Vikarbyråene utfordrer den norske modellen

Sykepleiere går på jobb og legger ned en formidabel innsats for pasientene. De forhandler solidarisk om lønn, arbeidstid, turnus og andre arbeidsbetingelser gjennom sine tillitsvalgte. Slik er vi vant til å ha det i Norge med en organisering av arbeidslivet og lønnsforhandlinger som har tjent samfunnet vårt godt i mange år.

Når vi kan lese saker der stadig flere leier ut arbeidskraften sin gjennom vikarbyråer, sier ikke det bare noe om en krevende bemanningssituasjon som vi må løse. Det gir oss noen store utfordringer for hvordan arbeidslivet skal organiseres. 

Stadig oftere har sykepleiere en kollega som gjør dette. De jobber når de ønsker, tjener mer og har andre betingelser.

Svaret må være at vår felles helsetjeneste skal være den foretrukne arbeidsgiveren for sykepleiere og annet helsepersonell i landet vårt. Det er et mål vi jobber for å nå hver eneste dag. 

Gode løsninger for den enkelte

Når ønskene og familiesituasjoner endrer seg, så må vi selvsagt søke å gi større fleksibilitet og ha et tilbud til dem som ønsker å jobbe mye i perioder slik at vi motvirker veksten til vikarbyråene. Derfor har regjeringen gitt oppdrag til sykehusene om å se på langvakter og årsturnus som løsninger. 

Den uheldige veksten blant vikarbyråer er en utvikling som har fått ture og gå altfor lenge og er noe jeg mener det skulle vært tatt tak i mye tidligere. Jeg skulle ønske meg at forrige regjering var like opptatt av dette som meg. Men det er ønsketenkning. 

Det er likevel ingen tvil om at bemanningsbyråer er et fordyrende mellomledd som utfordrer evnen vår til å gi gode og trygge helsetjenester. Min oppfordring til kommunene – som sitter med like stort ansvar som meg her – er at de er kloke arbeidsgivere og sørger for at det finnes gode løsninger lokalt for ansatte i ulike livssituasjoner. Noen kommuner har for eksempel prøvd ut egen vikarpool. Sammen må vi finne løsninger som fungerer bra for den enkelte. 

Vi har en helsetjeneste for å ivareta pasientenes behov. Det er det aller viktigste. Og vi vet at pasientsikkerheten, den trygger vi best med faste ansatte som vi kjenner kompetansen til, og som forholder seg til de faste kollegene hver dag. Vi vet at trygge ansatte i faste, hele stillinger – det gir best kvalitet og pasientsikkerhet.

Det betyr ikke at innleide vikarer gjør en dårlig jobb. Men det betyr at strategien for oss som er opptatt av gode og trygge helsetjenester, må være faste ansatte i hele stillinger.

Må gjøre innstramminger

Det er uansvarlig å forby vikarbyråer slik situasjonen er i dag. Helse Nord, for eksempel, er rett og slett avhengig av å leie inn vikarer og står for 40 prosent av all innleie i hele spesialisthelsetjenesten. Hvis de går ned på innleie, skrur bemanningsbyråene prisene opp. Det er et avhengighetsforhold vi må ut av. 

Tiden er kommet for å gjøre innstramminger. Det har sykehusene også fått klar beskjed om. 

I nasjonal helse- og samhandlingsplan fortsetter arbeidet med å sikre nok fagfolk til vår felles helsetjeneste. Arbeidet med trygt arbeidsmiljø, heltidskultur, faste stillinger og gode arbeidsvilkår skal intensiveres, og arbeidet skal ses i sammenheng med pasientsikkerhet.

Her har vi mye på lista av det vi ønsker å få til. Vi vil: 

• styrke Tørn-programmet for å fremme hensiktsmessig oppgavedeling
• kartlegge mulighetene for kombinerte stillinger
• gjennomføre et fagarbeiderløft 
• åpne for at tjenesten kan opprette flere LIS1-stillinger
• innføre offentlig spesialistgodkjenning for flere helsepersonellgrupper og legge mer vekt på breddekompetanse.

Vi må ha flere tanker i hodet samtidig: Vi må både rekruttere, utvikle og beholde personellet i vår felles helse- og omsorgstjeneste. Med bedre tilrettelegging, godt samarbeid og tiltakene over kan vi klare å snu flukten til vikarbyråene.