fbpx Pasient med demens angrep medpasient med metallstang: – Politikerne må våkne Hopp til hovedinnhold

Pasient med demens angrep medpasient med metallstang: – Politikerne må våkne

Tor Engevik, sykepleier, faggruppeleder, faggruppen for geriatri og demens

– Når vi ser at pasientene kan angripe pleiere, er det ikke ulogisk at de også kan angripe hverandre, sier lederen av NSFs faggruppe for geriatri og demens, Tor Engevik.

Det var full dramatikk på et sykehjem i Karmøy kommune i Rogaland søndag kveld. En pasient med demens gikk til angrep på en annen pasient med en metallstang. 

– Vi har meldt saken til Helsetilsynet

Haugesund Avis skriver at pårørende til den skadde pasienten ble ringt opp av personalet etter hendelsen. 

Pasienten ble kjørt til legevakten med omfattende skader.

– Jeg kan bekrefte at det har vært en alvorlig hendelse hvor en pasient ble skadet av en annen pasient. Vi ser alvorlig på dette, og vi har selv meldt saken til Helsetilsynet, sier virksomhetsleder Åshild Koch ved Vea sykehjem til Haugesunds Avis.

Også politiet kom til sykehjemmet etter hendelsen, men de skal ikke etterforske saken videre.

Både sykehjemmet og pårørende forteller til Haugesund Avis at tiltak er satt inn som de pårørende er fornøyd med.

– Ikke uvanlig

Lederen av NSFs faggruppe for geriatri og demens, Tor Engevik, sier at det dessverre ikke er uvanlig at også pasienter kan gå løs på hverandre på demensavdelinger.

– Det er godt kjent at det ikke er uvanlig at ansatte blir utsatt for vold av pasienter med demens. Når vi ser at pasientene kan angripe pleiere, er det ikke ulogisk at de også kan angripe hverandre, sier Engevik.

Han har en forklaring på hvorfor det skjer.

– Pasienter på sykehjem har de siste 10–20 årene økt. De er sykere, og mange har en demenssykdom. Samtidig er det blitt færre ansatte til å ta seg av dem.

Det mener Engevik er hovedgrunnen til at vold fra pasienter, enten rettet mot ansatte eller medpasienter, øker.

– Kan forårsake stor skade

– Ofte sies det at en utagering kommer som lyn fra klar himmel, men en kyndig fagperson klarer ofte å se de små tegnene som er forstadiet til en utagering, men for å kunne stoppe dette må det være nok fagpersonell på jobb som klarer å se disse tegnene, sier han. 

Det er lett å tro at et angrep for en pasient som er skrøpelig og har demens, ikke kan gjøre mye skade.

– Men når angrepet rettes mot en annen skrøpelig pasient, kan det forårsake stor skade, sier Engevik og utdyper:

– Det kan være snakk om et lite dytt som er nok til at den andre faller og får et brudd. For skjøre pasienter kan det være alvorlig selv om pasienten som dyttet, kanskje ikke mente å skade i det hele tatt.

– Nå må de våkne

Engevik mener politikerne må våkne.

– I dag har 5 prosent i alderen 70–75 år en demenssykdom. For de over 90 år er tallet 50 prosent.

Han mener det er bra at folk lever lenger og er fysisk friske.

– Men det betyr også at vi om få år har en svært stor andel pasienter på sykehjem eller i hjemmesykepleien som har demens. Selv om politikerne vet dette, virker det ikke som om de har tatt innover seg hva dette betyr og vil kreve av helsetjenesten. Nå må de våkne, sier Engevik.

2 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Jane

Spl
7 months siden

Nå kommer flere demens/psykist pasienten på vanlig somatisk avd.på sykehjem med dårlig bemanning. Det blir mareritt å jobbe siden med 2 ansatter og 8-9 pasienter. Flere sykefravær, folk ikke orket å jobbe så lenge.

Bjørn Inge Hindenes

Fagutviklingssykepleier
7 months siden

Løs på 1-2-3

1. Økt bemanning: Det er nødvendig med flere fagpersoner på jobb for å kunne observere og forebygge aggresjon hos pasienter med demens.

2. Kompetanseheving: Opplæring av ansatte for å gjenkjenne tidlige tegn på aggresjon og håndtere slike situasjoner effektivt.

3. Bedre ressurser: Økt fokus på ressurser for demensomsorg, inkludert fysisk sikkerhet og tilrettelagte miljøer.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse