fbpx Debrifing etter tvangsbruk innen psykisk helsevern Hopp til hovedinnhold

Debrifing etter tvangsbruk innen psykisk helsevern

Illustrasjon for nye doktorgrader
Cite the article

Hammervold U Debrifing etter tvangsbruk innen psykisk helsevern. Sykepleien Forskning.

«Participation in Post Incident Reviews after Restraint in Mental Health Services: A qualitative study»

I sin doktorgradsavhandling ser psykiatrisk sykepleier Unn Elisabeth Hammervold på betydningen av oppfølging og evaluering etter tvangsbruk som belteseng og holding i psykisk helsevern. Først og fremst handler det om debrifingens potensial for å skape forbedringer på områder som deltakelse, innflytelse og samarbeid.

  • Doktorand: Unn Elisabeth Hammervold
  • Disputas: 24. september 2021
  • Utgått fra: Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger

3 svar fra Hammervold

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Avhandlingen viser at det foreligger lite kunnskap, både nasjonalt og internasjonalt, om nytteverdien av ettersamtaler og hvordan de best kan gjennomføres. Helsepersonell fant ettersamtaler nyttige for å gi bedre omsorg og dermed forebygge nye episoder med tvangsmiddelbruk. De strevde imidlertid med å få fatt i pasientenes stemmer i samtalene. Pasientene beskrev ettersamtaler både som en mulig arena for å bli støttet i egne bedringsprosesser og ettersamtalen som en videreføring av tjenestens tvangskontekst. Avhandlingen peker på at ettersamtalenes potensial ikke blir utnyttet dersom de ikke implementeres sammen med andre tiltak for å fremme kulturer og holdninger i tjenestetilbudene.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? For å få fatt i eksisterende kunnskap om ettersamtaler, gjorde jeg en scoping review som er særlig egnet når det foreligger lite kunnskap om tematikken eller at eksisterende studier varierer i design. For å få fatt i pasienters og helsepersonells erfaringer med ettersamtaler, utførte jeg individuelle, kvalitative intervju.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Forskningen kan bidra til at pasientene erfarer ettersamtalen i større grad oppleves som meningsfull. For helsepersonell kan kunnskapen fra avhandlingen brukes til å reflektere over egen praksis ved gjennomføring av ettersamtaler, samt strukturer og kulturer i tjenestetilbudene.

0 Kommentarer