkurrerende krav om produktivitet og sikkerhet. Ofte oppstår det avvik mellom offisiell politikk og utført praksis.

Et overordnet helsepolitisk mål er at mer behandling av sykdom skal skje i kommunen. Samhandlingsreformen ga sykehjemmene større ansvar for legemiddelbehandling, noe som medførte økt kompetansekrav hos sykehjemsansatte.

Dystre fremtidsutsikter

Sykehjemspasientene preges av høy alder, mange sykdommer og bruk av mange legemidler. Statistikk over demografi og sykdomsutvikling viser økning i antall eldre pasienter med kroniske lidelser som har behov for legemiddelbehandling.

Sykehjemspasientene er sårbare for overmedisinering og bivirkninger fordi alder endrer kroppens omsetning av legemidler. Bruk av mange ulike legemidler spiller en medvirkende rolle ved kognitiv svikt, ved fall og død hos eldre. Bemanningen av leger og sykepleiere er vesentlig lavere i sykehjem enn i sykehus.

Sykepleiere er den yrkesgruppen med høyest legemiddelkompetanse som er til stede døgnkontinuerlig i sykehjem. Fastlegenes arbeidssituasjon har fått mye oppmerksomhet det siste året, mens sykepleiemangel i sykehjem lenge har vært prekær og fått lite oppmerksomhet.

Det er anslått at Norge vil mangle 28 000 sykepleiere i årene som kommer. Dette er dystre fremtidsutsikter særlig med tanke på rekruttering til sykehjem hvor det allerede i dag er mange ubesatte sykepleierstillinger.

Sikkerhetsrutiner ikke etterfulgt

Vi har studert organisasjonskulturelle aspekter med betydning for pasientsikkerheten ved legemiddelhåndtering i norske sykehjemsavdelinger. Studien viste at sykehjemmene nå utfører en rekke oppgaver som tidligere ble gjort på sykehus, men uten tilsvarende lege- og sykepleierdekning.

Håndtering av legemidler var preget av forstyrrelser og avbrytelser.

Håndtering av legemidler var preget av forstyrrelser og avbrytelser. Unøyaktig eller mangelfull dokumentasjon og brudd på overflyttingsrutiner fra sykehuset skapte merarbeid. Et omfattende kvalitetssikringssystem eksisterte, men på grunn av tidspress ble sikkerhetsrutinene ofte ikke etterfulgt.

På en kveldsvakt kunne en sykepleier ha ansvar for 35–40 pasienter som hver brukte mellom 5–10 typer medisiner og som krevde istandgjøring og utdeling flere ganger i døgnet. Anbudsordninger for offentlige innkjøp medførte lite fleksible medisinleveranser, og en konsekvens var at sykepleiere brukte mye tid på å skaffe til veie livsviktige medisiner.

Risikoforståelse er avgjørende

Studien avdekket at praktisk, synlig arbeid og tempo ofte ble prioritet fremfor sikkerhet. Oppfølging av dårlige kreftpasienter var krevende, og legemiddelansvaret var til tider så belastende at det forstyrret nattesøvnen hos sykepleierne. Noen sykehjemsavdelinger la stor vekt på sykepeleirenes individuelle ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse.

Ved feilmedisinering som får alvorlige konsekvenser, er det lett for pasient og pårørende å tenke at noen må ha gjort noe galt, men det er ikke akseptabelt at også ledere tar dette perspektivet dersom svakheter i systemet er årsak til feilen.

Forskning på pasientsikkerhet viser at systemforbedring har langt større effekt enn personfokus og syndebukk-mentalitet. Mellomledere som deltok aktivt i legemiddelhåndtering, fikk bedre forutsetning for å vurdere risiko sammenliknet med mellomledere som bare ivaretok administrative oppgaver.

Det har ofte blitt hevdet at det er «behov for flere hender» i helsetjenesten, men dette underkommuniserer behovet for risikoforståelse som er avgjørende for sikkerheten ved legemiddelbehandling. Legemiddelkompetansen sitter hovedsakelig i hodet, ikke i hendene og må kontinuerlig vedlikeholdes.

Bør utjevne statusforskjellen

Evaluering av samhandlingsreformen viser at kommunene opplever et ubalansert styrkeforhold og manglende likeverd i samarbeid med sykehusene.

Det bør være et helsepolitisk mål å utjevne statusforskjell mellom sykehus og sykehjem.

For å bedre pasientsikkerhet bør det være et helsepolitisk mål, uavhengig av forvaltningsnivå, å utjevne statusforskjell mellom sykehus og sykehjem.

Samtidig må sykehjemmenes utvidede rolle i legemiddelbehandling få større anerkjennelse og etterfølges av økt kompetanse og ressurser. Systemforbedring, mindre risikofylte rammebetingelser og mindre søkelys på individuelt ansvar for pasientsikkerheten, vil sannsynligvis bidra til flere søkere på sykepleiestillinger i sykehjem.

Dette innlegget ble først publisert av Adresseavisen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.