fbpx – Ta vare på sykepleierhjertene mens de fortsatt slår Hopp til hovedinnhold

– Ta vare på sykepleierhjertene mens de fortsatt slår

Bildet viser utsnitt av en sykepleier. På brystet har vedkommende et rødt hjerteformet emblem
ØNSKER Å STÅ I JOBB: – Jeg vil minne om at sykepleierhjertene våre fortsatt slår, men jeg ber om at de behandles med varsomhet fordi vi ønsker å stå i jobb, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Mostphotos

– Få ord gir mer gjenklang i sykepleierhjertet mitt for tiden enn mantraet til NSF-forbundslederen, Lill Sverresdatter Larsen: Lønnen må opp, belastningen må ned, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er ingen hemmelighet at helsevesenet har stramme budsjetter som fører til at det blir satt i gang ulike sparingstiltak. Budsjettets prioriteringer tar ikke hensyn til Larsens mantra. Tvert imot.

«Effektivisering» er et av begrepene som sykepleiere daglig må forholde seg til. På grunn av stort tidspress og dårlig bemanning må vi prioritere hver dag, også i møte med svært dårlige pasienter.

Vi må styres mindre på tid

I de kommunale hjemmetjenester jobber vi listestyrt. Det vil si at kompetanse fordeles ut ifra behov for behandling og oppfølging. Så langt så godt. Problemet oppstår når faktor «tid» legges til grunn for listene, og enda verre blir det når antall pasienter per liste økes for å holde bemanningen lav. ATA-tid (ansikt-til-ansikt), altså estimert tid per pasient, gir en indikasjon på antall lister daglig.

Vi trenger fleksibilitet i tjenesten.

ATA-tiden skal helst holdes lavt, for den indikerer bemanningsbehov. Modellen er basert på New Public Management, men speiler ikke kvaliteten i tjenesten. Jeg har et ønske om at den beryktede helseforetaksmodellen avvikles av den nye regjeringen slik at denne type detaljstyring opphører.

Som tidligere økonom, har jeg stor forståelse for at vi trenger en form for styring, og effektivitet og resultater vil alltid være viktige i helsetjenesten for å kunne tilby helsehjelp til Norges befolkning. Likevel trenger vi fleksibilitet i tjenesten og videre økonomiske rammer for å kunne gjøre faglige gode vurderinger. Og vi må ha mindre tidsstyrte måleverktøy. Det er her sykepleieres belastning kommer inn.

Sykepleiere ønsker å gjøre en god jobb

I dette skjæringspunktet møtes nemlig faglig forsvarlighet på den ene side og økonomien på den andre siden. Sykepleieres arbeidsbelastning avhenger blant annet av disse faktorene. Kompetanse, god bemanning og en lønn som tilsvarer ansvaret vil kunne redusere belastningen. Se også Sykepleiens undersøkelse.

Vi – sykepleiere – jobber med syke mennesker, og vi ønsker å gjøre en jobb som tilfredsstiller både vårt faglige engasjement, men også god omsorg og faglig forsvarlig behandling av pasienter. Men, i stedet blir vi utsatt for uløselige etiske dilemmaer som vi konfronteres med daglig i møte med pasientene og deres pårørende.

Vi sykepleiere er ikke økonomer som jobber med tall.

Diskusjoner om hva som er nødvendige helse- og omsorgstjenester overlates til sykepleiere, for kommunepolitikere snakker kun i tall til oss.

Så har vi verdighetsgarantiforskriften innført i 2011. Men hva hjelper den når økonomiske rammer er stramme og den enkelte pasientens behov vurderes ut ifra denne? Vi sykepleiere er ikke økonomer som jobber med tall. Vi jobber med pasientens helse, og vi forventer å levere kvalitet fremfor kvantitet.

Mange sykepleiere finner annet arbeid

Våre sykepleierhjerter kan håndtere stress, men når tidspresset og faglig forsvarlighet er sprikende langt fra hverandre og er blitt normen i arbeidslivet, går det løs på motivasjonen. For det er vi som står pasienten nærmest og som får kjenne på følgene av tidspress og dårlig bemanning.

Oppmerksomheten rundt måltall og effektivitetspresset rammer sykepleieres helse, for belastning og ansvar står heller ikke i forhold til lønn. Stadig flere sykepleiere snakker ut om uutholdelige arbeidsforhold og ønsker seg ut av yrket.

Som kjent har mange kommuner og sykehus mistet sykepleiere og har store rekrutteringsutfordringer. Det var kun 470 søkere til 3400 sykepleier- og jordmorstillinger i september, ifølge Nav. Det sier sitt.

KS-direktør Tor Arne Gangsø uttalte nylig, i forbindelse med Sykepleiens undersøkelse, at han ikke frykter masseflukt av sykepleiere. Ja vel, han har nok rett, for de aller fleste av oss må ha en jobb for å tjene penger og har heller ikke mulighet til å søke seg annet arbeid. Likevel kjenner jeg jo selv flere sykepleiere som nettopp har gjort det – som har søkt seg til jobber utenom helsevesenet. Men KS-direktørens flyktige svar hjelper ingen.

Må behandle sykepleiere med varsomhet

Jeg vil minne om at sykepleierhjertene våre fortsatt slår, men jeg ber om at de behandles med varsomhet fordi vi ønsker å stå i jobb. Jobben vår er, i seg selv, ofte mental krevende, for møtet med død og liv setter spor. For at vi skal klare det, forventer jeg at ansvar plasseres der det hører hjemme, og ikke hos alle.

Vi trenger bedre bemanning og økt kompetanse.

Vi trenger bedre bemanning og økt kompetanse, og vi trenger en lønn som tilsvarer det økte ansvaret vi har fått. Hva konkret er planen for å beholde og rekruttere sykepleiere, hvordan skal bemanningsbehov justeres og hvordan bidrar, for eksempel, Spekter og KS med å løse problemet?

Pandemien har presset helsetjenesten til det ytterste, og mange av oss er slitne. Som om vi ikke var slitne nok fra før av.

Jeg har store forventninger

Sykepleiere har stått i front, men har samtidig pådratt seg et stort personlig ansvar med tanke på smittevern. De fleste forteller om et svært begrenset privatliv gjennom hele pandemien på grunn av smitterisiko, ikke for seg selv, men i frykt for å smitte risikopasienter.

Jeg er så stolt av alle mine flotte sykepleierkolleger landet rundt. Heia oss. Men nå er det nok! Vi trenger konkrete og gjennomførbare løsninger som vi kan leve med. Og det haster, vi trenger det nå!

Jeg har store forventninger til NSF sitt samarbeid med den nye helseministeren. Håpet mitt er at Lill Sverresdatter Larsens mantra blir til virkelighet og satt ut i livet. Hvis ikke, vil enda flere sykepleierhjerter slutte å slå.

Les også:

Ny helseminister: – Å styrke grunnbemanningen er jeg enig i

Ingvild Kjerkol, helseminister
OM LØNN: – Jeg syns at kompetanse skal lønne seg, sier helseminister Ingvild Kjerkol. Men hun fastslår at lønn er partenes ansvar. Slik forgjengerne hennes også har sagt. Foto: Marit Fonn

– Jeg har fått servert kaffe av sykepleiere som gjør jobben sin sykepleiefaglig, sier Ingvild Kjerkol. Som ikke blander seg inn i hvordan oppgavene skal fordeles.

Koronasmitten er igjen økende. Fem blir drept på Kongsberg dagen før Støre-regjeringen blir presentert.

Siden har Ingvild Kjerkol (46) dukket opp i nyhetene dag etter dag. Nei, det blir ingen flere nasjonale koronatiltak, har hun fastholdt. Og nei, det er for tidlig å konkludere om hvordan drapene på Kongsberg kunne vært forhindret.

Allierer seg med trønderkolleger

I tre uker har hun virket som helseminister. Svarer hun ikke kortere? Og snakker hun ikke saktere? Enn da hun var i opposisjon?

Der kommer hun ned trappen fra etasjen over ministerkontoret. Hun har hatt møte med kommunalministeren.

– En viktig alliert. Det er forsknings- og høyere utdanningsministeren også. Begge er tilfeldigvis trøndere, sier hun fornøyd.

De to er henholdsvis Bjørn Arild Gram og Ola Borten Moe, fra Senterpartiet (Sp) begge to.

Åtte år i helsekomiteen

Nå strekker Kjerkol overraskende frem hånden og hilser uten smitteangst.

Inne på kontoret bekrefter hun at hun sikkert svarer kortere. Men at hun var kjappere i kjeften før?

– Neeei, jeg er jo en «træg» nordtrønder.

Nærmere bestemt fra Stjørdal.

Hun benekter også at toppvervet i helsesektoren er noe hun har siklet etter.

– Så du sa ikke til Jonas at den posten vil jeg ha?

– Nei, dette er noe man blir spurt om. Man leverer ikke en søknad.

Noen stor bombe var utnevnelsen ikke. Kjerkol har vært Arbeiderpartiets (Ap) helsepolitiske talsperson i fire år og har sittet i Stortingets helsekomité i åtte.

Vil vektlegge hva fagfolk mener

– Hvordan vil sykepleierne merke at det er du, og ikke Bent Høie, som er helseminister?

– Ved at vi vil vektlegge fagfolk som en viktig ressurs. Den store mangelen er blant sykepleiere.

– Hvor fort vil forskjellen merkes?

– I de årlige budsjettene vil den merkes.

Ingvild Kjerkol, helseminister (Ap)
VIL MERKES: – Det vil merkes at vi går løs på de store utfordringene med å rekruttere og beholde, sier helseministeren. Foto: Marit Fonn

Hun skynder seg å si at det neppe skjer i neste års statsbudsjett, som jo er arvet etter Solberg-regjeringen. Om noen dager legger Ap/Sp-regjeringen frem det såkalte tilleggsbudsjettet.

– Handlingsrommet der er veldig begrenset. Budsjettet er ikke ferdig landet ennå, men jeg håper det vil gi et signal om retning, sier Kjerkol.

Skal lage tiltak for å utdanne, rekruttere, beholde

– Hva vil merkes først?

– At vi går løs på de store utfordringene med å rekruttere og beholde.

Den lovede helsepersonellkommisjonen skal bidra her. I Hurdalsplattformen, lagt frem av «regjeringen for vanlige folk», står det at kommisjonen skal «fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet».

Sykepleierforbundet og mange andre er allerede invitert for å lage et mer presist mandat. Det skal skje denne uken.

– De hadde dette kyndige blikket

– Hvis du tenker på sykepleierne – hva ser du?

– Jeg ser mora mi, som har vært hjemmesykepleier. Jordmødrene, som var der da jeg fødte mine tre barn. Og hjemmesykepleieren, som kom til svigerfar. Kompetente fagfolk.

– Hvordan da?

– De var jo «bedside». Og de hadde dette kyndige blikket.

Far og datter side om side i kommunestyret

Kjerkol var 20 år da hun ble bedt om å stille til valg til kommunestyret for Ap. Hun ville egentlig utdanne seg til psykolog, som far. Ingen fare, sa han, du blir ikke valgt, du er jo langt nede på listen.

Men folket ville ha henne og krysset henne oppover.

I 16 år var hun politiker i Stjørdal. I flere av dem satt far og datter ved siden av hverandre på kommunestyremøtene, for samme parti.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ingvild Kjerkol, helseminister (Ap)
PORTRETT: Hun har ikke ommøblert sitt nye kontor, men dette bildet av seg selv har hun fått opp på veggen, tegnet av Svein Roger Svinsås, fastlege fra Stjørdal. En gave fra kolleger i Nord-Trøndelag fylkeskommune, der hun var fylkesrådsleder. Foto: Marit Fonn

Et år i Frankrike som au pair fikk hun med seg før politikken tok henne. Det ble med et mellomfag i psykologi. Men deretter ble det høyskolestudier i edb og en master om ledelse i en digitalisert hjemmetjeneste.

– Det skal ikke bli færre sengeplasser

En politiker svarer sjelden ja eller nei, men Kjerkol får nå servert åtte påstander. Hun får to svaralternativ: Enig eller uenig.

– Sykepleierne tjener nok. Enig?

Hun tenker seg ørlite om.

– Dette er partenes ansvar. Men jeg syns at kompetanse skal lønne seg.

– Grunnbemanningen bør øke.

– Ja, enig.

– Det bør bli flere sengeplasser i psykiatrien.

– Vi vil stoppe nedbyggingen, det sier vi tydelig i Hurdalsplattformen. Så svaret er: Det skal ikke bli færre.

– Sykepleiermangelen er dramatisk.

– Ja, det er den.

Hun legger til:

– Det store omfanget av innleide vikarer bekymrer meg.

– Ok, neste påstand: Det er viktigere å gi sykepleierne hele stillinger enn å øke lønnen.

– Dette bør ses i sammenheng.

Fikk servert kaffe av sykepleier på sykehjemmet

Sjette påstand:

– Sykepleierne skal slippe å koke kaffe og re opp senger. Enig her?

– Jeg har vært på livsgledesykehjem, der sykepleierne gjør begge delene. Det bør være en hensiktsmessig oppgavedeling, men hvordan den skal være, har jeg ingen oppfatning om. Jeg har fått servert kaffe av sykepleiere som gjør jobben sin sykepleiefaglig.

– Sykepleierne må regne med å jobbe oftere helg. Hva sier du?

– Det overlater jeg til partene. Her må de ansatte sikres medbestemmelse.

– Siste: Jeg kan gjøre noe med sykepleiernes lønn.

– Partene kan gjøre noe med lønnen. Jeg skal slåss for at helsetjenesten er godt finansiert for grunnoppgavene, sier helseministeren.

To ja, seks tja

Oppsummert: Ministeren er faktisk enig, uten nøling, to ganger. Sykepleiermangelen er dramatisk, og grunnbemanningen økes.

Ellers svarer hun verken ja eller nei. Lønnsspørsmålet overlater hun til andre, slik også alle hennes forgjengere har gjort i tur og orden.

Hun hopper altså ikke på forslaget som kom etter avgjørelsen i frivillig lønnsnemnd i Spekter-oppgjøret i august.

– Jeg har ikke planlagt å utfordre lønnsdannelsen

Den uvanlige enden på lønnsoppgjøret ga ikke noe ekstra slik sykepleierne hadde håpet på. Problemene kan ikke løses av en lønnsnemnd, sa nemndens leder. Her kan politikerne hjelpe, mente hun.

– Men det vil ikke du?

– Et eksempel: Da Trond Giske (tidligere utdanningsminister, red.anm.) ga lærerne lønnsøkning, var det en kortvarig glede. Den ble avkortet i neste runde. Jeg har ikke planlagt å utfordre lønnsdannelsen, sier Kjerkol.

– Det handler om nok, faste stillinger

– Høyere lønn, lavere belastning, sier Sykepleierforbundet. Hva sier du?

Å styrke grunnbemanningen er jeg enig i. Det handler om nok, faste stillinger. Det koster penger, men er et mål å jobbe mot.

– Hva da med helgebemanningen? En vanskelig kabal med bare heltidsstillinger?

– Dette er et spørsmål for partene, parerer statsråden.

– Fastlegene er en grunnmur

– Fastlegene skal få mer per pasient og mindre belastning i arbeidet. Hva skal sykepleierne få?

– Sykepleierne har arbeidstidsbestemmelser og lover som beskytter dem, det har ikke fastlegene. De jobber i gjennomsnitt 55 timer i uken. Det er ikke bærekraftig. Dette handler om å redusere arbeidsbelastningen deres.

Blant annet kan de avlastes av andre yrkesgrupper, påpeker hun, som legesekretærer, bioingeniører og laboratorieansatte.

– Også av sykepleierne?

– Vi får snart se på erfaringene med primærhelseteampilotene.

Primærhelseteam i fastlegepraksiser består av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer, og ledes av en fastlege. Piloten er blitt utvidet til våren 2023.

– Nå foregår en avskalling av fastleger. Et høyt antall nordmenn står uten fastlege. De er en grunnmur. Et nav.

– Som det haster mest med å finansiere?

– Ja, så vi ikke mister dem.

Mor var hjelpleier – ble sykepleier

– Vi må snakke om Bodil Johanne. Din mor ...

Kjerkol ser glad ut og forteller gjerne.

Mor tok delartium, ble først barnepleier og så hjelpepleier. Da Ingvild og storebroren vokste opp, jobbet mor blant annet med psykisk utviklingshemmede. Hun var også daglig leder på et senter for demente.

– Hun fortalte ikke oss at hun søkte på sykepleien. Det var en gammel drøm hun hadde.

– Mor fikk en faglig boost

I fire år gikk hun desentralisert løp mens hun jobbet 50 prosent i hjemmesykepleien. Far var rektor på høyskolen, så assisterende rektor måtte signere på vitnemålet da mor ble sykepleier. Da var hun 50.

– Det ga henne en faglig boost på tampen av karrieren. Hun blomstra, og jobbet til litt over særaldersgrensen.

Da far (som også har vært helse- og sosialsjef) gikk på universitetet for å bli psykolog, ble han forsørget av konen på hjelpepleierlønn.

– Hun brukte 40 år på å cashe inn for det, ler Kjerkol.

Har stått alene med pasienten

Nå er Bodil Johanne 72 og står på tilkallingsliste, som del av pandemiberedskapen.

– Har hun gitt deg noen instrukser?

– Hun holder sykepleierfanen høyt. Hun vet hvordan det er å stå alene med pasienten, slik hjemmesykepleierne gjør. Hun er opptatt av at både sykepleiere og leger må samhandle. De må se hverandre.

– Hvilken sykepleier hadde du selv passet til?

– I akuttjenesten, tror jeg. Med høyere temperatur.

Drar hjem til mann og hund

Kjerkol ukependler. Siste helg ble det stusslige ett døgn hjemme. Der ventet mannen, som driver i bilglassbransjen, og engelsksetteren med det franske navnet Belle Fille, altså vakker jente.

Datteren og de to sønnene kan kalles voksne og har delvis flyttet ut.

Hun har ikke ominnredet rommet etter at Høie ga henne nøkkelkort og meterstokk. Men et bilde av barna har hun diskret plassert i det innerste hjørnet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ingvild Kjerkol, helseminister (Ap)
GLAD HUND: Så stor er Belle Fille, viser Ingvild Kjerkol. Setteren er 11 år. – Hun har nylig fått operert ut livmoren, men er i godt humør, forteller matmor. Foto: Marit Fonn

4 tips for å beholde sykepleiere

Tilbake til sykepleiermangelen.

– Hvordan vil du beskrive den?

– Det som bekymrer mest, er lekkasjen av sykepleierne i kommunene. Vi utdanner mange, men klarer ikke å beholde dem i helsetjenesten. Sykepleierne er også etterspurt i andre yrker.

– Hva må til for at å beholde dem? Raskt? På sikt?

– En levelig grunnbemanning, mulighet for å utøve faglig skjønn, god arbeidsdeling med andre profesjoner og mulighet for karriereutvikling, sier hun.

Og føyer til:

– Lønn er viktig, men det er partenes ansvar.

– Ja, det er intensivsykepleierkrise

– Hvor fort kan kommisjonen gi svar?

– Det haster, de årlige budsjettene må dimensjonere det. Jordmødre er det stor mangel på. Intensivsykepleiere, det samme.

– Der er det krise …

– Det er det. Helseforetakene må prioritere utdanningsstillinger. De trenger ikke vente på konklusjon fra kommisjonen.

– Hva er egentlig hjertesaken din?

– Å gjøre det enklere for dem som lever et liv med sykdom.

Vil ha en treffsikker analyse

– Hva er det største uløste problemet i helsevesenet?

– Det fins ingen god analyse for hvordan vi kan sikre tilstrekkelig helsepersonell i fremtiden, sier hun.

– Vi får en perspektivmelding hvert fjerde år om at dette går ikke. Svært mange må jobbe i helsetjenesten fremover. Vi trenger en mer treffsikker analyse som løser dette, så vi ikke bare ser mørke skyer i horisonten.

Sykepleier-statssekretærene har flyttet ut

Mens hennes forgjenger omga seg med statssekretærer som både var kvinner og sykepleiere, har Kjerkol bare menn som sine nærmeste, en med bakgrunn som fastlege.

– Er det aktuelt å få en sykepleier som en tredje statssekretær?

– I så fall skal Sykepleien være først med å få vite om det, svarer hun kryptisk.

Hun viser til at det er kvinneoverskudd både blant statsråder, statssekretærer og rådgivere ellers i regjeringen.

– Det er bare jeg som har overskudd av menn.

En av dem, politisk rådgiver, har vennlig prøvd å få en slutt på intervjuet. Nå inntar en annen av mennene – statssekretær med utdanning i jus og latin – kontoret, sammen med en gjeng ansatte.

Tilmålt tid er brukt opp.

Kjerkol skal nå øve på tale. Til morgendagens pasientsikkerhetskonferanse.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.