Ny helseminister: – Å styrke grunnbemanningen er jeg enig i

Koronasmitten er igjen økende. Fem blir drept på Kongsberg dagen før Støre-regjeringen blir presentert.

Siden har Ingvild Kjerkol (46) dukket opp i nyhetene dag etter dag. Nei, det blir ingen flere nasjonale koronatiltak, har hun fastholdt. Og nei, det er for tidlig å konkludere om hvordan drapene på Kongsberg kunne vært forhindret.

Allierer seg med trønderkolleger

I tre uker har hun virket som helseminister. Svarer hun ikke kortere? Og snakker hun ikke saktere? Enn da hun var i opposisjon?

Der kommer hun ned trappen fra etasjen over ministerkontoret. Hun har hatt møte med kommunalministeren.

– En viktig alliert. Det er forsknings- og høyere utdanningsministeren også. Begge er tilfeldigvis trøndere, sier hun fornøyd.

De to er henholdsvis Bjørn Arild Gram og Ola Borten Moe, fra Senterpartiet (Sp) begge to.

Åtte år i helsekomiteen

Nå strekker Kjerkol overraskende frem hånden og hilser uten smitteangst.

Inne på kontoret bekrefter hun at hun sikkert svarer kortere. Men at hun var kjappere i kjeften før?

– Neeei, jeg er jo en «træg» nordtrønder.

Nærmere bestemt fra Stjørdal.

Hun benekter også at toppvervet i helsesektoren er noe hun har siklet etter.

– Så du sa ikke til Jonas at den posten vil jeg ha?

– Nei, dette er noe man blir spurt om. Man leverer ikke en søknad.

Noen stor bombe var utnevnelsen ikke. Kjerkol har vært Arbeiderpartiets (Ap) helsepolitiske talsperson i fire år og har sittet i Stortingets helsekomité i åtte.

Vil vektlegge hva fagfolk mener

– Hvordan vil sykepleierne merke at det er du, og ikke Bent Høie, som er helseminister?

– Ved at vi vil vektlegge fagfolk som en viktig ressurs. Den store mangelen er blant sykepleiere.

– Hvor fort vil forskjellen merkes?

– I de årlige budsjettene vil den merkes.

Hun skynder seg å si at det neppe skjer i neste års statsbudsjett, som jo er arvet etter Solberg-regjeringen. Om noen dager legger Ap/Sp-regjeringen frem det såkalte tilleggsbudsjettet.

– Handlingsrommet der er veldig begrenset. Budsjettet er ikke ferdig landet ennå, men jeg håper det vil gi et signal om retning, sier Kjerkol.

Skal lage tiltak for å utdanne, rekruttere, beholde

– Hva vil merkes først?

– At vi går løs på de store utfordringene med å rekruttere og beholde.

Den lovede helsepersonellkommisjonen skal bidra her. I Hurdalsplattformen, lagt frem av «regjeringen for vanlige folk», står det at kommisjonen skal «fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet».

Sykepleierforbundet og mange andre er allerede invitert for å lage et mer presist mandat. Det skal skje denne uken.

– De hadde dette kyndige blikket

– Hvis du tenker på sykepleierne – hva ser du?

– Jeg ser mora mi, som har vært hjemmesykepleier. Jordmødrene, som var der da jeg fødte mine tre barn. Og hjemmesykepleieren, som kom til svigerfar. Kompetente fagfolk.

– Hvordan da?

– De var jo «bedside». Og de hadde dette kyndige blikket.

Far og datter side om side i kommunestyret

Kjerkol var 20 år da hun ble bedt om å stille til valg til kommunestyret for Ap. Hun ville egentlig utdanne seg til psykolog, som far. Ingen fare, sa han, du blir ikke valgt, du er jo langt nede på listen.

Men folket ville ha henne og krysset henne oppover.

I 16 år var hun politiker i Stjørdal. I flere av dem satt far og datter ved siden av hverandre på kommunestyremøtene, for samme parti.

(Saken fortsetter under bildet.)

Et år i Frankrike som au pair fikk hun med seg før politikken tok henne. Det ble med et mellomfag i psykologi. Men deretter ble det høyskolestudier i edb og en master om ledelse i en digitalisert hjemmetjeneste.

– Det skal ikke bli færre sengeplasser

En politiker svarer sjelden ja eller nei, men Kjerkol får nå servert åtte påstander. Hun får to svaralternativ: Enig eller uenig.

– Sykepleierne tjener nok. Enig?

Hun tenker seg ørlite om.

– Dette er partenes ansvar. Men jeg syns at kompetanse skal lønne seg.

– Grunnbemanningen bør øke.

– Ja, enig.

– Det bør bli flere sengeplasser i psykiatrien.

– Vi vil stoppe nedbyggingen, det sier vi tydelig i Hurdalsplattformen. Så svaret er: Det skal ikke bli færre.

– Sykepleiermangelen er dramatisk.

– Ja, det er den.

Hun legger til:

– Det store omfanget av innleide vikarer bekymrer meg.

– Ok, neste påstand: Det er viktigere å gi sykepleierne hele stillinger enn å øke lønnen.

– Dette bør ses i sammenheng.

Fikk servert kaffe av sykepleier på sykehjemmet

Sjette påstand:

– Sykepleierne skal slippe å koke kaffe og re opp senger. Enig her?

– Jeg har vært på livsgledesykehjem, der sykepleierne gjør begge delene. Det bør være en hensiktsmessig oppgavedeling, men hvordan den skal være, har jeg ingen oppfatning om. Jeg har fått servert kaffe av sykepleiere som gjør jobben sin sykepleiefaglig.

– Sykepleierne må regne med å jobbe oftere helg. Hva sier du?

– Det overlater jeg til partene. Her må de ansatte sikres medbestemmelse.

– Siste: Jeg kan gjøre noe med sykepleiernes lønn.

– Partene kan gjøre noe med lønnen. Jeg skal slåss for at helsetjenesten er godt finansiert for grunnoppgavene, sier helseministeren.

To ja, seks tja

Oppsummert: Ministeren er faktisk enig, uten nøling, to ganger. Sykepleiermangelen er dramatisk, og grunnbemanningen må økes.

Ellers svarer hun verken ja eller nei. Lønnsspørsmålet overlater hun til andre, slik også alle hennes forgjengere har gjort i tur og orden.

Hun hopper altså ikke på forslaget som kom etter avgjørelsen i frivillig lønnsnemnd i Spekter-oppgjøret i august.

– Jeg har ikke planlagt å utfordre lønnsdannelsen

Den uvanlige enden på lønnsoppgjøret ga ikke noe ekstra slik sykepleierne hadde håpet på. Problemene kan ikke løses av en lønnsnemnd, sa nemndens leder. Her kan politikerne hjelpe, mente hun.

– Men det vil ikke du?

– Et eksempel: Da Trond Giske (tidligere utdanningsminister, red.anm.) ga lærerne lønnsøkning, var det en kortvarig glede. Den ble avkortet i neste runde. Jeg har ikke planlagt å utfordre lønnsdannelsen, sier Kjerkol.

– Det handler om nok, faste stillinger

– Høyere lønn, lavere belastning, sier Sykepleierforbundet. Hva sier du?

– Å styrke grunnbemanningen er jeg enig i. Det handler om nok, faste stillinger. Det koster penger, men er et mål å jobbe mot.

– Hva da med helgebemanningen? En vanskelig kabal med bare heltidsstillinger?

– Dette er et spørsmål for partene, parerer statsråden.

– Fastlegene er en grunnmur

– Fastlegene skal få mer per pasient og mindre belastning i arbeidet. Hva skal sykepleierne få?

– Sykepleierne har arbeidstidsbestemmelser og lover som beskytter dem, det har ikke fastlegene. De jobber i gjennomsnitt 55 timer i uken. Det er ikke bærekraftig. Dette handler om å redusere arbeidsbelastningen deres.

Blant annet kan de avlastes av andre yrkesgrupper, påpeker hun, som legesekretærer, bioingeniører og laboratorieansatte.

– Også av sykepleierne?

– Vi får snart se på erfaringene med primærhelseteampilotene.

Primærhelseteam i fastlegepraksiser består av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer, og ledes av en fastlege. Piloten er blitt utvidet til våren 2023.

– Nå foregår en avskalling av fastleger. Et høyt antall nordmenn står uten fastlege. De er en grunnmur. Et nav.

– Som det haster mest med å finansiere?

– Ja, så vi ikke mister dem.

Mor var hjelpleier – ble sykepleier

– Vi må snakke om Bodil Johanne. Din mor ...

Kjerkol ser glad ut og forteller gjerne.

Mor tok delartium, ble først barnepleier og så hjelpepleier. Da Ingvild og storebroren vokste opp, jobbet mor blant annet med psykisk utviklingshemmede. Hun var også daglig leder på et senter for demente.

– Hun fortalte ikke oss at hun søkte på sykepleien. Det var en gammel drøm hun hadde.

– Mor fikk en faglig boost

I fire år gikk hun desentralisert løp mens hun jobbet 50 prosent i hjemmesykepleien. Far var rektor på høyskolen, så assisterende rektor måtte signere på vitnemålet da mor ble sykepleier. Da var hun 50.

– Det ga henne en faglig boost på tampen av karrieren. Hun blomstra, og jobbet til litt over særaldersgrensen.

Da far (som også har vært helse- og sosialsjef) gikk på universitetet for å bli psykolog, ble han forsørget av konen på hjelpepleierlønn.

– Hun brukte 40 år på å cashe inn for det, ler Kjerkol.

Har stått alene med pasienten

Nå er Bodil Johanne 72 og står på tilkallingsliste, som del av pandemiberedskapen.

– Har hun gitt deg noen instrukser?

– Hun holder sykepleierfanen høyt. Hun vet hvordan det er å stå alene med pasienten, slik hjemmesykepleierne gjør. Hun er opptatt av at både sykepleiere og leger må samhandle. De må se hverandre.

– Hvilken sykepleier hadde du selv passet til?

– I akuttjenesten, tror jeg. Med høyere temperatur.

Drar hjem til mann og hund

Kjerkol ukependler. Siste helg ble det stusslige ett døgn hjemme. Der ventet mannen, som driver i bilglassbransjen, og engelsksetteren med det franske navnet Belle Fille, altså vakker jente.

Datteren og de to sønnene kan kalles voksne og har delvis flyttet ut.

Hun har ikke ominnredet rommet etter at Høie ga henne nøkkelkort og meterstokk. Men et bilde av barna har hun diskret plassert i det innerste hjørnet.

(Saken fortsetter under bildet.)

4 tips for å beholde sykepleiere

Tilbake til sykepleiermangelen.

– Hvordan vil du beskrive den?

– Det som bekymrer mest, er lekkasjen av sykepleierne i kommunene. Vi utdanner mange, men klarer ikke å beholde dem i helsetjenesten. Sykepleierne er også etterspurt i andre yrker.

– Hva må til for at å beholde dem? Raskt? På sikt?

– En levelig grunnbemanning, mulighet for å utøve faglig skjønn, god arbeidsdeling med andre profesjoner og mulighet for karriereutvikling, sier hun.

Og føyer til:

– Lønn er viktig, men det er partenes ansvar.

– Ja, det er intensivsykepleierkrise

– Hvor fort kan kommisjonen gi svar?

– Det haster, de årlige budsjettene må dimensjonere det. Jordmødre er det stor mangel på. Intensivsykepleiere, det samme.

– Der er det krise …

– Det er det. Helseforetakene må prioritere utdanningsstillinger. De trenger ikke vente på konklusjon fra kommisjonen.

– Hva er egentlig hjertesaken din?

– Å gjøre det enklere for dem som lever et liv med sykdom.

Vil ha en treffsikker analyse

– Hva er det største uløste problemet i helsevesenet?

– Det fins ingen god analyse for hvordan vi kan sikre tilstrekkelig helsepersonell i fremtiden, sier hun.

– Vi får en perspektivmelding hvert fjerde år om at dette går ikke. Svært mange må jobbe i helsetjenesten fremover. Vi trenger en mer treffsikker analyse som løser dette, så vi ikke bare ser mørke skyer i horisonten.

Sykepleier-statssekretærene har flyttet ut

Mens hennes forgjenger omga seg med statssekretærer som både var kvinner og sykepleiere, har Kjerkol bare menn som sine nærmeste, en med bakgrunn som fastlege.

– Er det aktuelt å få en sykepleier som en tredje statssekretær?

– I så fall skal Sykepleien være først med å få vite om det, svarer hun kryptisk.

Hun viser til at det er kvinneoverskudd både blant statsråder, statssekretærer og rådgivere ellers i regjeringen.

– Det er bare jeg som har overskudd av menn.

En av dem, politisk rådgiver, har vennlig prøvd å få en slutt på intervjuet. Nå inntar en annen av mennene – statssekretær med utdanning i jus og latin – kontoret, sammen med en gjeng ansatte.

Tilmålt tid er brukt opp.

Kjerkol skal nå øve på tale. Til morgendagens pasientsikkerhetskonferanse.