Sykepleiere med norsk som førstespråk bruker et større og mer nyansert repertoar i vaktskifterapportene enn andrespråklige. Men de journalfører tallinformasjon nesten likt.

Med en rolig atmosfære på enerom, liberale besøkstider og tillit til helsepersonellet kan de pårørende være en ressurs for hjerteopererte pasienter på forlenget intensivopphold.

Informantene i studien var spesielt utrygge i akutte og kritiske situasjoner og usikre på hvordan de skulle bruke medisinsk utstyr som maske-bag.

Helsepersonell kan lære av smerteteam når de har farmakologiske spørsmål og skal utarbeide handlingsplaner, og når de skal etablere åpne og tillitsfulle relasjoner til pasienten.

Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?

I vel halvparten av sykebesøkene på sykehjem i Oslo fikk ikke vaktlegen formalisert pasientinformasjon. Det kan utsette pasietene for uhensiktsmessig behandling og unødvendig innleggelse på sykehus.

Tiltak som bli-kjent-dag, tidlig løs-funksjon, gruppemøter og internundervisning ga store gevinster for veilederne og studentene på Oslo universitetssykehus.

Studenter som brukte dette rammeverket for kommunikasjon, formidlet mer konkrete observasjoner, synset mindre, ble bedre på teamarbeid og forbedret pasientsikkerheten.

Slapphet, munntørrhet og nedsatt matlyst er de mest belastende symptomene, viser en kartlegging med verktøyet ESAS.

Noen kommuner velger en organiseringsform som vektlegger økonomien og den daglige driften fremfor en trygg og sikker pasientopplevelse.

Både studenter i praksis og deres veiledere synes at vurderingsskjemaet, som er basert på prinsippene for AssCE-skjemaet, kan brukes som modell til å vurdere studentene.

Sykepleiere, vernepleiere og farmasøyter har blitt enige om 77 standarder for beste praksis i legemiddelhåndteringen i pleie- og omsorgstjenesten.

Makten og avmakten som ligger i rollene der legen er ekspert og pasienten hjelpetrengende, påvirker kommunikasjonen og samhandlingen under legevisitten.

Studentene får større forståelse for kulturelle forskjeller ved å ha en åpen holdning og få forklart kulturelle ulikheter som de ikke forsto.

Ved UiT får førsteårsstudentene veiledning på sykehjem av sisteårsstudentene for å styrke handlingskompetansen i sykepleiefaglig ledelse. 

Selv om de ansatte ringte pasientene før innleggelse, møtte ikke flere til rusbehandling. Likevel var det nyttig for å utveksle informasjon og bygge relasjoner.

Praksisveilederne mener at studentene trenger et tilpasset opplegg i sykehuspraksisen for å gjennomføre utdanningen.

Mange pasientjournaler manglet informasjon om ernæringsmessig risiko, og få pasienter i ernæringsmessig risiko fikk oppfølging.

Det så ut til å ha liten betydning om terapeuten ved DPS var psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier.

Sykdommen er potensielt livstruende, men usynlig og lite kjent. Dermed kan pasientene bli mistrodd og oversett, og de føler seg mindreverdige, sårbare og utrygge.

Farsrollen har endret seg, og fedrene har blitt mer aktive i barneomsorgen. Likevel kan de føle seg ekskludert under graviditeten, fødselen og oppfølgingen på helsestasjonen.

Helsepersonell, politi, brann- og redningsetaten samt organiserte frivillige opplevde støtte fra ledelsen, godt samarbeid og stolthet over innsatsen.

Pasienter med gynekologisk laparoskopi og anorektale inngrep var mest kvalme. Minst kvalme opplevde brystkreftpasienter med store operasjoner.

Anestesisykepleierne erfarte at barna var lette å vekke preoperativt og hadde roligere og mindre smertefulle oppvåkninger.