fbpx Helsetjenesten kommer ikke til å knele Hopp til hovedinnhold

Helsetjenesten kommer ikke til å knele

Budskapet fra Helsepersonellkommisjonen er ikke til å misforstå. Det blir ikke flere ansatte, og det kommer ikke mer penger til Helse-Norge.

Den virkelighetsbeskrivelsen Helsepersonellkommisjonen la frem torsdag, er brutal og krevende. Men den gir et godt og realistisk bilde av problemene Helse-Norge står overfor her og nå og i årene som kommer. Andelen eldre øker i rekordfart og med det behovet for mer helse- og omsorgstjenester. Behovet er størst i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Aller mest prekært blir det i små distriktskommuner hvor tilgangen til arbeidskraft går mest ned. De unge rømmer bygda til fordel for høyere utdanning og mer spennende jobber i byene.

Det er ikke bærekraftig over tid å øke antall ansatte i helsesektoren, slår Helsepersonellkommisjonen fast. Og den fortsetter: Sykehusene må trappe ned sin aktivitet og slutte med utredninger og behandlinger som ikke er veldokumentert og helt nødvendig. De må prioritere bedre enn i dag. Knappe helseressurser må i større grad gå til de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Ingen jubeldag for noen

For ansatte i Helse-Norge og deres fagforeninger blir ikke torsdag 2. februar 2023 stående som en gledens dag. Snarere er det en dag hvor både ansatte i alle deler av helsesektoren, fagforeningsfolk, politikere og ikke minst alle vi «vanlige folk» må ta denne virkeligheten innover oss. For den er her, og den kommer med full styrke fremover.

Det betyr ikke at helsetjenesten kneler, slik enkelte allerede slår fast i sine kommentarer til kommisjonens rapport. Jeg vet jeg provoserer noen nå, men helsetjenesten kommer altså ikke til å knele. Ikke denne gangen heller.

Det er som det pleier: Hver gang det varsles om prioriteringer eller mindre penger, så tyter dommedagsprofetiene frem. Kanskje må det være sånn, men særlig konstruktivt er det ikke.

Egnet til å svekke befolkningens tillit

Derimot er slike utspill godt egnet til å svekke befolkningens tillit til den offentlige helsetjenesten. Det er det liten grunn til. Vi har en god offentlig helsetjeneste i Norge. Den er bærebjelken i velferdsstaten vi alle verner om. Slik skal det fortsatt være, men kommisjonen har dessverre rett i at våre forventninger til hva helsetjenesten skal gjøre for oss, kanskje må jekkes noe ned.

Dagens og fremtidens pasienter og pårørende kan imidlertid være helt trygge på at de vil få nødvendig helsehjelp når de trenger det. Ikke minst takket være alle de flotte og dedikerte sykepleierne, legene, helsefagarbeiderne og andre som hver dag gjør en imponerende innsats. Jeg er helt trygg på at de kommer til å fortsette med det. Men de kan ikke løpe fortere eller jobbe særlig mer. Det går ikke.

Alt er ikke på stell. Det har vi sett flere eksempler på de siste ukene. Det blir ikke enkelt fremover. Det blir en tøff hverdag for alle. Og det blir krevende omstillinger og endringer. Det er helt nødvendig nå, for heller ikke helsesektoren har en Sareptas krukke med ubegrensede midler å dele ut.

Færre sykehus og ny organisering?

Kommisjonen peker på mulige løsninger som vil kreve både mot og endringsvilje langt utover det vi tidligere har sett i helsesektoren. Ansvaret for å lykkes ligger ikke bare på helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og regjeringen. Her må nasjonale helsepolitikere stå sammen i stormen som vil komme fra fagforeninger, interesseorganisasjoner og lokalpolitikere.

For du legger ikke ned sykehus eller endrer på oppgavene de har, uten at det kommer både fakkeltog og protester. Kommisjonen er temmelig tydelig på at dagens sykehusstruktur står for fall. Det kan ikke være sykehus over alt, og alle sykehus kan ikke drive med alt. Det er den egentlige meldingen fra kommisjonen. Og den har antakelig helt rett.

Også dagens eierstruktur og organisering, med staten som eier av helseforetakene og kommunene som eiere og ansvarlige for helsetjenestene i sin kommune, utfordres av Helsepersonellkommisjonen. Det pekes på store samhandlingsproblemer.

«Hvem har det helhetlige ansvaret?»

Kommisjonen mener det kan være behov for en større omorganisering av helse- og omsorgstjenesten, men foreslår ingen konkrete løsninger annet enn at dette bør vurderes. Jeg skulle gjerne sett at kommisjonen var litt mer høy og mørk på dette området. «Hvem har det helhetlige ansvaret for tjenestene i kommunen», spurte lederen for Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim, retorisk på pressekonferansen torsdag. Svaret per nå er vel at ingen egentlig har det helhetlige ansvaret.

Ifølge kommisjonen ligger Norge bak andre land i utvikling og innføring av digitale løsninger i helsesektoren. Det må noen gjøre noe med umiddelbart, slår Bovim fast. Det er på overtid allerede.

Grundigere vurderinger av kompetanse

Kommisjonen synes å ha klokkertro på at en bedre oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper i helsesektoren er nøkkelen til en bærekraftig tjeneste fremover. Flere helsefagarbeidere med utvidete ansvarsområder står sentralt i kommisjonens anbefalinger.

Det er lett å si seg enig et slikt grep, og jeg støtter det 100 prosent. Men jeg skulle gjerne sett flere og grundigere vurderinger av betydningen av kompetanse og hvordan dette skal ivaretas. For med stadig flere eldre med sammensatte og komplekse helsetilstander som skal ivaretas i kommunene, er kompetanse avgjørende for kvalitet. Det samme gjelder i spesialisthelsetjenesten som blir stadig med høyspesialisert.

Helsefagarbeidere kan ikke uten videre overta alle slags oppgaver som krever sykepleierkompetanse, og sykepleiere bør ikke overta legeoppgaver de strengt tatt ikke er utdannet til. Det vil gå ut over kvalitet og kan fort slå tilbake med flere reinnleggelser og svingdørspasienter.

God oppgavedeling forutsetter høy faglig kompetanse og ledelse i alle ledd og hele døgnet. Det må stå sentralt i arbeidet fremover.

Kommisjonen foreslår også utveksling av personell mellom ulike avdelinger og nivåer i helsetjenesten. Det er et godt grep som ikke koster mye, men som kan sikre både kvalitet og kontinuitet. Kjør på.

Det blir bråk

Det er egentlig et kunststykke vi var vitne til en helt vanlig torsdag i februar 2023, da Gunnar Bovim la frem rapporten som kommisjonen har jobbet med i et drøyt år. For ser man på kommisjonens sammensetning, er det mildt sagt utrolig at alle stiller seg bak den virkelighetsbeskrivelsen som gis. Det sier sitt om alvoret i situasjonen.

Løsningene som foreslås, vil garantert skape bråk. Det bråket må alle involverte tåle. Det er alvor nå. Ingen med et snev av ansvarsfølelse, makt og myndighet kan lenger snu ryggen til. Det må bli slutt på å dytte ulike pasientgrupper foran seg i kampen om ressursene i helsetjenesten. Og det må bli slutt på enkle velgerfrierier fra politisk hold: overbudsretorikken til politikerne, som Bovim så elegant kaller det.

Lønn må tas på ytterste alvor

Helsepersonellkommisjonen skulle ikke vurdere lønn. Men jeg har ikke slike begrensninger i mitt mandat. Så derfor: Helsepersonellkommisjonen har levert et godt stykke arbeid. Men når tiltakene skal vurderes og iverksettes, må lønn, arbeidsbelastning og heltidsstillinger tas på ytterste alvor.

Skal vi opprettholde en bærekraftig helsetjeneste med god og nødvendig kompetanse, er lønn, heltid og arbeidsoppgaver som samsvarer med ressursene, helt nødvendig.

2 Kommentarer

Frank Ryghaug

Rådgiver
1 måned 3 uker siden

Savnet 2 ting

- presentasjonen gikk raskt forbi det faktum at mye helsearbeid utføres av frivillige i andre land. 30% prosent i Nederland.

Det betyr ikke at vi skal gjeninnføre en kvinnedominert ubetalt frivillighet i Norge.

Men når det totale tilbudet til befolkningen skal gjøres rede for objektivt, så er det usaklig å rase forbi dette faktum med den begrunnelse at det er «vanskelig å måle» for deretter å lage villedende grafer.

- det faktum at helsetilbudet til unge og middelaldrende med inntekt og demokratisk styrke har blitt prioritert i Norge, på bekostning av eldre demente mennesker uten særlig mulighet til å påvirke demokratiet.

Samhandlingsreformen gikk på turbo.
Igjen sto kommunene med variabel og dårlig kapasitet til å håndtere det som tidligere var sykehuspasienter i høy alder.

Sykehusene fikk frigjort mye kapasitet som raskt ble mettet av behandlingstilbud.
Også i stor grad for de eldre, får man håpe.
Men eldre og demente har også størst behov for tett faglig oppfølging etter behandling på sykehus. Noe kommunene fikk kaster på seg.

Ja, reformen var nødvendig - liggetiden på sykehus var unødvendig lang.

Samfunnets plikt til å fordele ressursene også med hensyn til disse pasientene - ble ikke ivaretatt. Snarere ble de en salderingspost sammen med psykiatriske pasienter

Helseministeren begynte med å legge lokk på debatten om premissene. Dette skal ikke diskuteres mener hun.

Lederen av utvalget fulgte opp med å oppfordre til mer innestemme (les: mer konsensus og mindre konfrontasjon)

Men det koster for mye politisk å være helt ærlige

Inger Lande Haugen

Pensjonert helsesykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid
1 måned 3 uker siden

Jeg skjønner ikke at man ikke gjør som under covid- vaksineringen: få til en ordning der pensjonerte helsearbeidere som er oppegående og ønsker å jobbe litt vanlig lønn.
Det vil iallefall kunne lette noe på trykket her og nå.
Vi som var med på dette under pandemien koste oss, og det var ingen arbeidstakere som var mer stabile!
Bruk oss med lang og bred erfaring- til vanlig akseptabel lønn!

Annonse
Annonse