Sykepleiere er pasientens advokat

Som sykepleiere har vi både rett og plikt til å si ifra om kritikkverdige forhold i helsetjenesten. Lenge før vi fikk lover om dette, så var det sterkt forankret i de yrkesetiske retningslinjene som Norsk Sykepleierforbund vedtok for om lag 40 år siden.

Ingen som har sett NRK Brennpunkt om hjemmetjenesten og sykehjem, kan unngå å bli opprørt over det som avdekkes. Dessverre er det ikke nytt. Sykepleiere, helsefagarbeidere, tillitsvalgte, pasienter og pårørende har i årevis meldt ifra om at oppgavene er for mange og kapasiteten for lav til å kunne tilby faglig forsvarlige helsetjenester.

Det er viktig å understreke at det ikke er slik overalt og hele tiden, men det skjer ofte nok til at vi alle bør være bekymret.

Viktigere enn noen gang 

Aldri før har det vært viktigere at sykepleiere varsler om konsekvensene av dagens organisering av helsetjenestene. For med trangere økonomiske rammer der færre skal gjøre mer, må det prioriteres. Og mens kommunene og helseministeren diskuterer hva som skal bort, står helsepersonell i spagaten mellom pasientens behov og tilgjengelige ressurser. 

I «Maktens samvittighet» fra 2002 beskrives det slik; «velferdsstaten har gjort seg avhengig av arbeidskraft som er villig til å strekke seg ekstra langt for å få endene til å møtes. Sykepleiere, hjelpepleiere og andre som kommer klientene nært inn på livet og som ikke har samvittighet til at de skal lide unødig. De utgjør velferdsstatens mer eller mindre usynlige og ikke altfor godt betalte omsorgsreservoar, som trår til når budsjetter skjæres ned, ansvar fraskrives og dilemmaer desentraliseres».

Å si fra om kritikkverdige forhold i helsetjenesten er varsling. Det er en rett og plikt som er hjemlet både i helsepersonelloven, arbeidsmiljøloven og Grunnloven. Det ligger store gevinster i å håndtere varsler godt. Ifølge Varslingsutvalget (NOU 2018) sparer samfunnet milliarder av kroner årlig ved at ansatte varsler om ulovlige og kritikkverdige forhold. Det gjelder også i helsetjenesten.

Mange grunner til å varsle

Å ta ansattes varsler på alvor vil kunne bety at rett pasient får rett behandling til rett tid og at kompetansen er tilpasset den enkelte pasients behov. Det blir ikke bare mer effektivt og økonomisk lønnsomt. Dette handler også om pasientsikkerhet og kvaliteten i behandlingsløpene. Og sist, men ikke minst; vi vet at det motiverer ansatte til å bli på sin post i helsetjenesten når de kan bidra til å utvikle den.

Som mangeårig tillitsvalgt vet jeg hvor vanskelig det kan være å varsle. Jeg har bistått flere medlemmer som har stått frem som varslere. De har hatt sterke saker som har hatt stor betydning for pasienter, men belastningen av å si ifra ble for stor. Alle har sluttet. Derfor står det så stor respekt av dem som varsler. 

NRK Brennpunkt viste også to modige sykepleiere som varslet. Først internt, men uten resultat. Deretter til Statsforvalteren. Der fikk de medhold. Og det ga resultater!

Kunnskap om varsling må mer inn i utdanningen

Ansatte som varsler er en av de viktigste sikkerhetsmekanismene samfunnet har. Vi er helt avhengige av at sykepleiere som kjenner virksomheten fra innsiden, sier ifra når tjenestene ikke fungere. Deres kunnskap er viktig for pasienten, for samfunnet og for å beholde og rekruttere livsviktig kompetanse til helse- og omsorgstjenestene. 

Nettopp fordi det er så viktig å si fra om kritikkverdige forhold i helsetjenesten, er det viktig at fremtidige sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell lærer hvordan de skal varsle gjennom sitt utdanningsforløp. Det er min første oppfordring: få varsling mer inn i sykepleierutdanningen.

Mye av studentenes utdanning skjer ute i praksis. Under praksis vil det være gode muligheter til å lære hvordan man skal gå frem dersom en opplever forhold som ikke holder faglig mål. Jeg vil derfor utfordre dem som utdanner fremtidens helsepersonell til å løfte frem varsling som en viktig del av utdanningen. Dere utdanner ikke bare fremtidens helsepersonell, men også fremtidens varslere.

Min andre oppfordring er: Slå ring om varslerne. La dem oppleve støtte. Ikke la dem stå alene. Jeg har selv vært varsler og vet hvor krevende det er. Jeg kunne stå i den kampen fordi ansatte støttet meg og fordi jeg opplevde at dette gjorde jeg på vegne av mange. Fremover må vi varsle mer, men da er det viktig at vi alle støtter dem som tørr å gå foran.