Jeg har alltid vært en stolt sykepleier

Torsdag 26. januar var eldreomsorg tema i Debattenmed eksempler fra Brennpunkts dokumentar: «Omsorg bak lukkede dører». NRK ba om kommentarer til tema: Jeg la inn følgende kommentar:

«Jeg har jobbet som sykepleier i over 30 år, er spesialsykepleier innen demens og alderspsykiatri, er lokalpolitiker og nestleder i Norsk Sykepleierforbund Troms og Finnmark. Jeg har jobbet som avdelingsleder i en distriktsavdeling i Tromsø. Gjennom årene har min verdibaserte ledelse, fagprofesjon og kompetanse ofte kommet i konflikt med økonomiske føringer og struktur.

Økonomer gjorde sitt inntog i helse og omsorgssektoren rundt 2010. Vi fikk applaus for å drifte i balanse, men aldri om vi faktisk klarte å gi god omsorg. Det ble starten på en omsorg målt i minutter – «minuttomsorg». Omsorg kan ikke måles i minutter! I løpet av en tiårsperiode har antall ansatte økt i kommunen, men samtidig ser vi ingen bemanningsøkning pasientnært. Er det rådhusene som fylles opp av nye ansatte? Demensplan 2015 slo fast: «Smått er godt». Det tror jeg fremdeles er en god løsning, men alt skal helst sentraliseres og effektiviseres.»

Vi mistet noe på veien

Min personlige erfaring er at som sykepleier og mellomleder mistet vi noe på veien. Fra å være opptatt av pasienten ble økonomi mer og mer fremtredende på møter og i diskusjoner. Det ble stilt mer krav om å rapportere om brukertall, brukertyngde, antall aktive tjenester, kjørelister, middagslister og kassalapper ble dobbeltsjekket.

Jeg opplevde at tjenester ble foreslått nedlagt og som avdelingsleder sto jeg sammen med kolleger, pasienter og pårørende og kjempet for å bevare arbeidsplasser og tjenestetilbud. Årsaken var gjerne at det var dyrt å drifte tjenester i distriktet, og det ble i liten grad tatt høyde for hva som var best for pasienten eller ansatte.

Jeg har aldri angret

Selv om utfordringene har stått i kø, har jeg aldri angret på mitt yrkesvalg. Jeg har alltid vært en stolt sykepleier. Jeg kan like når det stormer litt og har høstet mye lærdom av det. Sånn var det også i starten av pandemien som var en litt uvirkelig tid.

Vi gikk på jobb, og vi som arbeidskollega ble mer enn noen gang en svært sammensveiset gjeng. Jeg husker jeg fikk en melding på messenger fra en kusine der det sto: «Alle heier på dere. Heltene i helsesektoren». Jeg ble både rørt og stolt.

En av mange løsninger

Fremover vil vi nok få presentert mange løsninger. Noen løsninger vil garantert handle om det med helgejobb. Jeg har jobbet turnus med nattevakter, seinvakter og dagvakter, og jeg har jobbet julaften, nyttårsaften, påske og 17. mai. Turnusjobb gir mange muligheter. Noen liker det. Andre ikke.

Men det å jobbe hver tredje helg var nok, og det er signalet jeg også får fra ansatte som jobber turnus i dag. Det med oftere helgejobb vil nok komme som en av mange løsninger. Etter mitt syn vil mer jobb i helgene være et uheldig signal med tanke på det å rekruttere og beholde ansatte i yrket.

Jeg anbefaler yrket

Jeg vil oppfordre ungdom i dag til å utdanne seg til sykepleier. Det mangler i dag bortimot 7000 sykepleier, så alle er garantert jobb, og det er uante muligheter. Du kan få jobb uansett hvor du vil og kan få oppleve midnattssol og nordlys i nord til sandstrender og svaberg i sør. Du vil møte pasienter i alle livsfaser, du må samhandle med pårørende, leger, fysioterapeut, ansatte i ambulansen og mange flere. Dette er en givende del av jobben som sykepleier.

Brennpunkt har belyst svikt i helse- og omsorgstjenesten. Mitt håp er at politikere i enda større grad skjønner alvoret og kommer med tiltak som gir effekt ute i tjenesten, i hjemmetjenesten og på sykehjem der sykepleiere og annet helsepersonell jobber og der pasientene lever og bor.