– Straks man entrer spesialisthelsetjenesten, har man ingen verktøy for å gi tilbakemelding. Hva med rosen man kunne ha gitt? spør Lise Klevstuen.

Det er sannelig ikke småtteri våre gamle medborgere får ansvar for – de må ta vare på seg selv for å berge velferdsstatens bærekraft.

– Hvis målet er å nå politikere og engasjere folk flest, trengs det mer opplysningsarbeid. Det gjelder din og min helse, skriver Evelyn Malin Schumacher.

– Måten vi forvalter våre sykehjem på, speiler dypest sett vår egen frykt for alderdommen og døden. Kan vi få litt mer liv og glede inn i sykehjemmene, vær så snill? skriver innleggsforfatteren.

–Ikke la hensynet til den største delen av mennesker med alvorlige psykiske lidelser drukne i en debatt om få pasienters særlige behov for beskyttelse, skriver innleggsforfatterne.

– Hvorfor er det så problematisk å implementere den psykiske helsen i skolen i en tid i livet der helsen virkelig blir satt på prøve? spør innleggsforfatteren.

– Mennesker blir revet fra oss. Ofte brått og uventet. Sykdommen dukker opp i menneskers liv og river dem fra oss. Men de er ikke tapere, skriver Lene Slungård Fundtaunet.

– Det er ulike grader av motgang, men den smerten som tilhører et normalt livsløp, kommer ingen mennesker unna. Smerten representerer sannhet fordi bare sannheten kan såre, skriver Øyvind Jank, spesialsykepleier.

– Lokførere jobber også turnus. For å unngå «huller» har de «rammetjeneste». Det vil si vakter der du ikke er satt opp til å kjøre tog, men møter på arbeidsplassen i uniform og er klar til tjeneste på kort varsel. Selvsagt med full lønn, skriver Ebba Wergeland.

– Det kan virke som om Stavanger kommune ikke har tatt inn over seg hvor alvorlig bemanningssituasjonen er i sykehjemmene, skriver Aud Hølland Riise.

– Det er ikke pensjonsordningen som er problemet når vi ikke har arbeidsdager vi kan leve med. Det er arbeidsgiver og myndigheter som har ansvaret for å sikre en bærekraftig bemanning, skriver Vegard Andreas Jacobsen.

Det går an å undre seg over hva som foregår i hodet på de menneskene som i fullt alvor tror at CiS Competence Huber med åpne API-er og Single Sign-On (SSO) forenkler vår og pasientenes hverdag.

– Ammehjelpen har over flere år bedt om mer penger over statsbudsjettet, uten å bli hørt. Organisasjonen sparer det norske samfunnet for millioner av kroner. Fy farao som det skurrer, skriver innleggsforfatteren.

– Kommunene sliter med huller i vaktlistene. Hvem taper mest på det? De sykeste eldre, skriver Mina Gerhardsen.

– Akkurat denne natten var for min del tidenes verste. Vi hadde altfor få hender, men alle hendene som var på jobb denne natten, fungerte på sitt beste, skriver sykepleieren.

– Retten til ammefri må håndteres som et arbeidsmiljø­spørsmål på systemnivå. Det er ikke noe kvinnen skal måtte håndtere alene, skriver NSFs nestleder Silje Naustvik.

– Jeg personlig er svært fornøyd med mitt møte med helsevesenet. Men det skyldes ikke helsevesenet som system, men kreftsykepleierne som løper beina av seg, skriver kreftpasient Kjetil Næss.

– Vi mener det er på høy tid å prioritere tiltak for å utbalansere den høye belastningen i sykepleiernes jobbhverdag. Lønn er bare ett av virkemidlene, skriver innleggsforfatterne.

– Vi har et forbund som fremmer et system med 100-prosentstillinger som ser strålende ut på papiret, men som ikke ivaretar menneskene bak uniformen, skriver V.A. Skjold.

Med nasjonal sjefsykepleier og nasjonal sjefjordmor får vi sterke og mektige sykepleiestemmer som vil blir hørt.

– En styrket heltidskultur krever innsats og vilje fra alle parter. Det er imidlertid ikke noe som lar seg løse over natten, skriver Ingvild Kjerkol og Marte Mjøs Persen.

– Pandemien er over. Alt er tilsynelatende tilbake til normalen. Likevel føler jeg meg utslitt, utbrent og ulykkelig, skriver Hedda Wisløff.

Allerede før de fleste tar sommerferie tegnes det et bilde av en samlet helsetjeneste med store bemanningsutfordringer. Det truer pasientsikkerheten.

– Den siste tiden har det vært mye snakk om jod, men i en helt annen kontekst enn hva det burde være. Mange gravide, ammende og kvinner i fertil alder får fortsatt i seg for lite jod, hver eneste dag, skriver Thea Myklebust-Hansen.