fbpx Færre sykepleiere blant sykehustoppene Hopp til hovedinnhold

Færre sykepleiere blant sykehustoppene

Tegning av sykepleier, lege og økonom
SJEFENE: Sykepleien har kartlagt grunnutdanningen til 764 ledere fra ulike nivåer i norske helseforetak. Illustrasjon: Nils Kristian Reppen/Mostphotos

Norske helseforetak har en god del sykepleiere i ledelsen, men det var trolig flere før. Og jo høyere opp i hierarkiet du leter, jo færre sykepleiere finner du.

Hvem er det egentlig som sitter og bestemmer rundt om på norske sykehus? Er det helsepersonell med erfaring fra gølvet og klinisk arbeid, eller har økonomene og folk med mer generell lederkompetanse overtatt styringen?

Og hvordan er fordelingen mellom leger, sykepleiere og annet helsepersonell på de gjeveste kontorene?

764 ledere

For å komme nærmere et svar har Sykepleien denne høsten innhentet data om grunnutdanningen til hundrevis av ledere ved norske helseforetak (HF-er) og regionale helseforetak (RHF-er).

Av de 764 lederne vi kartla viste rundt 70 prosent seg å ha helsefaglig bakgrunn. Blant disse var det flest leger, mens sykepleiere utgjorde den nest største gruppen med god margin.

Om vi inkluderer ledere fra alle nivåer i undersøkelsen, så var 30 prosent utdannet leger, mens 25 prosent var sykepleier «i bunn».

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)



Færrest øverst

Andelen sykepleiere avtok jo høyere opp i hierarkiet vi kom.

Blant 24 toppsjefer fant vi for eksempel 14 leger, men kun 3 sykepleiere. Disse 3 er administrerende direktører for Helse Vest RHF, Helse Møre og Romsdal HF og Helgelandssykehuset HF.

Blant den øverste ledelsen for øvrig, det vil si medlemmer av helseforetakenes ledergrupper, utgjorde legene 34 prosent, mens sykepleiere og økonomer sto for 17 prosent hver.

Sammenliknet med en liknende kartlegging Sykepleien foretok i 2010, har andelen sykepleiere i toppledelsen minsket det siste tiåret. Den gangen utgjorde nemlig sykepleierne 23 prosent av ledergruppenes medlemmer, mens legene sto for 30 prosent.

– Dette er nedslående tall, sier leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

– Sykepleiere utgjør den største profesjonsgruppen og er nøkkelpersonell i tjenesten med særlig kompetanse på logistikk og heldøgns drift, men blir likevel ikke anerkjente for sin kompetanse til lederstillinger.

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)



Blant ledere på nivå 3 i undersøkelsen, hovedsakelig avdelingsledere, utgjorde sykepleierne derimot den største gruppen med 32 prosent, mens 26 prosent var utdannet lege.

Det må nevnes at siden kun åtte av tjuefire helseforetak innrapporterte data om ledere på avdelingsnivå, er det grunn til å anta at totalandelen sykepleiere for alle ledernivåer samlet, vil være noe høyere enn det som fremgår av Sykepleiens tall.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



NSF vil ha flere sykepleierledere

NSF-leder Larsen er ikke overrasket over funnene fra Sykepleiens kartlegging.

– Bildet som fremkommer i denne undersøkelsen stemmer godt med det inntrykket og den kunnskapen vi har fra før, sier hun.

Larsen forteller at NSF har som strategisk mål for inneværende landsmøteperiode å jobbe for at flere sykepleiere innehar strategiske lederposisjoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

– Vi mener dette er helt avgjørende for prioriteringene, og for å styrke kvalitet og fagutvikling i sykepleietjenesten og slik sikre pasientene.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
STRATEGISK MÅL: – I inneværende landsmøteperiode er et av våre strategiske mål å jobbe for at flere sykepleiere innehar strategiske lederposisjoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Erfaring og kompetanse

Larsen mener kravene til erfaring og kompetanse må tilpasses de ulike ledernivåene.

– En toppleder møter andre krav og forventninger enn en leder på det pasientnære nivået, sier hun.

Vi når ikke målene for helsetjenesten hvis ikke den største deltjenesten og yrkesgruppen er representert i ledelse på alle nivå

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

NSF-lederen mener helsefaglig kompetanse er viktig på alle nivåer i helsesektoren – også for at ledere på ulike nivå skal forstå driften og hverandres virkelighet.

– Organisatorisk kompetanse, slik som sykepleiere utvikler gjennom utøvelsen av faget på døgndrift, er også særdeles viktig når det kommer til helsetjenestene som de mest avanserte logistikkoperasjoner.

Larsen understreker at det har vært og er NSFs politikk at sykepleietjenesten må ledes av sykepleiere.

– Vi når ikke målene for helsetjenesten hvis ikke den største deltjenesten og yrkesgruppen er representert i ledelse på alle nivå.

Legestyrte sykehus

Historisk sett har norske sykehus i stor grad vært legestyrt, en situasjon professor emeritus i helseledelse, Ole Berg, i sin tid beskrev som et «medikrati».

Det er blitt hevdet situasjonen har endret seg, og at ledere med mer generell lederkompetanse og økonomisk bakgrunn har overtatt, siden helsevesenet har blitt såpass komplisert.

I debattinnlegget «Ledelse i norske helseforetak» på Sykepleien.no, skriver for eksempel førsteamanuensis Ivan Spehar følgende:

«I dag har vi en toppledelse med en mer generell lederutdanning, blant annet med fokus på økonomi og administrasjon.»

Hovedinntrykket fra denne kartleggingen er at det er stabilt med leger, en liten nedgang i andelen sykepleiere og overraskende mange økonomer

Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog

I Sykepleiens undersøkelse har rundt 12 prosent av lederne en økonomisk grunnutdanning, mens for de to øverste ledernivåene utgjør økonomene 17 prosent.

Drøyt 20 av de 764 lederne, det vil si rundt 2,6 prosent, er registrert med en ren lederutdanning i bunn. Mange av lederne med helsefaglig bakgrunn har derimot tilleggsutdanning og kurs innen administrasjon, organisasjonsledelse, økonomisk styring og liknende.

– Overraskende mange økonomer

– Hovedinntrykket fra denne kartleggingen er at det er stabilt med leger, en liten nedgang i andelen sykepleiere og overraskende mange økonomer.

Slik kommenterer medisinsk sosiolog Helge Skirbekk tallene.

Skirbekk er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, ved Universitetet i Oslo og har i tillegg en bistilling ved Lovisenberg diakonale høyskole.

Han lar seg overraske over at økonomer utgjør over 10 prosent av lederne på alle nivåer i Sykepleiens kartlegging.

– Det har jeg ikke sett før. Den gruppen var liten før, men har tydeligvis økt.

Skirbekk har blant annet studert utvikling av tillitsforhold i helsevesenet, og Sykepleien spør ham derfor hvor viktig det er for ansattes tillit at ledelsen i helseforetakene har helsefaglig bakgrunn?

– Sterkt forenklet kan man si at for klinikerne er det viktigst at pasientene her og nå prioriteres, mens en ledelseslogikk vil også måtte sørge for å ha plasser og ressurser for pasientene som kommer i morgen. For å oppnå tillit, er det viktig at både ledelseslogikken og den kliniske logikken er representert i toppledelsen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



Enhetlig ledelse

Tidligere ble gjerne lederansvaret ved ulike organisatoriske enheter på norske sykehus fordelt mellom en lege og en sykepleier, såkalt todelt ledelse.

Rundt årtusenskiftet ble det derimot vedtatt og forankret i spesialisthelsetjenesteloven at sykehusene kun skulle ha én ansvarlig leder på alle nivåer, såkalt enhetlig ledelse.

– Etter denne endringen så vi at sykepleiere var den gruppen som i størst grad søkte seg til lederstillinger på avdelingsnivå, påpeker Skirbekk.

Han uttrykker overraskelse over at andelen sykepleiere blant avdelingslederne nå ser ut til å ha sunket.

Selv om tallene ikke er direkte sammenliknbare, så indikerer Sykepleiens undersøkelse en nedgang i sykepleierandelen sett opp mot tidligere kartlegginger foretatt av en forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo, bestående av Grete Botten, Terje P. Hagen, Lars Erik Kjekshus og Sølve Mikal Nerland.

I denne forskningsgruppens rapport «Helseforetakenes interne organisering og ledelse» fra 2013, ble andelen sykepleiere blant avdelingslederne anslått til 54 prosent i 2005, mens den hadde sunket til 40 prosent i 2012.

Parallelt økte andelen leger blant avdelingslederne fra 41 prosent i 2005 til 48 prosent i 2012.

I Sykepleiens kartlegging utgjør sykepleierne som nevnt rundt 32 prosent av lederne på lavere nivåer, mens 26 prosent her hadde medisinsk utdanning.

Vanskelig vei til toppledelsen

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen tror rekruttering av ledere gjerne sees i sammenheng med behovet for spesialister på sykehus, noe som ifølge henne er en barriere for sykepleiere.

– En del lederstillinger ved de største sykehusene, det vil si region- og universitetssykehus, stiller krav om medisinsk embetseksamen for toppledere. Det bidrar til å ekskludere sykepleierledere på dette nivået, selv om de har master eller doktorgrad, sier Larsen.

– Når vi samtidig vet at RHF-er og HF-er ikke ser behovet for masterkompetanse hos sine sykepleiere, blir veien til toppledelse vanskelig, og enkelte steder helt umulig.

Om undersøkelsen
  • Sykepleien har innhentet data om grunnutdanningen til ledere på ulike nivåer ved alle norske helseforetak med klinisk virksomhet, samt de fire regionale helseforetakene.
  • Alle helseforetakene utleverte informasjon om sin øverste ledergruppe (ledernivå 1 og 2) mens åtte helseforetak også leverte informasjon for avdelingsledere og andre ledere på nivået under ledergruppen.
  • Kartleggingen inkluderer data om grunnutdanning for 24 toppledere (nivå 1), 327 i øvre ledelse (nivå 2) og 413 på lavere nivå (nivå 3), til sammen 764 ledere.
  • Informasjon om grunnutdanning ble fortelt på fem hovedkategorier: lege, sykepleier, annet helsepersonell, økonom, annet.
  • Lederne med flere fullførte utdanningsløp eller ulike grader av tilleggsutdanning, ble kategorisert etter sin eventuelle helsefaglige eller økonomiske grunnutdanning.


Les også:

Ny helseminister: – Å styrke grunnbemanningen er jeg enig i

Ingvild Kjerkol, helseminister
OM LØNN: – Jeg syns at kompetanse skal lønne seg, sier helseminister Ingvild Kjerkol. Men hun fastslår at lønn er partenes ansvar. Slik forgjengerne hennes også har sagt. Foto: Marit Fonn

– Jeg har fått servert kaffe av sykepleiere som gjør jobben sin sykepleiefaglig, sier Ingvild Kjerkol. Som ikke blander seg inn i hvordan oppgavene skal fordeles.

Koronasmitten er igjen økende. Fem blir drept på Kongsberg dagen før Støre-regjeringen blir presentert.

Siden har Ingvild Kjerkol (46) dukket opp i nyhetene dag etter dag. Nei, det blir ingen flere nasjonale koronatiltak, har hun fastholdt. Og nei, det er for tidlig å konkludere om hvordan drapene på Kongsberg kunne vært forhindret.

Allierer seg med trønderkolleger

I tre uker har hun virket som helseminister. Svarer hun ikke kortere? Og snakker hun ikke saktere? Enn da hun var i opposisjon?

Der kommer hun ned trappen fra etasjen over ministerkontoret. Hun har hatt møte med kommunalministeren.

– En viktig alliert. Det er forsknings- og høyere utdanningsministeren også. Begge er tilfeldigvis trøndere, sier hun fornøyd.

De to er henholdsvis Bjørn Arild Gram og Ola Borten Moe, fra Senterpartiet (Sp) begge to.

Åtte år i helsekomiteen

Nå strekker Kjerkol overraskende frem hånden og hilser uten smitteangst.

Inne på kontoret bekrefter hun at hun sikkert svarer kortere. Men at hun var kjappere i kjeften før?

– Neeei, jeg er jo en «træg» nordtrønder.

Nærmere bestemt fra Stjørdal.

Hun benekter også at toppvervet i helsesektoren er noe hun har siklet etter.

– Så du sa ikke til Jonas at den posten vil jeg ha?

– Nei, dette er noe man blir spurt om. Man leverer ikke en søknad.

Noen stor bombe var utnevnelsen ikke. Kjerkol har vært Arbeiderpartiets (Ap) helsepolitiske talsperson i fire år og har sittet i Stortingets helsekomité i åtte.

Vil vektlegge hva fagfolk mener

– Hvordan vil sykepleierne merke at det er du, og ikke Bent Høie, som er helseminister?

– Ved at vi vil vektlegge fagfolk som en viktig ressurs. Den store mangelen er blant sykepleiere.

– Hvor fort vil forskjellen merkes?

– I de årlige budsjettene vil den merkes.

Ingvild Kjerkol, helseminister (Ap)
VIL MERKES: – Det vil merkes at vi går løs på de store utfordringene med å rekruttere og beholde, sier helseministeren. Arkivfoto: Marit Fonn

Hun skynder seg å si at det neppe skjer i neste års statsbudsjett, som jo er arvet etter Solberg-regjeringen. Om noen dager legger Ap/Sp-regjeringen frem det såkalte tilleggsbudsjettet.

– Handlingsrommet der er veldig begrenset. Budsjettet er ikke ferdig landet ennå, men jeg håper det vil gi et signal om retning, sier Kjerkol.

Skal lage tiltak for å utdanne, rekruttere, beholde

– Hva vil merkes først?

– At vi går løs på de store utfordringene med å rekruttere og beholde.

Den lovede helsepersonellkommisjonen skal bidra her. I Hurdalsplattformen, lagt frem av «regjeringen for vanlige folk», står det at kommisjonen skal «fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet».

Sykepleierforbundet og mange andre er allerede invitert for å lage et mer presist mandat. Det skal skje denne uken.

– De hadde dette kyndige blikket

– Hvis du tenker på sykepleierne – hva ser du?

– Jeg ser mora mi, som har vært hjemmesykepleier. Jordmødrene, som var der da jeg fødte mine tre barn. Og hjemmesykepleieren, som kom til svigerfar. Kompetente fagfolk.

– Hvordan da?

– De var jo «bedside». Og de hadde dette kyndige blikket.

Far og datter side om side i kommunestyret

Kjerkol var 20 år da hun ble bedt om å stille til valg til kommunestyret for Ap. Hun ville egentlig utdanne seg til psykolog, som far. Ingen fare, sa han, du blir ikke valgt, du er jo langt nede på listen.

Men folket ville ha henne og krysset henne oppover.

I 16 år var hun politiker i Stjørdal. I flere av dem satt far og datter ved siden av hverandre på kommunestyremøtene, for samme parti.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ingvild Kjerkol, helseminister (Ap)
PORTRETT: Hun har ikke ommøblert sitt nye kontor, men dette bildet av seg selv har hun fått opp på veggen, tegnet av Svein Roger Svinsås, fastlege fra Stjørdal. En gave fra kolleger i Nord-Trøndelag fylkeskommune, der hun var fylkesrådsleder. Foto: Marit Fonn

Et år i Frankrike som au pair fikk hun med seg før politikken tok henne. Det ble med et mellomfag i psykologi. Men deretter ble det høyskolestudier i edb og en master om ledelse i en digitalisert hjemmetjeneste.

– Det skal ikke bli færre sengeplasser

En politiker svarer sjelden ja eller nei, men Kjerkol får nå servert åtte påstander. Hun får to svaralternativ: Enig eller uenig.

– Sykepleierne tjener nok. Enig?

Hun tenker seg ørlite om.

– Dette er partenes ansvar. Men jeg syns at kompetanse skal lønne seg.

– Grunnbemanningen bør øke.

– Ja, enig.

– Det bør bli flere sengeplasser i psykiatrien.

– Vi vil stoppe nedbyggingen, det sier vi tydelig i Hurdalsplattformen. Så svaret er: Det skal ikke bli færre.

– Sykepleiermangelen er dramatisk.

– Ja, det er den.

Hun legger til:

– Det store omfanget av innleide vikarer bekymrer meg.

– Ok, neste påstand: Det er viktigere å gi sykepleierne hele stillinger enn å øke lønnen.

– Dette bør ses i sammenheng.

Fikk servert kaffe av sykepleier på sykehjemmet

Sjette påstand:

– Sykepleierne skal slippe å koke kaffe og re opp senger. Enig her?

– Jeg har vært på livsgledesykehjem, der sykepleierne gjør begge delene. Det bør være en hensiktsmessig oppgavedeling, men hvordan den skal være, har jeg ingen oppfatning om. Jeg har fått servert kaffe av sykepleiere som gjør jobben sin sykepleiefaglig.

– Sykepleierne må regne med å jobbe oftere helg. Hva sier du?

– Det overlater jeg til partene. Her må de ansatte sikres medbestemmelse.

– Siste: Jeg kan gjøre noe med sykepleiernes lønn.

– Partene kan gjøre noe med lønnen. Jeg skal slåss for at helsetjenesten er godt finansiert for grunnoppgavene, sier helseministeren.

To ja, seks tja

Oppsummert: Ministeren er faktisk enig, uten nøling, to ganger. Sykepleiermangelen er dramatisk, og grunnbemanningen økes.

Ellers svarer hun verken ja eller nei. Lønnsspørsmålet overlater hun til andre, slik også alle hennes forgjengere har gjort i tur og orden.

Hun hopper altså ikke på forslaget som kom etter avgjørelsen i frivillig lønnsnemnd i Spekter-oppgjøret i august.

– Jeg har ikke planlagt å utfordre lønnsdannelsen

Den uvanlige enden på lønnsoppgjøret ga ikke noe ekstra slik sykepleierne hadde håpet på. Problemene kan ikke løses av en lønnsnemnd, sa nemndens leder. Her kan politikerne hjelpe, mente hun.

– Men det vil ikke du?

– Et eksempel: Da Trond Giske (tidligere utdanningsminister, red.anm.) ga lærerne lønnsøkning, var det en kortvarig glede. Den ble avkortet i neste runde. Jeg har ikke planlagt å utfordre lønnsdannelsen, sier Kjerkol.

– Det handler om nok, faste stillinger

– Høyere lønn, lavere belastning, sier Sykepleierforbundet. Hva sier du?

Å styrke grunnbemanningen er jeg enig i. Det handler om nok, faste stillinger. Det koster penger, men er et mål å jobbe mot.

– Hva da med helgebemanningen? En vanskelig kabal med bare heltidsstillinger?

– Dette er et spørsmål for partene, parerer statsråden.

– Fastlegene er en grunnmur

– Fastlegene skal få mer per pasient og mindre belastning i arbeidet. Hva skal sykepleierne få?

– Sykepleierne har arbeidstidsbestemmelser og lover som beskytter dem, det har ikke fastlegene. De jobber i gjennomsnitt 55 timer i uken. Det er ikke bærekraftig. Dette handler om å redusere arbeidsbelastningen deres.

Blant annet kan de avlastes av andre yrkesgrupper, påpeker hun, som legesekretærer, bioingeniører og laboratorieansatte.

– Også av sykepleierne?

– Vi får snart se på erfaringene med primærhelseteampilotene.

Primærhelseteam i fastlegepraksiser består av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer, og ledes av en fastlege. Piloten er blitt utvidet til våren 2023.

– Nå foregår en avskalling av fastleger. Et høyt antall nordmenn står uten fastlege. De er en grunnmur. Et nav.

– Som det haster mest med å finansiere?

– Ja, så vi ikke mister dem.

Mor var hjelpleier – ble sykepleier

– Vi må snakke om Bodil Johanne. Din mor ...

Kjerkol ser glad ut og forteller gjerne.

Mor tok delartium, ble først barnepleier og så hjelpepleier. Da Ingvild og storebroren vokste opp, jobbet mor blant annet med psykisk utviklingshemmede. Hun var også daglig leder på et senter for demente.

– Hun fortalte ikke oss at hun søkte på sykepleien. Det var en gammel drøm hun hadde.

– Mor fikk en faglig boost

I fire år gikk hun desentralisert løp mens hun jobbet 50 prosent i hjemmesykepleien. Far var rektor på høyskolen, så assisterende rektor måtte signere på vitnemålet da mor ble sykepleier. Da var hun 50.

– Det ga henne en faglig boost på tampen av karrieren. Hun blomstra, og jobbet til litt over særaldersgrensen.

Da far (som også har vært helse- og sosialsjef) gikk på universitetet for å bli psykolog, ble han forsørget av konen på hjelpepleierlønn.

– Hun brukte 40 år på å cashe inn for det, ler Kjerkol.

Har stått alene med pasienten

Nå er Bodil Johanne 72 og står på tilkallingsliste, som del av pandemiberedskapen.

– Har hun gitt deg noen instrukser?

– Hun holder sykepleierfanen høyt. Hun vet hvordan det er å stå alene med pasienten, slik hjemmesykepleierne gjør. Hun er opptatt av at både sykepleiere og leger må samhandle. De må se hverandre.

– Hvilken sykepleier hadde du selv passet til?

– I akuttjenesten, tror jeg. Med høyere temperatur.

Drar hjem til mann og hund

Kjerkol ukependler. Siste helg ble det stusslige ett døgn hjemme. Der ventet mannen, som driver i bilglassbransjen, og engelsksetteren med det franske navnet Belle Fille, altså vakker jente.

Datteren og de to sønnene kan kalles voksne og har delvis flyttet ut.

Hun har ikke ominnredet rommet etter at Høie ga henne nøkkelkort og meterstokk. Men et bilde av barna har hun diskret plassert i det innerste hjørnet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ingvild Kjerkol, helseminister (Ap)
GLAD HUND: Så stor er Belle Fille, viser Ingvild Kjerkol. Setteren er 11 år. – Hun har nylig fått operert ut livmoren, men er i godt humør, forteller matmor. Foto: Marit Fonn

4 tips for å beholde sykepleiere

Tilbake til sykepleiermangelen.

– Hvordan vil du beskrive den?

– Det som bekymrer mest, er lekkasjen av sykepleierne i kommunene. Vi utdanner mange, men klarer ikke å beholde dem i helsetjenesten. Sykepleierne er også etterspurt i andre yrker.

– Hva må til for at å beholde dem? Raskt? På sikt?

– En levelig grunnbemanning, mulighet for å utøve faglig skjønn, god arbeidsdeling med andre profesjoner og mulighet for karriereutvikling, sier hun.

Og føyer til:

– Lønn er viktig, men det er partenes ansvar.

– Ja, det er intensivsykepleierkrise

– Hvor fort kan kommisjonen gi svar?

– Det haster, de årlige budsjettene må dimensjonere det. Jordmødre er det stor mangel på. Intensivsykepleiere, det samme.

– Der er det krise …

– Det er det. Helseforetakene må prioritere utdanningsstillinger. De trenger ikke vente på konklusjon fra kommisjonen.

– Hva er egentlig hjertesaken din?

– Å gjøre det enklere for dem som lever et liv med sykdom.

Vil ha en treffsikker analyse

– Hva er det største uløste problemet i helsevesenet?

– Det fins ingen god analyse for hvordan vi kan sikre tilstrekkelig helsepersonell i fremtiden, sier hun.

– Vi får en perspektivmelding hvert fjerde år om at dette går ikke. Svært mange må jobbe i helsetjenesten fremover. Vi trenger en mer treffsikker analyse som løser dette, så vi ikke bare ser mørke skyer i horisonten.

Sykepleier-statssekretærene har flyttet ut

Mens hennes forgjenger omga seg med statssekretærer som både var kvinner og sykepleiere, har Kjerkol bare menn som sine nærmeste, en med bakgrunn som fastlege.

– Er det aktuelt å få en sykepleier som en tredje statssekretær?

– I så fall skal Sykepleien være først med å få vite om det, svarer hun kryptisk.

Hun viser til at det er kvinneoverskudd både blant statsråder, statssekretærer og rådgivere ellers i regjeringen.

– Det er bare jeg som har overskudd av menn.

En av dem, politisk rådgiver, har vennlig prøvd å få en slutt på intervjuet. Nå inntar en annen av mennene – statssekretær med utdanning i jus og latin – kontoret, sammen med en gjeng ansatte.

Tilmålt tid er brukt opp.

Kjerkol skal nå øve på tale. Til morgendagens pasientsikkerhetskonferanse.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.