Marie Aakre om å ikke ha tid Moralsk stress — og hva det gjør med oss

“Selv om jeg vet at jeg daglig er til hjelp og støtte for noen, vet jeg godt hvem jeg har gått forbi” skriver en sykepleier.

Hovedbudskap

Sykepleiens handlingsrom har lenge vært trangt. Jeg møter stadig spørsmålene: Kan sykepleiernes yrkesetikk forenes med markedslogikken? Er rådende menneskesyn forenlig med sykepleiens grunnlag? Hvem er ansvarlig for alt vi ikke rekker?

Hva gjør det med oss, de stadige reformene, endeløse omstillinger, dette tiltakende presset om effektivisering og kontroll? Hva gjør standardisering, markedslogikken, finansieringsordninger og teknologisering med den humane kapital, det kliniske blikk og de etiske idealer?

 

En pasient forteller:

“Jeg har vært innlagt mange ganger på avdelingen, og jeg er like spent, redd og forventningsfull hver gang. Jeg lurer stadig på hva sykepleierne forstår. Jeg skulle ha ny runde cytostatika og var kvalm bare ved tanken. Denne gangen ble jeg liggende på et firesengsrom. Det var fullt i avdelingen, mange pasienter og pårørende. Noen var uten hår, mange er magre og gule i huden, de fleste ser svært syke ut. Hvordan ser jeg ut?

På rommet var en av pasientene veldig skjelven, ustødig på hånden, sølte hele tiden. Han fikk en blå plastbleie til serviett. I morgenstellet er det kaotisk. Noen må ha hjelp, vi ser hverandre hele tiden, ingen skjerming. Ute på gangen går vi mer og mindre påkledd med slanger og poser. På legevisitten sies ømfintlige opplysninger på vårt firesengs rom, og bare noen få hilser eller ser meg.

I etterkant har jeg undret meg over disse grensene som usynlig blir flyttet, litt etter litt hver dag.”

 

 

Utførte umoralske handlinger

Uløste etiske spørsmål kan lede til moralsk stress, som igjen kan gi alvorlige ringvirkninger. I en ny studie av Trine Malterud svarer 8 av 10 sykepleiere ved 15 ulike sykehjem i Sør-Trøndelag at de har utført umoralske handlinger overfor pasienter. De føler seg ofte tvunget til å gå på akkord med sine idealer for å komme gjennom dagen.

Andre studier bekrefter lignende funn. De etiske dilemmaene blir stadig mer komplekse, og kombinert med travelhet, mangel på noen å reflektere sammen med, ser sykepleiere ingen annen løsning enn å redusere på kravene og tilpasser seg rådende muligheter. Objektivisering av pasienter og tiltakende kynisme kan utvikle seg. Vi har lenge visst at travelhet kan bli grusomhet og at ondskap kan utvikle seg i pleiekulturer. Bevisst og ubevisst endres vaner og profesjonell selvforståelse.

 

 

En sykepleier forteller:

“Jeg trener på å stålsette meg. Jeg orker ikke mer skyldfølelse, jeg holder avstand. Hos oss handler det meste om tempo. Selv om jeg vet at jeg daglig er til hjelp og støtte for noen, vet jeg godt hvem jeg har gått forbi. I garderoben på vei hjem har jeg alltid skyldfølelse for det ugjorte. Men det gode med tempo er at det hemmer meg i å se klart.”

 

Vondt i magen

Mange kjenner seg nok igjen, den ubehagelige magefølelsen, kvalmen Det ser ut til at de som har utviklet en sterk etisk sensitivitet og dømmekraft opplever det moralske stresset særlig belastende.

Når det er trangt blir prioriteringene tydeligere. Noen studier sier at både sykepleiere og leger velger å fokusere kun på behandlingen, da resten ikke er mulig. Mykere sider og laveste hierarki i virksomheten rammes mest. Ressurser til avansert behandling blir ofte uberørt mens trange ressurser til bemanning rammer pleiefunksjoner. Studier viser også en tiltakende vegring for å påta seg ledelse i helsetjenester på grunn av frykt for sanksjoner.

 

Farlig

Moralsk stress er helsefarlig for både pasienter og ansatte, og opplevelsen av moralsk forfall bør gi stor grunn til bekymring. Omsorgsmeldingen 2006 initierte et nasjonalt løft for anvendt etikk i norske kommuner. Mye er på gang for å styrke etisk bevissthet og etisk refleksjon i hverdagen, og sykepleiere har en særlig viktig rolle i dette arbeidet.

Men vår moralske uro er også vårt håp! Vi vet at reflektert praksis fremmer moralsk praksis. Yrkesetiske retningslinjer har som intensjon å være retningsgivende og til støtte i krevende omstillinger. Jeg håper de er lett tilgjengelig og brukes aktivt til refleksjon alle steder der sykepleie utøves. Sammen kan vi skape muligheter for å skjerme pasienters verdighet og fremme moralsk sykepleiepraksis. Det er etisk å melde fra når dette ikke er mulig.

 

Til refleksjon:
  • Har du/dere erfaringer av moralsk stress der du arbeider?
  • Har dere faste refleksjonssamtaler på din arbeidsplass?
  • Hvem drøfter du dine etiske dilemma med?
  • Merker du noe til moralsk forfall i egen praksis?

 

Vi har lenge visst at travelhet kan bli grusomhet og at ondskap kan utvikle seg i pleiekulturer.