Norges minste kommune har funnet oppskriften – det korteste sommervikariatet er én helg

«Utsira har alltid god dekning. Skjønner ikke hvordan de klarer det. Hvis du snakker med dem, kan du gjerne sende noen sykepleiere ned til meg».

Dette fikk Sykepleien høre av en annen liten øykommune.

Utsira er Norges nest minst kommune i areal, aller minst i antallet innbyggere. Men de har fått til noe der ute.

70 minutter med båtferge rett ut i Nordsjøen, utenfor Haugesund. Og to minutter i bil. Så er vi på sykehjemmet.

Her treffer vi sykepleierne Kjersti Klovning Skare og Sigrid Marie Thomassen.

– Vil dere dele hvordan dere klarer å alltid ha vakter og stillinger dekket?

– Dette har vi jobbet lenge med, så vi deler ikke, ler Sigrid Marie godt. Og hun mener det hun sier.

– Alt ordner seg

– Det er et resultat av fleksibilitet og personlig oppfølging, sier Kjersti.

– Og der er hun god. Jeg hadde ikke hatt hode eller tålmodighet til å gjøre det som Kjersti gjør. Hun har alltid hatt oversikt, kontroll og en ro på at alt ordner seg. Og det har det også gjort, sier Sigrid Marie.

Ønsketurnus gjør at du blir sett

Fleksibiliteten handler om ønsketurnus og tilpassing av ferievikar-vakter. Helse- og omsorgssjefen lager årsturnusen, så er det Kjerstis oppgave å tette hullene gjennom året, både i forhold til vakanse og innleie ved fravær. 

– Jeg tror at ønsketurnus er oppskriften på hvorfor folk kommer, trives og blir. Når du selv kan ønske og påvirke din egen arbeidshverdag, føler du deg sett og hørt. Siden vi er en liten avdeling med fire sykepleiere, kan vi være veldig fleksible på bytting av vakter og tilpasninger. Dersom folk vil pendle, legger vi til rette for det også, sier Kjersti Klovning Skare.

Så er det noen ganger det bare ikke går opp, selv for en turnus-hovmester som Kjersti. Da forstår de ansatte også at det ligger mye arbeid bak et nei.

Langvaktene på 12,5 time tiltaler noen. Dagen består først av en sykehjemsbit, så går den ene ut på hjemmetjenesteoppdrag. I turnus jobber du hver fjerde helg.

– Jeg går ikke langvakter på grunn av familiesituasjonen. Mannen min jobber på rutebåten, så når han er på jobb er det greit å ha vanlige arbeidsdager slik at ting fungerer bra hjemme med tanke på barna våre. Siden jeg bor på øya, liker jeg å ha fritid etter jobb. Men det er ingen problem å ta ei langvakt av og til dersom behov, sier Kjersti.

– Jeg synes det kan være utfordrende å holde fokus hele døgnet over flere dager, derfor passer det meg best å gå vanlige vakter. Noen enkle langvakter går fint, men ikke kun langvakter. Det hadde jeg ikke klart, sier Sigrid Marie.

Slik ble det match

Personlig oppfølging er det andre suksesskriteriet.

For enten du søker på fast jobb på Utsira, eller skal ha et kort eller langt vikariat så er Kjersti tett på – både før, under og etter. Kommunen ansatte nylig en sykepleier, og prosessen der hadde flere steg. Hun kom ut hit før hun faktisk søkte for en omvisning. Fikk teste båten og reisen ut, sett hverdagslivet og hva øya byr på. Så da hun faktisk søkte, visste de at det var en motivert søker.

– Det ble match, og hun starter i jobben i august. Når det gjelder vikarer, har jeg etter 15 år som sykepleier på Utsira god oversikt over ressursene. Enten det er sykepleiere som har jobbet her før, eller har en tilknytning til Utsira. Slik berges vi både om sommeren og ellers. Det kan være folk som tar vakter en helg eller tre langvakter om sommeren, eller faste vakter gjennom året, sier Kjersti.

– Vi har faste vikarer, både studenter og pensjonister, som vi aldri hadde klart oss uten, legger Sigrid Marie til. 

Noen er her lenger, og tar da gjerne med familien. Her tilrettelegges det så langt en kan.

– Når sommervikarene kommer til øya, prøver jeg å møte de til en kaffe på Joker-kafeen. Når vikariatene er slutt, uansett lengde – ringer jeg i etterkant og hører hvordan de opplevde jobben. Da kan det også være at jeg booker noen inn til ledige vakter på senhøsten også. En må være tidlig ute, for alle er ettertraktet, sier Kjersti.

Ikke så enkelt som mange tror

– Hva er det største feiloppfatningen om å være sykepleier på Utsira?

– Siden sykehjemmet er lite, tror noen at dette er en kjempeenkel jobb. «Jeg kan ikke lage mat til 8 personer». Det må du her. Du har også hjemmetjeneste for flere personer. Du skal hente aviser, lage middag, vaske klær og gulv, sier Sigrid Marie.

Du må også takle det uforutsigbare med vær og logistikk. Pasienter skal fraktes hjem med båt. Andre steder sendes pasienter med taxi, men her må transport korrespondere med båten. Sykepleierne må ha god oversikt.

Legen er på sykehjemmet én gang annenhver uke.

Men nødetatene i regionen står parat. På grunn av beliggenheten er øya prioritert for utrykking. «Ring oss heller en gang for mye, enn en gang for lite», er den stående beskjeden fra nødetatene.

– Redningsskøyta bruker rundt 45 minutter ut. Luftambulansen har en flytid på 12–14 minutter, SARQueen-helikopter rundt 20, men med 40 minutters «scrambling» (utalarmering). Vi har også mange first respondere, og et formelt samarbeid med brann og redning på Utsira. De hjelper med tunge løft og har også kommandoen når det skjer noe, sier Sigrid Marie.

Ble skremt

Sykehjemmet på øya med 188 innbyggere, har til nå hatt fra én til ni beboere. Stort sett går livet i helt vanlige sykepleiegjøremål. For på øya får en tid til nettopp det.

Sigrid Marie er nemlig veldig klar over at det finnes en helt annen verden der ute for svært mange kolleger. Selv fikk hun også en ekstremt tøff start på Utsira-karrieren.

– Da jeg startet i fast jobb for 20 år siden, var vi bare halvparten så mange her som nå. Du rykket ut alene på beredskapsvakt, du sov så lett at du aldri sov godt, ingen skille mellom privatliv og jobb, og ingen formalisert debrifing. Jeg ble skremt, «skal det være sånn, så går det ikke». Så jeg tok noen års pause. 

Så endret mye seg. Langvakter, ønsketurnus, flere sykepleiere, bedre nødetatressurser og at folk må ringe legevakten etter kontortid. Ikke ringe på FaceTime en fredagskveld for å høre om resepten er gått ut, eller be om øreskyll på butikken. Liten øy eller ei, og utvidet familie eller ei – privatliv er også kjekt. 

Neste mål: slå rot

Kjersti er oppvokst på Utsira, mens Sigrid Marie har hatt en lang familietilknytning til øya. Nå har de også egne familier her. Sykepleierne som kommer til øya, har ikke blitt like lenge som den erfarne duoen. Målet nå er at de som ansettes, skal bli lengre enn ett til fire år. Den ferskeste nå har vært i to år.

– Ett til to år er det vanlige. Er de mer enn det, er det jubel. Det er mye snakk om rekruttering, men det er like viktig å beholde. Målet vårt er at de blir en del av livet her og får røtter, sier Kjersti.

Sigrid Marie mener at det er lettere å trives om en ikke «rømmer» fra noe og har en ro i seg selv. Da kan du komme til et sykehjem uten vikarbyråbruk, overtid og høyt sykefravær.

– Som geriatrisk sykepleier på Utsira har jeg en arbeidsdag uten dårlig samvittighet, med tid og rom til god omsorg.