fbpx – Nye tilbud med riktig bemanning må på plass Hopp til hovedinnhold

Psykisk helse og rus: – Nye tilbud med riktig bemanning må på plass

Espen Gade Rolland, NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Sentralt fagforum i NSF
– Jeg er redd for at det er for optimistisk, sier faggruppeleder om fremskriving av behovet for sengeplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling. Foto: Marit Fonn

– Allerede i dag er det en stor utfordring med lavt antall døgnplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling. Jeg er redd for at det er for optimistisk å tro at omprioritering vil løse behovet, sier faggruppeleder Espen Gade Rolland. 

Torsdag i forrige uke kom en rapport og en fremskrivningsmodell av behovene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) frem mot 2040.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestilt rapporten som et ledd i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Espen Gade Rolland, leder for NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR), har sett på de store trekkene i fremskrivningen.

Les også: Psykisk helsevern og rusbehandling i 2040: Flere får digital behandling

– Det er positivt at det planlegges kunnskapsbasert innen psykisk helsevern og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Men så vidt jeg kan se, tar ikke modellen inn hvilke behov som behøves – hvem som faktisk skal utføre oppgavene med hvilken kompetanse, sier han.

– I dag er omlag 24 prosent av de ansatte innen psykisk helsevern og rusbehandling uten helsefaglig utdanning. Der må det skje en endring, mener faggruppelederen.

Redd det er for optimistisk

Han mener det er optimistisk å planlegge uten justering i døgnplasser.

– I modellen er det en opprettholdelse av dagens nivå på døgnplasser. Allerede i dag er det en stor utfordring med lavt antall døgnplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling. Jeg er redd for at det er for optimistisk å tror at en omprioritering vil løse behovet.

Om dreiningen mot mer poliklinisk behandling og digital oppfølging, sier han:

– Vi har tatt store steg når det gjelder digital oppfølging. For noen passer dette veldig godt, og kan være avgjørende for at de velger å ta imot behandling. For andre passer det ikke. Når modellen forutsetter en dreining fra døgn til poliklinikk og digital oppfølging, håper jeg man ikke tar ut gevinstene før andre tilbud er på plass, sier Espen Gade Rolland.

– Det vil være feil vei å gå å legge ned sengeplasser før andre tilbud er på plass med riktig bemanning. Her vil sykepleiere med master i psykisk helse og rus bli viktige, mener han.

Styrket somatisk innsats

– Det er også viktig å understreke at modellen må ta høyde for mennesker med alvorlige og sammensatte behov og deres pårørende, sier faggruppelederen og legger til:

– Dette er en gruppe som ikke nødvendigvis har vært prioritert innen psykisk helse- og rusfeltet. Det innebærer også styrket somatisk innsats ovenfor denne gruppen mennesker.

I endringen i omsorgsnivå fra døgn til poliklinikk er dette forutsetningene, ifølge rapporten:

  • Tradisjonell behandling og oppfølgning erstattes delvis med tidsintensive behandlingsopplegg, forsterket oppsøkende poliklinisk innsats, internettassisterte behandlingstilbud og brukerstyrte poliklinikker med digital monitorering.
  • Basert på variasjon i innleggelsesmønster, nasjonale og internasjonale veiledere for behandling, antas at en større andel kan følges opp poliklinisk.
  • 10 prosent av de nasjonale døgnoppholdene omgjøres til poliklinikk for angst, mild/moderat depresjon, øvrig depresjon, tilpasningsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelse, LAR, alkoholrelaterte lidelser og øvrige psykiske lidelser.
  • Det legges til 0,5 polikliniske konsultasjoner for hvert liggedøgn som reduseres.
    (Hele rapporten kan leses her)

Vil ha konkrete planer

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen sier i en kommentar at hun er glad for at Helse- og omsorgsdepartmentet nå har lagt på bordet mer fakta om behovet innen psykisk helsevern og rusbehandling.

– Framskrivinger er gode verktøy. Men de må parres med konkrete planer og klare mål om hva som skal til for å sikre gode tjenester, sier Larsen og peker blant annet på viktigheten av å få spesialistgodkjenning for sykepleiere innen fagområdet psykisk helse og rus.

Ventelister og avslag

–  Pasientene innenfor dette feltet har det samme krav på likeverdige helsetjenester som alle andre, understreker hun.

– Vi vet dessverre at det i dag er store variasjoner, med til dels ventelister og avslag. Dette generer usikkerhet og uforutsigbarhet. For eksempel er det fremdeles et flertall av kommunene som ikke tilbyr rask psykisk helsehjelp, eller annen form for lavterskel helsehjelp. Det er behov for kommunale legevakter med psykisk helsekompetanse, mener Larsen.

Hun har tro på at primærhelseteam bidrar til å gi bedre kommunale psykisk helse og rustjenester.

Spesialisering og forebygging

Larsen viser videre til at NSF tidligere har pekt på behovet for spesialiserte kompetansesenter for særlige sykdomsbilder, som eksempelvis schizofreni.

– Innen somatikk blir behandling stadig mer spesialisert, mens innen psykisk sykdom så behandles pasienter av generalister.

Bedre finansiering av BUP, helsestasjon og skolehelsetjeneste er også viktige tiltak for å forebygge at barn og unge blir pasienter innen psykisk helsevern i voksen alder, påpeker hun.
 
Lill Sverresdatter Larsen oppsummerer slik til en ny helseminister:
 
–  Tydeliggjør de utfordringer som eksisterer pr i dag. Kompetansesammensetningen har betydning for pasientsikkerheten, kvaliteten og tryggheten i behandlingsmiljøene. Vi trenger sykepleiere, helsefagarbeidere og støttepersonell i samhandling med psykologer og leger. Det haster med å sørge for at vi beholder, rekrutterer og styrker kompetansen som trengs for å bedre tilbudet til en gruppe med særskilte behov, mener hun.

– Vær så god, Jonas Gahr Støre!

NY RAPPORT: En ny modell peker mot at de store utfordringene innen psykisk helsevern og rus, kommer i poliklinikkene. Illustrasjon: Monica Hilsen / Sykepleien

– Helt på tampen av sine åtte år som helseminister, offentliggjør Bent Høie (H) en rapport som slår fast at det er for stor og tilfeldig variasjon i behandlingen psykisk syke og rusavhengige får, skriver Anne Hafstad.

Det er mer enn nok å ta tak i for vår kommende helseminister.

Den nye ministeren får imidlertid med seg et nytt og godt verktøy inn i arbeidet for et bedre og mer likeverdig tilbud til pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Du tenker sikkert at det ikke er noe nytt i at det er forskjeller i behandlingstilbudet til disse pasientene. Det har vi sett og hørt mange ganger før. Ja, det har vi. Det er ikke første gang at rapporter, granskninger og tørre tall og fakta har slått fast at tilbudet til psykisk syke og rusavhengige varierer og til dels ikke er godt nok. Nå slås det også tydelig fast at variasjonen ikke bare er medisinsk begrunnet.

Tilfeldige forskjeller

Det kan med andre ord, og satt litt på spissen, være litt tilfeldig hvilket behandlingstilbud den enkelte får avhengig av hvor i landet pasienten bor. Det er stikk i strid med alle intensjoner om en likeverdig helsetjeneste til alle. Det slås fast i rapporten at noen pasienter som i dag tilbys døgnbehandling ett sted, får poliklinisk behandling et annet sted i landet.

Det slås også fast at pasienter som i dag noen steder får døgnbehandling ville fått like god behandling poliklinisk. I praksis betyr det at noen steder brukes hardt tiltrengte døgnplasser, som burde vært forbeholdt pasienter med alvorlige psykiske lidelser, til pasienter som strengt tatt ikke trenger det.

Det kan ikke fortsette slik

Jeg skal være forsiktig med å sette pasientgrupper opp mot hverandre. Men konsekvensen er at barn og unge med spiseforstyrrelser og andre psykiske utfordringer, eldre og mennesker med alkoholproblemer, samt pasienter med alvorlige psykoser ikke slipper inn i døgnbehandling. Dette fordi plassene brukes til pasienter med lettere psykiske lidelser som kunne fått god behandling et annet sted. Slik kan det ikke fortsette.

Det er først og fremst et politisk ansvar og et lederansvar.

Kvalifisert personell, døgnplasser og knappe ressurser må brukes bedre enn det vi ser i dag. Det handler om prioritering. Det er først og fremst et politisk ansvar og et lederansvar.

Den gylne regel gjelder

Skal vår neste helseminister lykkes bedre med å sikre at den enkelte får riktig behandling på riktig sted er det helt nødvendig med nye grep. Bedre analyser av behov. En langt mer avklart arbeidsdeling mellom de ulike delene av tjenestene. Bedre samhandling mellom aktørene. Klare og tydelige oppdrag til dem som sitter med ansvaret ute i tjenestene. Dette er klare forbedringspunkter.

Bent Høie vet for øvrig noe om at dette ikke er en enkel oppgave. Han har for eksempel vært svært tydelig på at den gylne regel – som skal sikre høyere vekst i tilbudet til psykisk syke enn somatisk syke – skulle gjelde. Det har helseforetakene ikke fulgt opp i tråd med Høies gode intensjoner.

Nye metoder kan gi bedre tilbud

Derfor er rapporten som ble lagt frem i dag, så utrolig viktig. En modell for fremskrivninger av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, såkalt TSB, er et godt utgangspunkt for forbedring. 

Dette er et verktøy som blant annet sier noe om retningen fremover, hvilke pasientgrupper som vil øke, behovet for heldøgnsplasser og kapasitetsbehov i poliklinisk behandling frem til 2040. I beregningene er det tatt høyde for at utviklingen med mer poliklinisk behandling og mindre døgnbehandling fortsetter. Også effekten av mer digitale helsetjenester er med i modellen.

En viktig rapport

Så kan det stilles spørsmål ved om datakildene som er tatt med i beregningene er de riktige, og om andre kilder burde vært brukt. Er grunnlaget for beregningene gode nok?

Etter en rask kikk på resultatet, fremstår dette som et solid stykke arbeid.

Det kan godt tenkes at dette kunne vært gjort annerledes og kanskje bedre. Men det er et betydelig antall svært kompetente mennesker fra ulike fagmiljøer, byråkratiet og brukere som sammen har kommet frem til et resultat som ser solid ut.

Jeg ser for meg at det nok har vært en og annen heftig diskusjon underveis. Men etter en rask kikk på resultatet, fremstår dette som et solid stykke arbeid.

Gir bedre forutsetninger

Da statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie la frem Nasjonal helse- og sykehusplan i november 2019, var deres intensjon at psykisk helse og rus skulle få betydelig plass i planen. Det var da det virkelig gikk opp for Høie at datagrunnlaget og kunnskapen om tjenestene til disse pasientene var svært mangelfull. Mer kunnskap måtte fremskaffes først.

Dagens rapport er et resultat av denne erkjennelsen og gir mange svar. Det betyr ikke at veien videre blir lekende lett, men forutsetningene er bedre enn før.

Psykisk syke kan ikke vente

Dessverre fører ikke en rapport om tingenes tilstand i dag og morgendagens utfordring verken til flere sykepleiere, annet kvalifisert helsepersonell, bedre samhandling eller et mer likeverdig tilbud. Det er en stor jobb som må gjøres. Men nå vet vi bedre enn før hvor skoen trykker.

Psykisk syke kan ikke vente på at det skal bli nok sykepleiere.

Enhver med ansvar for helsetjenester kan få skikkelig gnagsår eller hodepine hver gang noen peker på sykepleiermangelen. Det endrer ikke på det faktum at mangel på sykepleiere og annet helsepersonell er en betydelig del av utfordringsbildet. Det har samtlige politiske partier erkjent. Ulike tiltak er iverksatt. Men psykisk syke kan ikke vente på at det skal bli nok sykepleiere.

Må starte arbeidet

Helsefellesskap er det store samhandlingsgrepet til Bent Høie fra 2019. Hvert helsefellesskap inkluderer et helseforetak med tilhørende kommuner. Representanter fra sykehus, kommuner, fastleger, pasienter og brukere møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. Gode, lokale løsninger skal finnes.

I forpliktende samarbeid mellom disse partene skal det skapes løsninger for samhandling og sømløse pasientforløp tilpasset lokale behov. Beslutningsmyndigheten flyttes nærmere pasienten.

Så langt ser det ut til at helsefellesskapene har brukt det meste av tiden til å diskutere hvordan de skal fungere organisatorisk. Det må de nå bli ferdige med. Arbeidet med innholdet i tjenestene må starte nå. De ansvarlige kan begynne med psykisk helse og rus.

Rapporten må brukes aktivt

Pasientene må sikres likeverdig tilgang og gode overganger uansett hvor behandlingen foregår. Vi snakker om pasientgrupper som over lang tid trenger helsehjelp. De flyter mellom sykehus, poliklinikker og kommunale tjenester. De kjenner på kroppen når dette ikke fungerer.

Det vil særlig gå ut over barn og unge, pasienter med alkohol og rusutfordringer og eldre.

Rapporten som ble lagt frem i dag, må brukes aktivt. Blir denne lagt i skuffen når en ny minister flytter inn på Høies kontor og dagens behandling fortsetter som før, vil det føre til at enda flere ikke vil få det tilbudet de har krav på. Det vil særlig gå ut over barn og unge, pasienter med alkohol- og andre rusutfordringer, samt eldre.

Samarbeid, samarbeid og samarbeid

Jeg tror ikke jeg kan si det tydeligere enn å gjenta at samarbeid er nøkkelen til suksess. Det må avklares hvem som har ansvar for hva og hvilke pasienter som skal behandles hvor. Det må være nasjonale standarder der det er mulig og lokale tilpasninger der det er nødvendig.

Vi kan ikke risikere at enda flere pasienter med sammensatte og krevende behov flyttes ut fra spesialisthelsetjenesten, uten at de kommunale helse- og omsorgstjenestene virkelig har nødvendig kompetanse og kapasitet til å overta.

Og vi kan ikke risikere at mennesker som virkelig trenger helsehjelp, ikke får det. Vi har heller ikke råd til at sykepleiere kaster bort tiden sin fordi noen ikke kan eller vil samarbeide.

Ville så gjerne …

Vår avtroppende helseminister Bent Høie får generelt gode skussmål for jobben han har gjort gjennom åtte år. Det fortjener han. Og han har gjort mye innen psykisk helsevern og rus. Men jeg mistenker at det som plager ham mest, når han nå vurderer sin egen innsats, er at han ikke fikk til mer for psykisk syke og rusavhengige.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.