fbpx Slik har sykepleieforskningen utviklet seg Hopp til hovedinnhold
English

Slik har sykepleieforskningen utviklet seg

Sammendrag

Bakgrunn: Sykepleievitenskap er sammensatt og henter inspirasjon fra ulike tradisjoner. En vitenskapeliggjøring av sykepleie har medført mer sykepleieforskning og forskningskompetanse hos ansatte i utdanningen og helsetjenesten. Diskusjonen dreier seg om hvorvidt denne vitenskapeliggjøringen har endret sykepleie i teoretisk retning på bekostning av praksisnærhet.

Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke om kunnskapsutviklingen i sykepleieforskning er pasientrettet og praksisnær eller distansert fra praksis.

Metode: Studien har et kvalitativt design basert på tekstanalyse. Studien undersøker 50 doktorgradsavhandlinger i sykepleievitenskap som ble levert ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1996 til og med 2016. Studien omfatter avhandlingenes teoretiske og metodiske tilnærming og tematisk perspektiv.

Resultat: Studien viser en utvikling mot medisinsk og organisasjonsteoretisk tilnærming og en bevegelse bort fra humaniora. Størsteparten av doktorgradsavhandlingenes forskningsområde er relatert til pasient eller praksis. Monografi var omtrent enerådig som avhandlingsform frem til 2004 – siden har den vært i betydelig mindretall da artikkelbaserte avhandlinger har dominert. Kvalitativ metode dominerte frem til 2010. Etter det har avhandlingene oftere brukt mixed methods.

Konklusjon: Doktorgradsavhandlinger i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo synes å representere et mangfold med hensyn til teoretisk innretning og metode. Sykepleieforskningen har beveget seg bort fra monografier, humanistiske tilnærminger og kvalitative metoder. Utviklingen har gått i retningen av organisasjonsteori, medisinske perspektiver, artikkelbaserte avhandlinger og mixed methods. Denne studien viser at sykepleieforskere er spesielt opptatte av pasienterfaringer og praksisfeltet, noe som indikerer at sykepleieforskningen er praksisnær.

Sykepleie er historisk ansett som et praktisk yrke: handlingsrettet og pasientnært. Etter at universitetene inkluderte sykepleievitenskap på 1980-tallet, har det vært diskusjoner om fordeler og ulemper ved teoretisering av sykepleie. Vitenskapeliggjøringen har medført større omfang av sykepleieforskning og krav om forskningskompetanse hos ansatte innen utdanningen og helsetjenesten.

Argumentene for vitenskapeliggjøringen er blant annet at sykepleiere skal basere sine handlinger på forskning for å motvirke tilfeldig behandling av pasienter (1). Innvendingene ble rettet mot de vitenskapelige ambisjonene som mange hevder vender sykepleiere vekk fra praksis (2). Det hevdes at sykepleiekunnskap som er ment å være nyttig og praktisk, gradvis mister sin nærhet til feltet (5).

Sykepleiens kunnskapsgrunnlag har vært utsatt for kritikk og debatt. Det sentrale spørsmålet har vært hvilken kunnskap en sykepleier trenger for å utøve god sykepleie (3). Svaret er ikke entydig. Vitenskapeliggjøring av praktiske profesjonsfag er stadig debattert, mer presist om praktiske profesjonsfag har behov for vitenskapelig kunnskap (4–6). Er denne kritikken berettiget, eller føyer den seg inn i rekken av dem som oppfatter sykepleie som et yrke der praksis er det viktigste (7)?

Tidligere forskning

I Sverige og Danmark har de studert empirisk hvordan sykepleievitenskapen har utviklet seg (8, 9). Heymans (8) doktorgradsavhandling fra 1995 er en omfattende vitenskapelig undersøkelse av sykepleieforskningens fremvekst i Sverige mellom 1974 og 1991. Heyman fant forskjellige avhandlingstyper, hvor særlig to vitenskapstradisjoner var tydelige: medisinsk og samfunnsvitenskapelig.

De fleste avhandlingene ble skrevet ut fra en medisinsk logikk, var artikkelbaserte og hadde eksperimentliknende design med intervensjonsgrupper og kontrollgrupper. Andre avhandlinger var av samfunnsvitenskapelig karakter med mer begrenset datagrunnlag som ble analysert kvalitativt. Temaene var relatert til samfunnsmessige fenomener eller tolkning av begreper. De fleste avhandlingene var monografier.

Petersens (9) studie av doktorgradsavhandlinger skrevet av sykepleiere i Danmark har liknende teoretisk og empirisk vinkling som Heyman. Resultatene fra begge studiene viser heterogenitet i teoretiske forutsetninger, metodologiske begrunnelser og struktur på avhandlingene de undersøkte. Ulike vitenskapelige logikker var virksomme.

I tillegg til de medisinske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingene viser Petersens studie filosofiske avhandlinger hvor de humanistiske vitenskapsidealene lå til grunn. Empiriske studier av sykepleieres avhandlinger viser altså heterogenitet i vitenskapsfilosofisk tilnærming. Både positivistiske, fortolkende og kritiske tilnærminger var representert.

En studie av Lundgren og medarbeidere (10) der de undersøkte nordiske doktorgradsarbeider i sykepleie- og omsorgsvitenskap i 2003, viser at kunnskap om pasientene dominerer. Av 26 arbeider var 18 orientert mot pasientkunnskap, 2 mot interaksjoner mellom sykepleiere og pasienter og 2 mot omgivelsene rundt pasienten.

Pasienten har dominert i forskningen

Både Heyman (8), Petersen (9) og Lundgren og medarbeidere (10) peker på sykepleievitenskap som sammensatt. I studiene er det hovedsakelig ulike syn på vitenskap, metode og teoretisk grunnlag som fremkommer. Forskning på pasienten har dominert tematisk sett. Studiene peker ut et sykepleiefag hvor den medisinske logikken er tydelig, men som også kan ses som tverrfaglig, med innslag av for eksempel psykologi, pedagogikk og sosiologi.

Sykepleieforskning i Norden ser ut til å ha et klinisk og pasientnært perspektiv.

De fleste avhandlingene var individrettet, noe som uttrykker at forskning i sykepleie er mer individrettet enn samfunnsrettet. Dermed kan vi si at sykepleieforskning i Norden ser ut til å ha et klinisk og pasientnært perspektiv.

Mastergrader om sykepleiens kliniske kontekst

Andre har analysert sykepleieforskning på et lavere utdanningsnivå, deriblant Hellesø og Fagermoen (11). De analyserte masteroppgaver i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo, som var produsert fra 1987 til 2015. I analysene er de inspirert av Kims domenetenkning. Masteroppgavene var konsentrert rundt hovedtemaene praksisstudier og pasientstudier, det vil si sykepleiens kliniske kontekst.

I mindre grad tematiserte oppgavene sykepleierutdanning og administrasjon og ledelse. Praksisstudiene omfattet i hovedsak studier av sykepleieres overveielser rundt egen praksis. Pasientstudiene var relatert til pasienters erfaringer om utfordringer ved det å være syk eller mottaker av omsorg.

For å forstå vitenskapeliggjøringen av sykepleie er doktorgradsavhandlinger studert i våre naboland. Vi mangler denne typen empiriske studier i Norge.

Hensikt med studien

Hensikten med denne studien var å undersøke om kunnskapsutviklingen i sykepleieforskning har vært pasientrettet og praksisnær eller distansert fra praksis og kun rettet mot vitenskapelig interesse. Studien vår undersøker norske doktorgradsavhandlinger i sykepleievitenskap gjennomført ved Universitetet i Oslo (UiO) i tidsrommet 1996 til og med 2016. Vi undersøkte teoretisk og metodisk tilnærming samt tematisk perspektiv.

Vi ønsket også å belyse hvordan sykepleieforskningen har utviklet seg i norsk sammenheng for å se om den har utviklet seg i samme retning som Sverige og Danmark, eller om sykepleieforskningen i Norge er annerledes.

Våre forskningsspørsmål for denne studien er som følger:

  • Hvilke teoretiske tilnærminger anvender sykepleieforskere?
  • Hva er forskningens tematikk, og hvilke vitenskapelige metoder benytter sykepleieforskere seg av?
  • Belyser sykepleieforskningen praksisrelevante problemstillinger?

Metode

Forskningsspørsmålene kan studeres på ulike måter. I studien vår valgte vi å studere dem gjennom doktorgrader som er avlagt i sykepleievitenskap ved UiO. Vi analyserte til sammen 50 doktorgrader. Studien har et kvalitativt design basert på tekstanalyse. Koding av tekstene er inspirert av Braun og Clarkes (12) tematiske analyse.

Vi har analysert avhandlingene deduktivt. I første fase leste vi gjennom sammendrag og deretter deler av avhandlingene. I andre fase benyttet vi oss av Heymans (8, s. 62) inndeling av teoretiske perspektiver: humaniora, organisasjonsteori, samfunnsvitenskap, psykologi, pedagogikk og medisin. I studien vår har vi analysert doktorgradsavhandlinger i sykepleievitenskap. Når vi likevel konstruerer sykepleievitenskap som en egen kategori, er det fordi noen avhandlinger anvender sykepleieteori.

Kims fire domener

Kim (13) beskriver fire domener som sykepleieforskning kan deles inn i: pasientdomene, pasient–sykepleier-domene (interaksjonsdomene), praksisdomene og omgivelsesdomene. Pasientdomene refererer direkte til pasienten som mottaker av sykepleie. Pasient–sykepleier-domene refererer til interaksjonen, relatert til kontakt og kommunikasjon, i møtet mellom pasienten og sykepleieren.

Praksisdomene er relatert til hva sykepleierne gjør gjennom prosesser, handling og behandling. Omgivelsesdomene henviser til omgivelsen rundt pasienten og strukturerer sammenhengen der sykepleie finner sted. I fase fire gjennomgikk vi datamaterialet gjentatte ganger og diskuterte i fellesskap for å kunne plassere avhandlingene innenfor de ulike teoretiske tilnærmingene og tematikkene.

Domenene er ikke gjensidig utelukkende kategorier, og avhandlingene kan omfatte flere kategorier. For eksempel kan kommunikasjon forstås som interaksjon mellom pasienten og sykepleieren, men det kan også kategoriseres som behandling, og da som praksisdomene. Der relasjonen er studert, har vi plassert avhandlingene i interaksjonsdomenet. Der kommunikasjon er en intervensjon, har vi plassert avhandlingene i praksisdomenet.

Kategorisering av avhandlingene

Noen avhandlinger kunne vært plassert i flere teoretiske perspektiver; det dreier seg i hovedsak om de avhandlingene som har et humanistisk perspektiv, men samtidig benytter seg av for eksempel Kims teoretiske innfallsvinkel. Disse avhandlingene har vi plassert innenfor sykepleievitenskap.

Avhandlinger som omhandler livskvalitet, kunne ha blitt plassert innenfor sykepleievitenskap fordi begrepet er sentralt innen sykepleie. Men når de handler om instrumentvurderinger og målinger av livskvalitet, har vi valgt å plassere dem innenfor medisinsk tilnærming.

Datakilder ble hentet gjennom åpen internettilgang og utlån fra bibliotek. I kategoriseringen av de ulike teoretiske tilnærmingene tok vi valg i tråd med Larsen og Adamsens (14) inndeling av sykepleieforskningen. I de fleste avhandlingene er det teoretiske perspektivet eksplisitt, mens i noen av avhandlingene benyttes det flere perspektiver.

Den siste typen avhandling er klinisk rettet uten et klart teoretisk perspektiv. Imidlertid har de en metodisk tilnærming som knyttes tett til medisinske forskningsidealer. Disse avhandlingene plasserte vi derfor i et medisinsk perspektiv.

Avhandlingenes form og medforfatterskap

I tillegg har vi sett på medforfatterskap og formen på avhandlingene. Videre kategoriserte vi avhandlingenes bruk av metoder i tre kategorier: kvalitativ, kvantitativ og mixed methods. Vi har inkludert to avhandlinger med mixed methods, hvor literature review er kategorisert som kvalitativ metode. Begrunnelsen for denne kategoriseringen er at reviewene ikke er metaanalyser, men avklaringer av begreper benyttet i måleinstrumenter.

Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (prosjektnummer 43577).

Resultater

For å besvare forskningsspørsmålene har vi delt inn funnene i avhandlingenes teoretiske tilnærming, avhandlingenes forskningsområder og metode.

Teoretisk tilnærming

Studien viser en utvikling i retning mot medisinsk og organisasjonsteoretisk tilnærming og en bevegelse bort fra humaniora (tabell 1). I perioden 1996 til 2005 utgjorde humaniora 6 av 16 avlagte doktorgrader, mens i perioden 2006 til 2016 var det kun 3 av 34 avhandlinger som baserte seg på humaniora.

Et eksempel på humanistisk tilnærming i den siste perioden er Ødbehrs (15) avhandling, som benytter teorier om åndelighet og religiøsitet. Ser vi på medisinsk tilnærming, hadde ingen avhandlinger denne tilnærmingen i den tidligste perioden, mens 5 av 24 avhandlinger hadde denne tilnærmingen i siste periode. Et eksempel på medisinsk tilnærming er Fagernes’ (16) avhandling om infeksjonsrisiko knyttet til bruk av fingerringer.

Fra 2011 har organisasjonsteoretisk tilnærming hatt en økning. Denne tilnærmingen dreier seg blant annet om interprofesjonelt samarbeid (17) og dokumentasjon i organisasjoner (18).

Fra 2011 har organisasjonsteoretisk tilnærming hatt en økning.

Den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen har vært liten, men stabil. Utvider vi den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen til å også omfatte organisasjon, psykologi og pedagogikk, ser vi den samme stabiliteten. Et eksempel på samfunnsvitenskapelig tilnærming ser vi hos Knutsen (19), som har studert maktbruk på overvektige pasienter i lys av Foucaults teori.

Vi har plassert kun avhandlinger som benytter sykepleieteori, under sykepleievitenskap, som for eksempel Haanes’ (20) avhandling, som benytter Dorothea Orems egenomsorgsteori, og Kvignes (21) avhandling, som anvender Kari Martinsens og Patricia Benners teorier. Perioden fra 2006 til 2010 har flest avhandlinger med sykepleieteoretisk tilnærming, sett i forhold til antallet avhandlinger gjennomført i samme periode (5 av 10).

Avhandlingenes forskningsområder

Størsteparten av doktorgradsavhandlingene har tema innen praksisdomenet (tabell 2), som utgjør til sammen 23 av avhandlingene. Praksisdomener omfatter blant annet studier av sykepleiernes utøvelse, interprofesjonelt samarbeid samt dokumentasjon og etiske problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie.

Et eksempel er Wøiens (23) studie om smertelindring og sedasjonspraksis ved 54 norske intensivavdelinger. Leger og sykepleiere karakteriserte praksisen som uorganisert. Vurdering av smerte, ubehag og forvirring var ikke rutine.

Femten av avhandlingene er innenfor pasientdomenet. Pasientgruppene som studeres, er spesielt konsentrert rundt eldre, mor og barn i barsel, pasienter med hjerneslag og langtidssyke.

Et eksempel er Martinsens (22) studie av pasienter i arbeidsfør alder med hjerneslag og deres psykososiale utfordringer. Pasientene strevde med å få tilgang til relevante helse- og omsorgstjenester. Oppfølgingen ble beskrevet som tilfeldig og lite tilpasset behovene til denne yngre gruppen hjerneslagrammede.

Ni avhandlinger faller innenfor omgivelsesdomenet, som blant annet omfatter helsepersonells kompetanse, smitterisiko, kvalitet og kvalitetsutvikling i helsetjenesten. Et eksempel er Hauges (25) studie av sykehjemmet som et hjem, der hun blant annet undersøkte hvordan fellesrommene er benyttet og organisert. Studien avdekket uklare grenser mellom det private og det offentlige på sykehjem.

Kun tre av avhandlingene kategoriseres innenfor interaksjonsdomenet, som omfatter e-postkommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell samt samarbeid rettet mot brukermedvirkning og makt.

Fegran (24) belyser domenet ved å studere ansvar og relasjoner mellom foreldre og sykepleiere på en nyfødtavdeling. Hun studerte også hvordan samarbeidet mellom foreldre og sykepleiere utviklet seg i løpet av barnets innleggelse. Studien antyder at sykepleiernes relasjon med far har en viktig betydning for både mor, far og barn.

Det ser ut til at utviklingen av avhandlingenes tematikk tenderer mot mer oppmerksomhet rundt praksisdomenet, som for eksempel temaer knyttet til hva sykepleiere gjør.

Form, metode og medforfatterskap

Monografi var i klart flertall som avhandlingsform frem til 2004, men siden har den vært i betydelig mindretall, da artikkelbaserte avhandlinger med en sammenstillende diskusjon (kappe) har dominert. Kun to av avhandlingene de siste fem årene har vært skrevet som monografier (tabell 2).

Vi ser en tilsvarende utvikling i bruken av metode, der kvalitativ metode dominerte som forskningsmetode frem til 2010. Etter 2010 har flere av avhandlingene brukt mixed methods. Få doktorgradsavhandlinger har vært basert kun på kvantitativ metode.

Bidrag fra andre profesjoner og særlig fra leger, både som medveiledere og medforfattere, har utviklet seg gjennom de tjue årene som UiO har utdannet sine doktogradskandidater i sykepleievitenskap. Den første femårsperioden var det kun tre avhandlinger som ble avlagt, der en var artikkelbasert. Ingen leger var medforfattere på denne avhandlingen.

Til sammenlikning var leger og personer fra andre profesjoner medforfattere på rundt halvparten av avhandlingene i den siste perioden, 2011 til 2016. Hvis vi ser på hvilke typer studier legene har vært medforfatter eller veileder av, er studiene i stor grad basert på mixed methods eller kvantitative metoder.

Forskningen foregår ofte på sykehus, og problemstillingene inneholder medisinsk diagnose, etterbehandling eller det interprofesjonelle samarbeidet der leger er inkludert. Et eksempel er Lies (29) avhandling om pasienter etter hjerteoperasjon, deres symptomer og symptomhåndtering. Dette var en intervensjonsstudie. Avhandlingen består av blant annet fire artikler der både hovedveilederen, som er sykepleieviter, og medveilederen, som er lege, er medforfattere.

Til sammenlikning har ansatte ved UiO, Avdeling/Institutt for sykepleievitenskap, vært medforfattere på samtlige avhandlinger som har vært artikkelbaserte, i kraft av posisjonen som hovedveileder. Alle de sju avhandlingene som anvender kvantitativ metode, som vi inkluderte i studien vår, er artikkelbaserte. Leger er medforfattere på flere av dem.

Diskusjon

I perioden 1996 til 2016 ser vi en utvikling av doktorgradsavhandlinger i sykepleievitenskap ved UiO. De har beveget seg i teoretisk tilnærming fra humaniora til organisasjonsteoretisk og medisinsk tilnærming. Likeledes ser vi en utvikling i formen fra monografi til artikkelbaserte avhandlinger. Den metodiske utviklingen endres fra å ha hovedvekten på kvalitativ metode til i økende grad å ta i bruk mixed methods.

Avhandlingenes temaer dreier seg for det meste om sykepleiepraksis og pasientenes opplevelser og erfaringer.

Vi ser også en økende tendens til at personer fra andre profesjoner, spesielt leger, er medforfattere på artikler. Avhandlingenes temaer dreier seg for det meste om sykepleiepraksis og pasientenes opplevelser og erfaringer. Sykepleieforskere utfører i hovedsak klinisk empirisk forskning i samarbeid med andre profesjoner.

Sykepleieforskningen er klinisk fremfor teoretisk basert

Vår studie viser at sykepleieforskere er opptatte av de store pasientgruppene, som eldre og langtidssyke. De er opptatte av praksisfeltet, som hjemmetjenesten, sykehjem og sykehus. Ser man på pasientgruppene og tjenesteområdene som blir studert, synes det å være lite dokumentasjon på at sykepleieforskning er distansert fra praksis.

Studien indikerer at sykepleieforskningen er praksisnær. Spørsmålet er om den heller er distansert fra teorien. Larsen og Adamsen (14) viste i sin studie at nordisk sykepleieforskning kan forstås i lys av tre posisjoner; en klinisk og anvendt orientert posisjon, en profesjons- og kunnskapsorientert posisjon og en posisjon relatert til teori- og begrepsutvikling i sykepleie.

Doktorgradsavhandlingene i studien vår viser i liten grad til posisjonen teori og begrepsutvikling. Det kan likevel synes som at det er en sammenheng mellom studier gjort i Danmark (9), Sverige (8, 10) og Norge uavhengig av tidsperioden. I de avhandlingene vi studerte, kan det ser ut til at sykepleieforskningen har utviklet seg i retning av klinisk forskning og medisinske forskningsidealer.

Malterud (30, s. 185) hevder at den medisinske fagkulturen har en oppfatning av teori som en «akkumulert masse av kunnskap». Det kan vi tolke som at sykepleieforskning er påvirket av den medisinske forståelsen av teori. Det er også en tendens til en økning av organisasjonsteoretisk tilnærming. Dette kan forstås i klinisk retning, siden medisinske og organisatoriske perspektiver synes å ha stor plass i praksisfeltet.

Et spørsmål kan reises om kunnskapsutviklingen har til hensikt å forstå og forklare praksis og pasientene fremfor å utvikle nye teorier og begreper som er spesifikke for sykepleievitenskapen. Studien vår viser, i likhet med Heymans (8) og Pettersens (9) studie, den samme variasjonen i teoretisk tilnærming og metode.

Ved at sykepleiere forsker i team sammen med medisinere, kan vi anta at den tidligere uttalte distansen til medisin er i ferd med å endre seg. Dermed kan man også stille spørsmål om sykepleievitenskap som sådan ikke lenger står i «opposisjon» til medisin. Der sykepleieforskning tidligere gikk i retning mot humaniora og særlig mot filosofi, ser vi nå tydeligere innslag av medisinske forskningsidealer og organisasjonsteori.

Det er interessant at opposisjonen til medisin, slik vi har sett det gjennom historien, synes å avta. Kari Martinsen (2) tok et radikalt oppgjør mot reduksjonisme og behandlingssamfunnet som ikke tok seg av de svakeste pasientene. Vår studie indikerer at sykepleieforskere sjelden engasjerer seg i denne kritiske debatten. Individperspektivet er fremdeles fremtredende, mens samfunnsperspektivet sjeldnere trekkes inn.

Medisinske forskningsidealer?

Studien vår viser at både doktorgradsavhandlingenes form og metode har endret seg, fra kvalitativ metode og monografi til mixed methods og artikkelbaserte avhandlinger. Denne endringen ser ut til å gjelde for mange fag. Dessuten er avhandlingene ofte skrevet sammen med personer med andre profesjoner. I perioden frem til 2004 var doktorgradsprogrammet i sykepleievitenskap tilknyttet det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiO.

Fra 2004 ble instituttet innlemmet i det medisinske fakultetet. Denne endringen kan være en forklaring på den økende medisinske innflytelsen over avhandlingens form og metode. Av eksterne faktorer av betydning for sykepleieforskningens utvikling kan vi nevne Forskningsrådets evaluering av medisinsk og helsefaglig forskning. Evalueringen konkluderer med at «the Norwegian society […] has a great need for evidence-based practices in the nursing area» (31, s. 15).

Spørsmål som kan stilles, er hvorvidt disse faktorene har betydning for sykepleie som fag, utdanning og profesjon. Blir sykepleiefaget tydeligere, eller blir sykepleie en del av en større helseprofesjon, der medisinsk kunnskap og forskningsidealer har forrang? Sykepleiefaget har tradisjonelt to røtter, en humanistisk og en medisinsk (32).

De relasjonelle aspektene synes å være lite vektlagt.

Hvis sykepleiefaget utvikler seg bort fra det humanistiske perspektivet, kan en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget bli utydelig. De relasjonelle aspektene synes å være lite vektlagt. Kun tre avhandlinger har interaksjonen mellom pasienter og sykepleiere som hovedtematikk.

Monografi som form har vært foretrukket innenfor humaniora. Noen av argumentene for denne formen har vært at kandidaten skal vise selvstendighet, dybde og grundighet i analysene. Kandidaten er eneforfatter på en monografi. På den annen side er artikkelformen et kortformat som egner seg bedre til å spre kunnskap raskt. Kandidaten inngår ofte i et flerforfatterskap.

Begrensninger i studien

Denne studien har kun studert avhandlinger som var avlagt ved et institutt ved UiO og omfatter derfor ikke den totale mengden avhandlinger som er avlagt av sykepleiere. Antall avhandlinger i første periode er få. Det er et begrenset datagrunnlag for å forstå utviklingen helt tilbake til 1996. Kims (13) teoretiske kategorier er benyttet, og bruken av standardiserte kategorier kan ha redusert forskjellene og variasjonene i datamaterialet.

Konklusjon

Sykepleieforskningen ved Avdeling for sykepleievitenskap (tidligere Institutt for sykepleievitenskap) ved Universitetet i Oslo synes å representere heterogenitet i teoretisk innretning og metode. I den siste perioden ser vi en dreining mot organisasjonsteori og medisinske perspektiver.

Tematisk er sykepleieforskere opptatte av pasienterfaringer og organisering av sykepleieutøvelsen, men mindre opptatte av interaksjonen mellom pasientene og sykepleierne. Slik sett er kritikken av sykepleieforskningens distanse til praksis lite berettiget. Den pasientgruppen som fikk størst oppmerksomhet, var de eldre og langtidssyke, som er i tråd med samfunnets behov.

I et tjueårsperspektiv er det interessant å se at avhandlingene i sykepleievitenskap som var avlagt ved UiO, har beveget seg bort fra monografier, humanistiske tilnærminger og bruk av kun kvalitative metoder. Avhandlingenes form har utviklet seg til hovedsakelig å bli artikkelbaserte med flerfaglig forfatterskap.

Referanser

1.     Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Nordheim LV og Reinar LM. Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. Oslo: Akribe; 2012.

2.     Martinsen K. Omsorg, sykepleie og medisin: historisk-filosofiske essays. Oslo: Universitetsforlaget; 2003.

3.     Alligood MR. Nursing theory: utilization & application. 5. utg. Maryland Heights (MO): Mosby-Elsevier; 2014.

4.     Smeby JC. Academic drift in vocational education? I: Smeby JC, Sutphen M, red. From vocational to professional education: educating for social welfare. London: Routledge Research in Higher Education; 2014. s. 7–25.

5.     Gillett K. A critical discourse analysis of British national newspaper representations of the academic level of nurse education: too clever for our own good? Nurs Inq. 2012;19(4): 297–307. DOI: 10.1111/j.1440-1800.2011.00564.x

6.     Laiho A. Academisation of nursing education in the Nordic Countries. High Educ. 2010;60(6):641–56. DOI: 10.1007/s10734-010-9321-y

7.     Karseth B. Hva er gyldig kunnskap i sykepleierutdanningen? Noen kunnskapsmessige og didaktiske kommentarer I: Christiansen B, Heggen K, Karseth B. Klinikk og akademia – reformer, rammer og roller i sykepleieutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget; 2004. s. 105–19.

8.     Heyman I. Gånge hatt till …: omvårdnadsforskningens framväxt i Sverige – sjuksköterskors avhandlingar 1974–1991. Göteborg: Diadalos; 1995.

9.     Petersen KA. Sygeplejevidenskab – myte eller virkelighed? Om genese og struktur af feltet af akademiske uddannelser og forskning i sygepleje i Danmark. (Akademisk avhandling.) Aarhus: Aarhus universitet, Det sunhedsvideskabelige fakultet i samarbejd med Danmarks Sygeplejerskehøjskole; 1997.

10.   Lundgren SM, Valmari G, Skott C. The nature of nursing research: dissertations in the Nordic countries, 2003. Scand J Caring Sci. 2009;23(2):402–16. DOI: 10.1111/j.1471-6712.2008.00631.x

11.   Hellesø R, Fagermoen MS. The contribution of research-based master’s theses to knowledge building in nursing. J Nurs Educ Pract. 2018;18(11):35–42.

12.   Braun V, Clarke V. Using thematic analysis in psychology. Qual Res Psychol. 2006;3(2):77–101.

13.   Kim HS. The nature of theoretical thinking in nursing. 3. utg. New York: Springer Publishing Company; 2010.

14.   Larsen K, Adamsen L. Emergence of Nordic nursing research: no position is an island. Scand J Caring Sci. 2009;23(4):757–66.

15.   Ødbehr LS. Spiritual care in dementia nursing – A qualitative, exploratory study. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2015.

16.   Fagernes M. Mellom vilje og viten : en studie om smitterisiko, atferd og holdninger knyttet til bruk av fingerringer blant helsearbeidere. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2011.

17.   Solberg MT. Interprofessional collaboration in management of ventilated premature and sick newborns : perspectives on ventilator treatment practices. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2015.

18.   Børmark SR. Interdisciplinary Documentation of Health Care in The Electronic Health Record (EHR): Exploring Information Flow and Overlap. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2014.

19.   Knutsen IR. Striving towards normality : power and empowerment in treatment of patients diagnosed as morbidly obese. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2012.

20.   Haanes GG. Hearing, vision, and lighting conditions among older recipients of home care. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2016.

21.   Kvigne K. «Når kvinner rammes av hjerneslag»: en fenomenologisk og feministisk studie av kvinnelige slagpasienter og av sykepleieres erfaringer med slagrammede. (Dr.philos.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2004.

22.   Martinsen R. Work-aged stroke survivors’ psychosocial challenges and follow-up needs. A qualitative exploratory study. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2014.

23.   Wøien H. The significance of a systematic approach in intensive care pain treatment and sedation: a descriptive and explorative study of nurses’ and physicians’ practice in the assessment of mechanically ventilated intensive care patients’ analgesic and sedative needs. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2013.

24.   Fegran L. Parents and nurses in a Neonatal Intensive Care Unit – The development of a mutual beneficial partnership in the care of the infant. (Dr.philos.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn; 2009.

25.   Hauge S. Jo mere vi er sammen jo gladere vi blir? – ein feltmetodisk studie av sjukeheimen som heim. (Dr.polit.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag; 2004.

26.   Nortvedt P. Sensitive judgement – Nursing, moral, philosophy and an ethics of care. (Dr.polit.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet; 1996.

27.   Slettebø Å. Strebing mot pasientens beste. En empirisk studie om etisk vanskelige situasjoner i sykepleiepraksis ved tre norske sykehjem. (Doktorgradsavhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet; 2003.

28.   Glavin K. Women with postpartum depression – an early identification and intervention study. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet; 2010.

29.   Lie I. Implementation of a home-based psychoeducative intervention in the early rehabilitation after coronary artery bypass graft surgery. A randomised controlled trial focusing on anxiety, depression and health quality of life. (Ph.d.-avhandling.) Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet; 2010.

30.   Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 2017.

31.   The Research Council of Norway. Public health and health-related research. Panel 5. Oslo: The Research Council of Norway; 2011

32.   Moseng OG. Sykepleierne. I: Slagstad R, Messel J, red. Profesjonshistorier. Oslo: Pax forlag; 2014.

Illustrasjonen viser diverse medisinsk utstyr, som pilleboks, plaster, reagensrør med blod, sprøyte m.m.
FIFTY PhD THESES: The majority of PhD theses in nursing science at the University of Oslo are related to the patient or the field of practice.    Foto: Oleg Tirunov / Mostphotos

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Nye doktorgrader av sykepleiere

Illustrasjon for nye doktorgrader
Illustrasjon: Mostphotos / Hilde Rebård Evensen Illustrasjon: Mostphotos / Hilde Rebård Evensen

Sykepleiefagets kunnskapsgrunnlag berikes med stadig flere doktorgradsavhandlinger. Her er noen av de nyeste, for deg som ønsker å holde deg oppdatert:

Har vi gått glipp av noe? Tips oss gjerne om sykepleiere som skal disputere eller nylig har disputert!

Nyeste disputaser

2. oktober 2020: Sammenhenger mellom depresjon og immunapparat, H. Toft, UIO

18. september 2020: Integrering av avansert geriatrisk sykepleie i helsevesenet, S.H. Henni, UIO

18. september 2020: Helsekompetanse hos nyretransplanterte pasienter, K.G. Dahl, UIO

11. september 2020: Uheldige fødselsutfall hos innvandrerkvinner, E.S. Vik, UIB

11. september 2020: Sykepleiedokumentasjon i pasientjournaler i psykisk helsevern, K.K. Myklebust, Høgskolen i Molde

23. juni 2020: Reinnleggelser fra primærhelsetjeneste til sykehus, M.K. Glette, UIS

19. juni 2020: Helsekompetanse for personer med kronisk nyresykdom, U.E. Stømer, UIS

18. juni 2020: Effekten av kompleks telefonstøtte etter åpen aortaklaffoperasjon, S.O. Danielsen, UIO

18. juni 2020: Samvalg i psykisk helsearbeid, L.S. Beyene, UIS

17. juni 2020: Effekter av foreldrenes nærvær på nyfødtavdeling, B.S. Tandberg, UIB

17. juni 2020: Støtte til livsstilsendringer ved overvekt, E. Salemonsen, UIS

11. juni 2020: Lange arbeidsdagers konsekvenser for helse- og sikkerhet, E.M. Goffeng, UIO

10. juni 2020: Pleie og omsorg gjennom akutt psykose, K. Sebergsen, UIT

8. juni 2020: Vurdering av hjelpebehov ved katastrofer, A. Eriksson, UIB

26. mai 2020: Medikamenthåndtering på sykehjem, K.R. Odberg, UIS

7. mai 2020: Forhåndssamtaler på sykehjem, I. Aasmul, UIB

6. mai 2020: Behovsutvikling og behandling hos pasienter med hofteleddsartrose, E.A. Brembo, UIO

20. mars 2020: Kvalitet på utskrivingen av eldre pasienter fra sykehus, R.M. Boge, UIB

13. mars 2020: Symptomer og livskvalitet under cellegiftbehandling, K. Röhrl, UIO

12. mars 2020: Jordmorledet oppfølging i Palestina, B. Mortensen, UIO

4. mars 2020: Livet med uforklarte brystsmerter, I.Ø. Røysland, UIS

3. mars 2020: Langtidseffekter av barneleddgikt, A. Tollissen, UIO

14. februar 2020: Konsekvenser av innføring av kirurgisk sjekkliste, H.V. Wæhle, UIB

14. februar 2020: Livskvalitet for personer med hørselstap, Ø. Nordvik, UIB

14. februar 2020: Effekt og aksept av mobil-helseverktøy, A.C.V. Torbjørnsen, UIO

7. februar 2020: Samspill mellom kommunen og pårørende til eldre hjemmeboende, O. Sortland, UIB

24. januar 2020: Langvarige effekter av fedmeoperasjon, T.N. Flølo, UIB

17. januar 2020: Utfordringer for familier til kreftsyke eldre i palliativ fase, M. Fjose, UIO

16. januar 2020: Nytten av å bruke sjekklister, A. Storesund, UIB


2019

 

21. november 2019: Pårørende som omsorgspersoner for hjemmeboende med demens, J-M. Moholt, UIT

14. november 2019, Hvordan lykkes i forbedringsarbeid, A.S. Brandrud, UIO

11. november 2019: Å leve med langtids, mekanisk pustestøtte, Heidi Øksnes Markussen, UIB

6. november 2019: Reaksjoner hos personer med omsorgsansvar for intensivpasienter, H.B. Alfheim, UIO

5. november 2019: Utfordringer og samspill ved interkommunalt helsesamarbeid, E. Holen-Rabbersvik, UIA

11. oktober 2019: Utfordringer med kommunalt folkehelsearbeid på tvers av sektorer, E.S. Synnevåg, UIB

25. september 2019: Pålitelighet og gyldighet av måleverktøy for sykepleieraktiviteter, S.A.U.K. Stafseth, UIO

23. september 2019: Etterlevelse av hormonbehandling ved brystkreft, K.B. Hagen, UIB

9. september 2019: Måling av sykepleieres praksis og prioriteringer på sykehjem, R.M. Norman, UIO

18. juni 2019: Søvn hos sykehjemspasienter med demens, K.M. Blytt, UIB

18. juni 2019: Relasjoner mellom hjemmesykepleier og pasient i en NPM-tid, M. Strandås, NU

13. juni 2019: Skolehelsetjenestens fremming av mental helse hos ungdom, H.N. Bjørnsen, NTNU

11. juni 2019: Kunnskapsbasert praksis i bachelorutdanning, A.K. Snibsøer, UIB

11. juni 2019: Ambivalens ved abortavgjørelser, M. Kjelsvik, UIB 

6. juni 2019: Kartlegging av angst hos personer med demens, A.R. Goyal, UIO

6. juni 2019: Smerter, symptomer og livskvalitet etter intensivbehandling, A.K. Langerud, UIO

5. juni 2019: Psykososiale behov hos hjemmeboende eldre med demens, A. Hansen, UIO

24. mai 2019: Fellesskap mellom beboere på sykehjem, A.H. Hillestad, UIO

23. mai 2019: Helsehjelp ved langvarige smerter, K. Gjesdal, UIS

10. mai 2019: Erfaringer med forebyggende hjemmebesøk for eldre, M. Tøien, UIO

8. april 2019: Profesjonelle grenser innen psykisk helsevern, J.V. Unhjem, UIO

3. april 2019: Helsefremming for personer med kols, H.B. Bringsvor, UIS

2. april 2019: Bruk av velferdsteknologi for å forebygge sykehusinnleggelser, M.T. Gjestsen, UIS

28. mars 2019: Livskvalitet for personer med demens på sykehjem, I.M. Røen, UIO

12. mars 2019: Frisklivssentraler og varig endring av helsevaner, G.B. Samdal, UIB

7. februar 2019: Tidligere faktorer som påfirker forekomst av overvekt hos ungdom, E.K. Evensen, UIT

4. februar 2019: Betydningen av mors vekt og vektendringer i svangerskapet, L.M. Sørbye, UIB

1. februar 2019: Bruk og utvikling av sansehager for personer med demens, I. Magnussen, Nord universitet

18. januar 2019: Forventninger til smertemestringskurs, T.H. Nøst, NTNU


2018

 

20. desember 2018: Konsekvenser av kateterbasert hjerteintervensjon, B. Andresen, UIO

6. desember 2018: Erfaringer og utfordringer med trygghetsalarm i omsorgstjenestene, R. Stokke, HINN

16. november 2018: Erfaringer med å føde for tidlig på grunn av svangerskapsforgiftning, I.E. Værland, UIS

9. november 2018: Vedvarende smerter etter lungeoperasjon, F. Hetmann, UIO

8. oktober 2018: Å leve med livmorfremfall i rurale Etiopia, J.L. Gjerde, UIB

2. oktober 2018: Kommunale døgntjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser, E. Roos, NTNU

2. oktober 2018: Læring av praktiske ferdigheter i sykepleierutdanningen, M. Ravik, UIO

11. september 2018: Overføring av rusproblemer mellom generasjoner, E.M. Wiig, UIO

19. juni 2018: Pårørendes tilgang til helse- og omsorgstjenester, G.W. Øydgard, Nord universitet

11. juni 2018: Videobasert e-læring for sykepleiestudenter, H.M. Johnsen, UIA

5. juni 2018: Smertekartlegging av småbarn på sykehus, R.D. Andersen, Karolinska Institutet

29. mai 2018: Bruk av tvingende praksiser i kommunale bofellesskap, A.C. Pawlica, UIS

25. mai 2018: Forståelse og bruk av helseinformasjon, H. S. Finbråten, Karlstads Universitet

11. mai 2018: Recovery etter selvskading hos voksne, R. Tofthagen, UIT

7. mai 2018: Pårørendes opplevelser ved omsorg for hjemmeboende med demens, H. Bjørge, UIO

20. april 2018: Ernæringsmessig risiko og livskvalitet hos eldre, E.L. Jacobsen, Oslomet

18. april 2018: Helsepersonells oppfatning av pasientsikkerhetskulturen, A. Vifladt, NTNU

21. mars 2018: Bruk av tvang mot barn på sykehus, E.J. Svendsen, UIO

16. februar 2018: Telemedisinsk oppfølging av diabetisk fotsår, H. Smith-Strøm, UIB

6. februar 2018: Medbestemmelse for personer med demens, K.L. Smebye, UIO


2017

 

21. desember 2017: Egenbehandling av diabetes ved hjelp av app, K. Holmen, UIO

14. desember 2017: Psykososial helse for personer med diabetes type 1, J. Mohn, UIB

11. desember 2017: Et etnografisk perspektiv på hjemmesykepleie, H. Lausund, Det teologiske menighetsfakultetet

1. desember 2017: Åndelige dimensjoner ved sykepleie, K. Berg-Torskenæs, Det teologiske menighetsfakultetet

1. desember 2017: Hverdagsrehabilitering for hjemmeboende eldre, C.F. Moe, Nord universitet, Bodø

29. november 2017: Utbredelse og risikofaktorer for trykksår ved norske sykehus, I.M. Bredesen, UIO

28. november 2017: Lite søvn ved sen-tidlig-vakter, Ø. Vedaa, UIB

28. november 2017: Risiko for smerter etter kneoperasjon, M.F. Lindberg (UIO)

24. november 2017: Fordeler og ulemper ved pasientinvolvering, A-H. Henriksen (UIO)

22. november 2017: Selvmordsforsøk og selvskading etter psykiatrisk innleggelse, L. Mellesdal (UIB)

15. november 2017: Kjøreruter, skjulte tjenester og tidspress i hjemmetjenesten, S. Holm (NU)

8. november 2017: Nyredonorer ti år etter, K.B. Meyer (UIO)

2. november 2017: Telemedisinsk oppfølging av pasienter med diabetesfotsår, B-C.H. Kolltveit (UIB)

31. oktober 2017: Forebygging av overdosedødsfall med nesespray, D. Madah-Amiri (UIO)

31. oktober 2017: Systematisk smertevurdering av intensivpasienter, B.F. Olsen (UIO)

17. oktober 2017: Redusert liggetid med god pasientinformering, H.M. Forsmo (UIB)

29. september 2017: Symptomer og livskvalitet i forbindelse med kreftbehandling, G.L. Astrup (UIO)

28. september 2017: Muskel- og skjelettplager i belastende yrker, L-K. Lunde (UIO)

26. september 2017: Virtuelle relasjoner med eldre omsorgspersoner, H. Solli (UIO)

22. september 2017: Kommunikasjon om barnevaksinasjon, H.M. Ames (UIO)

22. september 2017: Miljøterapeuters samarbeid om måltider ved alvorlige spiseforstyrrelser, T.W. Hage (UIO)

21. september 2017: Sansetsimuli for personer med demens, B.S. Strøm (VID)

8. september 2017: Demensomsorg i områder med samisk og norsk befolkning, L.S. Larsen (UIT)

8. september 2017: AMK-operatørers håndtering av hjertestans, C. Hardeland (UIO)

28. august 2017: Å være pårørende til en intensivpasient, G. Frivold (UIA)

25. august 2017: Oppfølging med smarttelefon for personer med kroniske lidelser, A.A.G. Nes (UIO)

23. august 2017: Fiskeinntak og metabolsk syndrom, C. Tørris (UIO)

10. august 2017: Prioritering og håndtering av 113-samtaler, E. Ellensen (UIB)

26. juni 2017: Positiv mental helse hos personer med psykiske lidelser, N.H. Mjøsund (NTNU)

21. juni 2017: Pasientinvolvering for eldre med alvorlig KOLS, H. Jerpseth (UIO)

2. juni 2017: Hverdagsrehabilitering for eldre hjemmeboende, H. Tuntland (UIB)

1. juni 2017: Arbeidsforhold for sykepleiere på Vestbredden, J.M.M. Jaradat (UIO)

31. mai 2017: Når mamma eller pappa har kreft, M. Senneseth (UIB)

26. mai 2017: Forhold mellom uformell og formell omsorg for kronisk syke, G. Aasbø (UIO)

19. mai 2017: Barns utvikling fra null til to år, L. Valla (UIO)

19. mai 2017: Sykdomsforståelse hos personer med PNES, H.N. Karterud (UIO)

15. mai 2017: Risiko for alvorlig blødning under fødsel, L.T. Nyfløt (UIO)

15. mai 2017: Blødning etter fødsel i Tanzania og Norge, S. Egenberg (UIS)

15. mai 2017: Konsekvenser av Samhandlingsreformen for forsterket sykehjemsavdeling, K.S. Mæhre (UIN)

10. mai 2017: Å yte omsorg til personer med ALS, S.V. Lerum (UIO)

7. april 2017: Demens og kjærlighet på sykehjem, L.H. Førsund (NTNU)

7. mars 2017: Pasienters og legers syn på kommunale akuttavdelinger, A.L. Leonardsen (UIO)

7. mars 2017: Symptomer hos KOLS-pasienter, V.L. Christensen (UIO)

13. februar 2017: Etiske utfordringer ved livets slutt på sykehjem, G. Bollig (UIB)

10. februar 2017: Tankemønstre i sykepleierutdanningen, K.O. Æsøy (NTNU)

10. februar 2017: Psykiske konsekvenser av skiftarbeid, M. Berthelsen (UIB)

27. januar 2017: Risiko for langtidssykmelding blant helse- og sosialarbeidere, C. Aagestad (UIO)

23. januar 2017: Sykepleieres opplevelse av å passe til yrket, K. Nesje (HIOA)

19. januar 2017: Verdighet hos langtidssykmeldte innvandrerkvinner, L. Nortvedt (UIO)

16. januar 2017: Sykepleieres håndtering av forstyrrende calling-opprop, J. Klemets (NTNU)

12. januar 2017: Smertebehandling for personer med demens, R.K.N.M. Sandvik (UIB)


2016

 

12. desember 2016: Implementering av e-helse-verktøy, C. Varsi (UIO)

28. november 2016: Sykepleieres kompetanse i legemiddelhåndtering, B. Simonsen (NTNU)

23. november 2016: Psykososiale aspekter ved porfyrisykdom, J. Andersen (UIB)

18. november 2016: Samisk ungdom på vei mot voksenlivet, K. Nystad (UIO)

18. november 2016: Salutogenisk tilnærming i demensomsorgen, D. Lillekroken (UIA)

18. november 2016: Habilitering av barn og det sosiale hierarkiet, R. Horne (UIB)

16. november 2016: Kommunikasjon med unge kreftpasienter, L. Korsvold (UIO)

7. november 2016: Trening og livskvalitet hos kvinner med osteopeni, K.A. Hakestad (UIO)

4. november 2016: Motstridende styringskrav i sykehjem, M. Kristiansen (UIT)

27. oktober 2016: Eldres medvirkning ved utskriving fra sykehus, D.N. Dyrstad (UIS)

17. oktober 2016: Brukermedvirkning i utviklingen av helseteknologi, B.F. Smaradottir (UIA)

7. oktober 2016: Smerteopplevelse etter hjertekirurgi, A.K. Bjønnes (UIO)

6. oktober 2016: Effekter av at lege- og sykepleiestudenter trener sammen, I. Aase (UIS)

9. september 2016: Å jobbe med døden, K. Moen (UIS)

8. september 2016: Livskvalitet på sykehjem for personer med demens, M.M. Mjørud (UIO)

8. september 2016: Syn, hørsel og lysforhold hos eldre, G.G. Haanes (UIO)

8. september 2016: Akupunktur og diagnostisering i forbindelse med barnløshet, O. Birkeflet (UIO)

6. september 2016: Sosiale relasjoner, stress og infeksjonsrisiko hos gravide, R.E. Henriksen (UIB)

2. september 2016: Fødselskomplikasjoner hos innvandrerkvinner, K.S. Bakken (UIO)

25. august 2016: Delirium hos eldre etter hjerteklaffkirurgi, L.S. Eide (UIB)

22. juni 2016: Kvaliteten på henvisninger fra fastlege til psykisk helsevern, M. Hartveit (UIB)

3. juni 2016: Avføringsinkontinens, obstipasjon og bruk av avføringsmidler blant pasienter på sykehjem, L.E. Blekken (NTNU)

26. mai 2016: Sammenheng og læring i sykepleierutdanningen, K. Jordal (UIO)

20. mai 2016: Helseerfaringer hos eldre pakistanske kvinner i Norge, B.L. Sverre (UIO)

13. mai 2016: Emosjonelle roboter som helsefremmende tiltak i demensomsorg, N. Jøranson (NMBU)

10. mai 2016: Negative konsekvenser av skiftarbeid for sykepleiere, E. Thun (UIB)

13. april 2016: Traumer etter prematur fødsel, A.R. Misund (UIO)

4. april 2016: Sykepleiestudenters konstruksjon av eget fag i spenningsfeltet mellom medisin og humaniora, U. Knutstad (Universitetet i Aarhus, Danmark)

7. mars 2016: Håp innen kommunale psykisk helse- og rustjenester, K.T. Sælør (UIB)

26. februar 2016: Utvikling for premature barn etter foreldreveiledning, I.P. Landsem (UIT)

26. februar 2016: Egenbehandling og psykisk velvære ved diabetes 1, R.B. Strandberg (UIB)

12. februar 2016: Pårørendesamarbeid ved Huntingtons sykdom, M. Røthing (UIB)

29. januar 2016: Symptombelastning før og etter lungekreftoperasjon, T. Oksholm (UIO)

28. januar 2016: Infeksjoner oppstått på sykehjem og sykehus, A.M. Koch (UIB)


2015

 

18. desember 2015: Oppfølgingssamtaler om psoriasis, M.H. Larsen (UIO)

17. desember 2015: Åndelig omsorg og demens, L.S. Ødbehr (UIO)

15. desember 2015: Fysisk aktivitet under brystkreftbehandling, A.M.L. Husebø (UIS)

11. desember 2015: Livskvalitet hos kreftbehandlete pasienter, E.G. Beisland (UIB)

8. desember 2015:  Pusteveiledning for pasienter med KOLS, C.R. Borge (UIO)

26. november 2015: Informasjonsutveksling ved utskriving fra sykehus, T. Wibe (UIO)

20. november 2015: Smerte og livskvalitet hos ungdom med ME, A. Winger (UIO)

9. oktober 2015: Diakoners kunnskapsdanning og omsorg, M.R. Nygaard (MF)

2. oktober 2015: Sykepleie for HIV-positive mødre i Tanzania, B.B. Vågå (UIB)

2. oktober 2015: Psykoedukativ familiebehandling slik pasienter med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det, L. Nilsen (UIO)

22. september 2015: Helsesøstres identitet under press, B.M. Dahl (UIB)

18. september 2015: Brukermedvirkning ved nettbasert, individuell plan, J. Bjerkan (NTNU)

16. september 2015: Trådløs monitorering av kritisk syke, K. Øyri (UIO)

14. september 2015: Verdighet for personer med demens, O. Tranvåg (UIB)

27 august 2015: Fysisk og mental helse hos hjerteklaffpasienter, K. Oterhals (UIB)

17. juni 2015: Helserelatert livskvalitet, emosjonelle problemer og atferdsvansker og opplevelse av smerte etter ekstrem prematur fødsel, B.J. Vederhus (UIB)

12. juni 2015: Et kvinneyrke tar form. Sykepleie i Rogaland 1870-1970, K.K. Adriansen, (UIB)

5. mai 2015: Implementering, bruk og effekt av elektroniske løsninger for selvhjelpsstøtte og kommunikasjon, E. Børøsund (UIO)

13. april 2015: How do characteristics of context influence the work of facilitators when implementing a standarized education intervention targeting Nursing Home staff to reduce use of restraint in dementia care?, T.E. Mekki (University of Edinburgh, Skottland)

9. april 2015: Fysisk aktivitet og pasientrapporterte utfall i en toårs livsstilsintervensjon for voksne med alvorlig fedme, R. Jepsen (UIB)

6. mars 2015: Sykepleie til eldre – kompetansemålingsverktøy. Utvikling og psykometrisk evaluering av et instrument som måler helsepersonells kompetanse i sykepleie til eldre i kommunehelsetjenesten, P.C. Bing-Jonsson (UIO)


2014

 

1. desember 2014: Kjærlighet i forbundethet – en kraft i gamle menneskers åndelighet og verdighet, L. Rykkje (Åbo Akademi, Finland)

10. oktober 2014: Å se med hjertets øye – En kvalitativ studie som ser på sykepleiestudenters oppøving av faglig og reflekterende skjønn i samspill med praksisveileder, A-G. Maasø (NTNU)

5. september 2014: Psykososiale utfordringer og oppfølgingsbehov hos personer med hjerneslag i arbeidsfør alder. En kvalitativ, utforskende studie, R. Martinsen (UIO)

20. august 2014: Impact of a surgical checklist on safety culture, morbidity and mortality. A stepped-wedge cluster randomised controlled trial, A.S. Haugen (UIB)

28. mai 2014: Kontinuitet i hjemmesykepleien, E.L.R. Gjevjon

​28. mars 2014: Self-Management Programmes for Patients with Rheumatic Diseases. Exploring Expectations and Measuring Outcomes, B. Hamnes (UIO)

 

Har vi gått glipp av noe? Tips oss gjerne om nylig avlagte disputaser relatert til sykepleieforslag!