Legene styrer Helse-Norge

Vi i Tidsskriftet Sykepleien har gjennomført en kartlegging av den faglige bakgrunnen og kompetansen til lederne i alle landets helseforetak. Og tallenes tale er klar: Det er flest leger i sjefsstolene. Jo høyere opp i hierarkiet du kommer, jo flere leger finner du. For sykepleiere er det omvendt. Økonomene dominerer ikke blant antall ledere.

La meg si det klart og tydelig med en eneste gang. Jeg mener det først og fremst er betryggende at leger med sin medisinskfaglige kompetanse er sentrale i styringen av våre helseforetak. Det skulle bare mangle. Jeg skulle imidlertid gjerne sett flere sykepleiere i noen av de gjeveste sjefsstolene, og på alle ledernivåer.

Både sykepleiere og leger

Det er ikke min intensjon å yppe til profesjonskamp. Men det er grunn til å minne om at sykepleierne er i flertall blant sykehusansatte, og de innehar en unik og viktig kompetanse. For meg er det selvsagt at både leger, sykepleiere og annet kvalifisert helsepersonell har sin naturlige plass på alle nivåer i ledelsen av helseforetakene.

Les også: Færre sykepleiere blant sykehustoppene

Det må ikke være enten eller, men både og. Sammen skaper de ulike profesjonene den beste helsetjenesten for pasientene. Også økonomene må ha en sentral plass rundt lederbordene. Vi snakker om komplekse organisasjoner med milliardbudsjett fra det offentlige. Da må vi få mest mulig ut av hver krone, og det må være god styring og kontroll på pengebruken.

Enhetlig ledelse på godt og vondt

1. januar 2001 ble det lovpålagt med enhetlig ledelse på alle nivåer i sykehusene. Det skapte en bred debatt om hvordan sykehusene skal ledes og hvilke kvalifikasjoner ledere i norske sykehus skal ha. En sentral kontrovers da dette kom, var om det primært er lederkvalifikasjoner og i mindre grad helsefaglige kvalifikasjoner som skulle legges til grunn ved rekruttering av ledere i helseforetak.

I den tradisjonelle lederstrukturen før dette, var det en legelinje og en sykepleierlinje. Det sikret at to viktige yrkesgrupper var representert på alle ledernivåer.

Kartleggingen til Sykepleien 20 år etter at enhetlig ledelse ble lovpålagt, viser at legene nå er i flertall i lederstillingene i Sykehus-Norge. Leger har det medisinskfaglige ansvaret for pasientbehandling. Ingen kan utfordre det. Men å ta lederansvar betyr å ta ansvar for personell, fagutvikling og økonomi. Det er ikke gitt at leger i kraft av sin medisinskfaglige kompetanse nødvendigvis er de beste lederne. Det gjelder selvsagt også sykepleiere.

Helseledere på alle nivåer må ha lederegenskaper og lederkompetanse uavhengig av profesjon. Samtidig er medisinskfaglig og sykepleierfaglig kompetanse helt avgjørende for god ledelse av helseforetak som skal gi behandling av god kvalitet. Jo nærmere pasientbehandlingen vi kommer, jo viktigere blir fagkompetente ledere.

For mye økonomi og for lite pasientfokus

Blant helsepersonell er det etablert en oppfatning av at økonomene og pengemakten styrer helseforetakene. Fag og kvalitet må vike når knappe ressurser skal fordels og budsjettrammer holdes, hevdes det.

Helseforetaksmodellen fra 2002 får som oftest skylden. Det er ingen tvil om at det er mer fokus på økonomi og styring i sykehusene nå enn før. At det både provoserer og frustrerer alle dem som hver dag strekker seg langt og lengre enn langt for å gi pasientene sine det aller beste, er lett å forstå.

Jeg er likevel usikker på om det er foretaksmodellen i seg selv som er årsaken, og om alt blir bedre og eventuelt som før, dersom den vrakes. Det er på sin plass å minne om at før 2002 gikk sykehusene med dundrende underskudd. Ventelistene for pasientbehandling var lange som et vondt år og økte i faretruende høyt tempo.

Ingen Sareptas krukke

Det var bakteppet da daværende helseminister Tore Tønne (Ap) kom med sin «magiske medisin – foretaksmodellen». Nærmest helt uten utredninger kjørte han igjennom en reform som fjernet to tredjedeler av virksomheten i fylkeskommunene, som innebar kraftig sentralisering, sterk økning av statlig makt og en organisering av sykehusene etter modell fra næringslivet.

Jeg er ingen ukritisk tilhenger av helseforetaksmodellen. Men den har bidratt til kortere ventetider og bedre økonomisk kontroll. Foretaksmodellen må gjerne vrakes for min del. Modellen har åpenbare svakheter. Kritikken mot sentralisert ledelse, for mange ledere for langt unna pasientbehandlingen, og mindre stedlig ledelse, er helt på sin plass.

Les også:Her har fire av fem klinikkdirektører sykepleierutdanning

Sykehusdrift handler til syvende og sist om at syke mennesker får riktig og god behandling og god pleie og omsorg på riktig sted og til rett tid. Men det handler også om økonomi og styring. Dessverre så har heller ikke helsetjenesten en Sareptas krukke som aldri går tom. Så er det all grunn til å spørre om pendelen har gått for langt i retning av styring og kontroll. Og det er helt på sin plass å diskutere om sykehusbudsjettene er store nok.

Mindre sykepleiermangel med flere sykepleierledere?

Det er grunn til å spørre om sykepleiermangelen hadde vært tatt mer på alvor med flere sykepleiere i sentrale lederposisjoner. Da pandemien kom, og intensivavdelinger over hele landet ble fylt opp av alvorlig syke covid-19-pasienter, ble det tidlig klart at tilgangen på intensivsykepleiere var prekær.

Les også:Her har de ingen sykepleiere i toppledelsen

Jeg lurer på om det ville vært satt inn flere tiltak allerede i mars 2020, dersom det hadde vært flere sykepleiere på ulike ledernivåer?

Faktum er, at hadde man satt alle kluter inn på å utdanne flere intensivsykepleiere allerede i mars 2020, så hadde de første allerede vært ferdig utdannet nå og klare til innsats.