Hvordan kan jeg ha tillit til en institusjon der min mor holdt på å bli slått i hjel?

For snart tre uker siden ble moren min på 84 år nesten slått i hjel av en annen beboer. Ledelsen ved Vea sykehjem mente handlingen kunne forklares med demenssykdom og en forvirringstilstand.

Videre skriver Haugesunds Avis, som først omtalte saken, at tiltak nå er på plass, og at dette er tiltak vi som pårørende er fornøyd med. Det er ikke riktig.

Vi vet ikke hvilke tiltak det vises til, så da er det også ulogisk at vi kan være fornøyd. Jeg leser også at virksomhetslederen ved sykehjemmet har uttalt at vi har tillit til sykehjemmet. Det er så fjernt som det kan få blitt. Som pårørende har vi null tillit.

Hvordan kan jeg ha tillit til en institusjon der min mor holdt på å bli slått i hjel? Sykehjemmet hadde ansvaret for å ivareta sikkerheten hennes. Det klarte de ikke. Den eneste grunnen til at hun er i live i dag, er at hun klarte å forsvare seg noe. Ambulanse klarte ikke sykehjemmet heller å få på plass. Det måtte jeg selv ordne ved å legge press på legevakten. Alt er galt i denne saken.

I tillegg synses det om demens i artikkelen. Pasienten som slo min mor med en jernstang, var langt fra svak. Han kunne lett ha slått i hjel en ung og frisk mann med jernstanga.

Det er lett å skylde på demens

Det er for lett å skylde på demens. En må se bakenfor sykdommen. Når personer med demens blir utagerende og i tillegg slår, kan det være fordi at de selv ikke blir ivaretatt av sykehjemmet. 

Om mennesker med demens ikke finner roen, har vondt, ønsker seg hjem, er rastløse og derfor er frustrerte, kan det igjen lede til utagerende oppførsel og i verste fall vold mot andre. Alt fordi de selv ikke får den oppfølgingen de trenger. Jeg har over tid sett det jeg nevner hos denne gjerningspersonen. 

Jeg har stusset ved flere ting, og jeg har nevnt det for sykehjemmet. Men jeg har ikke tatt det ordentlig opp, og det klandrer jeg meg selv for i dag. To andre pårørende ved avdelingen på sykehjemmet har tatt opp med meg at at de også har følt seg truet av gjerningspersonen. At sykehjemmet hardnakket hevder det ikke var noen signaler på forhånd hos gjerningspersonen, fortoner seg for meg som merkelig. 

Nå, i diskusjon med sykehjemmet, får jeg til og med høre at det jeg hevder, er feil. Snakk om å være useriøs. De kan jo ikke bestemme hva jeg har sett og skal mene.

Systemet må gås etter i sømmene

Rapporten med klagen til Statsforvalteren og Helsetilsynet vil ta for seg detaljene, for her skal alt frem. Jeg stoler heller ikke på at sykehjemmet – som med bukken og havresekken – er særlig interessert i å ta selvkritikk. 

Det er mye galt her, og både ressurser og systemet må gås etter i sømmene. Men alt henger ikke i sammen med mer bemanning. For hadde sykehjemmet hatt mer kompetanse eller vilje, ville de kunne tenkt at gjerningspersonen kan være en risiko slik at forebyggende tiltak kunne ha blitt iverksatt. 

Å ringe ambulanse med en gang ved mistanke om hodeskader krever heller ikke mer folk. Det krever at rutiner og prosedyrer følges. Dersom prosedyrer ikke eksisterer eller ikke følges, har sykehjemmet og Karmøy kommune et ledelsesproblem. 

At politikere tar tak i dette, tviler jeg på. Det hadde jo vært fint og bra, men jeg er for gammel til å være så naiv at jeg tror på slikt. Ingen fra Karmøy kommune, som eier sykehjemmet, har kontaktet oss. Ingen. Og det forteller meg at eldre i kommunen går for lut og kaldt vann, og slik skal det ikke være.

*** *** ***

Tilsvar fra virksomhetsleder ved Vea sykehjem, Åshild Meling Koch:

Vi kan bekrefte at en av våre pasienter ble utsatt for alvorlig fysisk skade og stor psykisk belastning av en medpasient. Dette er svært beklagelig. Sykehjemmet har selv meldt saken til Helsetilsynet og venter på et eventuelt tilsyn fra Statsforvalteren.

I etterkant av denne alvorlig hendelse gjennomgår sykehjemmet hendelsen med tanke på hva vi kunne gjort annerledes og hva vi kan lære av dette.

Av hensyn til alle involverte parter kan ikke denne saken kommenteres ytterligere her. På et generelt grunnlag vises til intern prosedyre i kommunen. I henhold til denne skal alle involverte parter tilbys oppfølging i etterkant av en slik hendelse.

Vi beklager hendelsen og har stor forståelse for belastningene denne saken har påført alle involverte parter.  

Vi har alltid ønsker om et godt og tillitsbasert samarbeid og dialog med pårørende.