Polske innvandrere har dårligere helse enn norske innbyggere
Polske innvandrere røyker mer og har mer angst og depresjon enn norske innbyggere. Polske menn drikker også mer alkohol. Men de med D-nummer i stedet for personnummer har nok aller dårligst helse.
«Justert for alder, utdanning og inntekt var oddsen for å ha drukket alkohol lavere i alle innvandrergruppene enn i befolkningen for øvrig, med unntak av polske menn», står det i Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016, som kom i 2019. Men polske kvinner drikker mindre enn sine norske medsøstre.
Tallene derfra viser også at 44 prosent av polske menn og 29,4 prosent av polske kvinner i Norge røyker. For befolkningen for øvrig er prosentandelen rundt 21,4 prosent for begge kjønn.
Mer angst og depresjon
Levekårsundersøkelsen viser også at polske innvandrere oftere lider av depresjon og/eller angst enn norske innbyggere.
For polske menn, ligger det på nær 9 prosent, og for polske kvinner er det omtrent 12 prosent.
Enkelte andre innvandrergrupper ligger høyere her, men de tilsvarende tallene for befolkningen for øvrig, er 3 prosent for menn og 6 prosent for kvinner.
Da Folkehelseinstituttet arrangerte et møte om polakkers psykiske helse høsten 2021, ble følgende mulige årsaker til dette oppgitt:
- Språkbarrierer, manglende norsk- og/eller engelskkunnskaper
- Diskriminering
- Dårlige levekår
- Ensomhet, isolasjon
- Separasjon fra familien, ektefelle og barn
- Kulturforskjeller
- Arbeid under sine kvalifikasjoner, nedadgående profesjonell mobilitet
D-nummer gir ingen fastlege eller bank-ID
Innvandrerbefolkningen som er med i Levekårsundersøkelsen, er bosatt og har fødselsnummer. Men i Norge har vi også polakker som ikke regnes som bosatte. Det kan for eksempel være sesongarbeidere, arbeidsinnvandrere med ulike kortvarige arbeidsforhold, eller pendlere som jobber rotasjon med noen måneder i Norge og noen måneder i Polen.
Disse har d-nummer i stedet for fødselsnummer.
- Det finnes to typer identitetsnumre i Norge: fødselsnummer og d-nummer.
- Et d-nummer er et midlertidig identitetsnummer for personer som skal være i Norge mindre enn seks måneder eller ikke oppfyller kriteriene for å få fødselsnummer.
- Personer med d-nummer har ikke rett til fastlege, bank-ID eller bostøtte, noe som gir ytterligere helseutfordringer og mindre rettigheter til sosiale goder.
- De har derimot rett til nødvendig helsehjelp, og kommunene er ansvarlige for å tilby det.
- Følgende grupper med d-nummer har likevel rett til fastlege: Asylsøkere med d-nummer, og deres familie, NATO-personell med d-nummer og deres familie, utsendt personell ved utenlandske representasjoner i Norge, og deres familie.
Kilde: Skatteetaten og Helse-Norge
Mange har hatt d-nummer i flere år, selv om kravet til fødselsnummer er at man jobber og er fast bosatt i Norge i mer enn seks måneder. Men noen full oversikt over hvor mange polakker det gjelder, har Skatteetaten ikke kunnet gi Sykepleien.
Tallet vi får derfra, viser hvor mange polske personer som hadde d-nummer og skattet til Norge i 2011 og i 2021. Det var nesten 20 000. Men tallene sier ingenting om de skattet til Norge i årene mellom disse, understrekes det fra Skatteetaten.
– Større risiko for å bli bostedsløse
Mari Seilskjær, rådgiver i Kirkens Bymisjon, kjenner til at folk har vært 10–15 år i Norge uten å ha fått fødselsnummer.
– Personer med d-nummer havner på utsiden av viktige deler av velferdssystemet og har derfor større risiko for å bli bostedsløse, noen er også akutt bostedsløse, sier hun.
Bare i Oslo er det for tiden mellom 250 og 300 akutt bostedsløse EU-migranter.
– Hva bør sykepleiere vite om dem med d-nummer?
– At det offentlige har et større ansvar enn de tar innover seg. Det er komplekse rettighetsspørsmål, men det er viktig å være klar over at også mange migranter med d-nummer har en del sosiale rettigheter i Norge. Det er rett og slett feil å si at det offentlige ikke har noe ansvar for personer som ikke bor her fast, sier Seilskjær og legger til:
– Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle arbeidsinnvandrere har fastlege. I slike situasjoner må andre aktører ta ansvar for å gi sykemelding og dokumentere for eksempel yrkesskade eller arbeidsulykker.
To hovedutfordringer hos de vanskeligst stilte
Joanna Leks er sosialarbeider ved Kirkens Bymisjon i Oslo, i et team som jobber med fattige tilreisende. De polakkene hun møter i jobben sin er hovedsakelig menn. Mange er hjemløse, arbeidsledige og med d-nummer i stedet for personnummer.
Slik hun ser det, er det to hovedutfordringer rundt helsa deres: D-nummer og alkoholmisbruk.
– De med d-nummer har begrensede rettigheter rundt helse- og sosialhjelp. Mange av dem jeg møter sliter med alkoholavhengighet. De blir skrevet ut fra avrusning til ingenting. Det blir en ond sirkel. Mens de med personnummer får oppfølging når de skrives ut, forklarer hun.
Det bekrefter sykepleier Carl Aamodt ved seksjon rusakuttmottak og avgiftning på Aker sykehus i Oslo.
– De med d-nummer har vi ingen mulighet til å henvise videre. Men vi strekker øyeblikkelig hjelp-begrepet langt og skriver ingen ut mot sin vilje. Vi gir dem Valium mot abstinensene og seponerer det til de skrives ut etter fem til sju dager.
En søndag han han var på vakt nylig, var fire av elleve pasienter fra Polen.
– Vi har omtrent 20 polakker som er gjengangere og som bor kummerlig i brakker eller hos venner og jobber som håndverkere. De lever utrolig vanskelige liv og de er vanskelige å hjelpe, men vi gjør så godt vi kan, sier Aamodt.
– Får de med d-nummer sykmeldinger fra legevakt og akuttmottak, hvis de trenger det?
– Ja, men problemet er at de ikke blir fulgt opp av Nav, sier Leks og forklarer at siden de ikke har personnummer og bank-ID, blir sykmeldingen skrevet på papir i stedet for at det hele går elektronisk.
– Da blir det bare kaos. De får nesten aldri de sykepengene de har krav på. Det blir masse styr og vi ringer mange ganger for dem til Nav for å purre, uten at noe skjer.
Joanna Leks forteller at under koronaperioden klarte Nav å omstille seg.
– Da fikk de med d-nummer lett tilgang til Nav. Men nå er vi tilbake til at det er vanskelig igjen.
Hun synes det tar på å jobbe med mennesker som ikke får den hjelpen de har krav på.
– Det går ut over den psykiske helsa deres. De blir frustrerte og deprimerte, og det påvirker også meg som sosialarbeider. Jeg strever og kan ikke hjelpe. Det er vondt å se på at folk har det så tøft bare fordi systemet rundt d-nummer er så dumt.
– Polakkene er de nye pakistanerne
– Polske innvandrere er ikke så midlertidige som vi har trodd. De fleste som kom etter 2004, er her fremdeles, så de kommer nok til å bli i landet akkurat som pakistanerne gjorde på 70-tallet, tror Zoja Ghimire.
Ghimire jobber hos stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (Mia) i Oslo og kommer selv fra Polen.
Hun har en master i psykologi og er prosjektleder for «Polski Dialog», hvor polske innvandrere kan få hjelp til å navigere i det norske byråkratiet av tjenester. Hun er også medlem av Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse.
– Polakkene er de nye pakistanerne?
– Ja, det mener jeg!
– Hva bør sykepleiere gjøre når de får en polsk pasient?
– De bør bruke litt ekstra tid til å forklare hvordan det norske helsesystemet fungerer og hvor de kan finne mer informasjon.
Hun nevner spesielt at Helse-Norge har «Helsehjelp i Norge på 1-2-3» om grunnleggende helsehjelp. Her kan man velge ulike språk.
– Jeg savner særlig at førstelinjetjenesten tar seg tid til å forklare om veien videre og hvilke behandlingsalternativer som finnes. Taushetsplikten er også viktig å informere om, samt at den også gjelder for tolken.
Relatert
Å være sykmeldt og blakk tærer på psyken
Andrzej Gorecki har vært sykmeldt i to og en
Hver eneste pasient og pårørende er unike
Det finnes ikke én oppskrift på hvordan vi som sykepleiere skal møte pasiente
Hva vet vi om innvandreres helse?
Hver femte nordmann har innvandrerbakgrunn.
Å være sykmeldt og blakk tærer på psyken
Andrzej Gorecki har vært sykmeldt i to og en
Får migranter likeverdige helsetjenester? Dette mener sykepleierne
Én av tre sykepleiere har det siste året opplevd at pasienter med migrantbakg
Hun kurser Ahus-ansatte i migrasjonshelse
Tre ting er det spesielt viktig å huske på i møte med pasienter som har migra
– Når asylsøkerne har fått orden på det praktiske, blir det plass til tankene
Migrasjonssykepleierne ser at det skjer en endring med asylsøkerne etter et h
– Vi hadde et bra liv. Nå er vi flyktninger
De dro fra Ukraina da sønnene ba om det.
Måtte forlate gravid kone og to døtre for å komme til Norge
Nå bor Khalil Meskan fra Syria sammen med familien i Fredrikstad.
Tolk i helsetjenesten redder liv
Pasientens rett til tolk og helsepersonellets plikt til å bruke tol
45 språk på ett brett
En app med kvalitetssikrede oversettelser skal lette kommunikasjonen når hels
Jordmor: Kvinner kan kvie seg for å oppsøke helsehjelp – frykter at de ikke klarer å betale regningen
Også papirløse kvinner bør få tilgang til screeningprogrammene, mener Marit S
– Det føltes som om ting bare skjedde med meg
Tilbud om flerkulturell doula tas i bruk ved stadig flere norske sykehus.
Småkommuner sliter mest: – Vi er avhengig av denne arbeidskraften for å få kabalen til å gå opp
Flyktninger og innvandrere er blitt redningen i mange småkommuner.
Historisk dom: Pasient dømt til fengsel for rasisme mot sykepleiere
En pasient er i Oslo tingrett dømt til fengsel for blant annet å ha slengt ra
Rasisme kan være en utfordring for pasienter og helsepersonell
Åpenlys diskriminering er lite utbredt i helsevesenet, men den stru
Mest lest
7 Kommentarer
Agnieszka, Kaja, Elżbieta, Julita, Julia, Marzena, Aleksander, Ewa, Krystian, Jacek, Monika, Anna
,Vi er veldig skuffet over artikkelen om polakker. Som sykepleiere har vi jobbet i Norge i over 10 år og har aldri blitt ydmyket så mye som i denne artikkelen. Polske sykepleiere er en meget godt utdannet og kvalifisert gruppe, vi har gode kvalifikasjoner og erfaring, og her vi ser en oppsummering av vårt arbeid.
Alle polakker, både kvinner og menn, som jobber her er en ansvarlig gruppe, vi støtter helsevesenet så vel industri, og sykepleieavisen sammenligner oss med pakistanske flyktninger – er det flauhet !!!. Vi føler oss krenket. Som sykepleiere merker vi også at det blant våre pasienter er mange norske alkoholikere og pasienter som lider av depresjon. Der vi jobber, det vil si Oslo og omegn, Trondeim og omegn, nyter alle unntatt polakker sykefravær og sykemeldinger. Så dere kan ikke generalisere fordi det sårer ærlige Polakker.
Jeg synes mange sykepleiere burde forlate fagforeningene i Norge og ikke støtte dette tullet som vi leser her. I Polen har sykepleiere en mye bedre situasjon enn før, så mange av oss vurderer å reise tilbake til det vakre landet vårt.
Vi er absolutt uenige i innholdet i denne artikkelen, dere ma korrigere det.
Se også på andre grupper av flyktninger som aktivt utnytter det norske systemet, og vær så snill å hold deg unna polakker.
Anne Hafstad
,Hei og takk for tilbakemelding. Jeg beklager at dere reagerer negativt på denne artikkelen. Den er imidlertid basert på fakta, og vi viser til kilder. Alt som står der, er korrekt. Denne artikkelen er en del av en hel temautgave om migranter. Vår intensjon med denne artikkelen og hele temanummeret er å sette søkelys på migrasjon og migranters ulike utfordringer i Norge. Den er ment å opplyse sykepleiere, slik at migranter helt uavhengig av hvor de kommer fra får nødvendig helsehjelp når de trenger det. Slik er det dessverre ikke alltid i dag.
Når vi har med en artikkel om polakker, er det fordi de er den største innvandrergruppen i Norge. Da er det spesielt viktig at sykepleiere får vite om det er noen spesielle helseutfordringer denne gruppen sliter med. Og det er det jo, ifølge Levekårsundersøkelsen.
Så vet også vi i Sykepleien at mange polakker og andre migranter har høy utdannelse og bidrar i viktige samfunnsfunksjoner i Norge. Dere som er sykepleiere, er et godt eksempel på det. Uten dere ville vårt helsevesen hatt enda større utfordringer enn vi har i dag. Dere gjør en viktig og god jobb. Det kan imidlertid ikke være til hinder for at vi presenterer hvilke utfordringer migranter har og hvordan vi som sykepleiere best kan hjelpe dem som sliter.
Vh Anne Hafstad, Ansvarlig redaktør i Sykepleien
Anders Urheim
,Til Anne Hafstad, Ansvarlig redaktør i Sykepleien
Det er meget sjelden jeg leser en så negativ og svært stigmatiserende artikkel om en hel befolkningsgruppe! Det påstås artikkelen "er imidlertid basert på fakta, og vi viser til kilder. Alt som står der, er korrekt."
Da bør du som ansvarlig redaktør gjøre klart for alle HVILKE kilder som er brukt og på hvilken måte er "alt som står er korrekt"? Samtidig bør Sykepleien avklare om dere følger PFUs regelverk?
Anders Urheim
Anne Hafstad
,Hei. Beklager at du leser denne artikkelen sånn. Jeg viser til svar over. Og som det fremkommer i artikkelen er kilden til tall og fakta Levekårsundersøkelsen. I tillegg er det jo helt åpne kilder som snakker ut fra sin erfaring med polakker og personer med d-nummer i jobben sin. Jeg mener det er viktig at sykepleiere kjenner til de utfordringene noen polakker faktisk har slik at sykepleiere i større grad enn i dag kan bistå dem og gi dem et godt og faktabasert tilbud. Sykepleien jobber for øvrig etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Så er det alltid jeg som ansvarlig redaktør dom er ansvarlig for alt innholdet. Vh Anne Hafstad
Natalia Brandal
,Hvordan var det mulig å sammenligne polakker med pakistanere? Det trigger rett og slett. Det er så forferdelig trist at dere skriver generelt så lite bra om Polakker i media. Vi ble stemplet, stigmatisert og redusert til billig arbeidskraft, alkoholiker i Norge... Så lenge polakker jobber her så er de velkomne. Hvis de havner i trøbbel så bryr seg nesten ingen om dem. Hva syns redaktøren? Hjelper det å skrive så stigmatiserende artikler eller skape bare uro? Hvis redaktøren bryr seg virkelig så mye om Polakker i Norge så hvorfor dere gjør ingenting for å hjelpe oss/dem? Ingen offentlig debat, ingen endring i lovverket. Dere har stor makt som Sykepleien blad. Dere kan jo skrive til helseminister, gjøre noe med saken.
Meliene
,Det er forståelig at polakker reagerer negativt på denne artikkelen men i Norge er vi veldig heldig med ytringsfrihet og jeg mener at artikkelen er faglig formulert og basert på statistikken fra institusjoner. Sist men ikke minst pakistaner som polakker og som alle andre innvandrere bidrar til det norsk samfunnet og gjør en meget god jobb. For å avslutte er det svært uheldig å påke på samlingen med pakistaner som fornærmelse.
Anja
,Jeg synes at det er ikke så veldig rart at det er så mange polakker (og andre arbeidsinnvandrere) i Norge som sliter med depresjon og angst. For å være ærlig så er det norske samfunnet ikke så veldig mottakelig for arbeidsinnvandrere. Flyktninger får mye hjelp, møtesteder, gratis norskkurs, hjelp med å få jobb, fødselsnummer, bankkonto, osv, og det er helt forståelig, de har ikke hatt noen valg, måtte flytte til et annet land. Arbeidsinnvandrere er som økonomiske flyktninger, men de får ingenting. De jobber hardt, så ofte har ikke så veldig mye tid og krefter til å lære seg norsk. Polakker strever også mye med prestasjonsangst. Krever mye av seg selv, er redd for å snakke fremmed språk, redd for å ta feil. De prøver å integrere med norske samfunnet, men det ikke går, for de fleste forholdene med norske er ganske overfladiske, og de ofte møter vegg ved møte med norske. Selv norske sliter veldig med ensomhet og depresjon pga det.
Jeg har bodd i Norge i 10 år. Lærte meg norsk. Jobber i helsevesenet. Er snart ferdig utdannet sykepleier her i Norge. Trodde at det kunne hjelpe meg å integrere meg med norske, men nei, dessverre, det er en kjempelang prosess. Det irriterer meg veldig når jeg hører at polakker ikke vil integrere. Det stemmer ikke! Jeg har prøvd mange ganger å invitere mine naboer til oss, uten resultat, mens samtidig føler at alle norske naboene rundt meg kjenner hverandre. Alle er snille for meg, men ingen er interessert i å skape noen relasjon. Mine venner her i Norge er fra Mexico, Spania, Korea, Irak, Litauen, Polen, Italia. Vi sitter sammen rundt bordet og snakker norsk. Er det ikke litt spesielt?
Vel... når man føler seg ensom, da er det ikke noe særlig rart at sin eneste venn finner man i et glass alkohol eller en sigarett...