Jeg vil dele min opplevelse fra legevakta

Det står « Lørdag ettermiddag ringte jeg 113 og forklarte at jeg hadde fått tilbakefall på en tidligere prolaps og at jeg hadde ekstreme smerter. Jeg ble satt over til AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) hvor jeg gjentok alt jeg hadde fortalt til 113»
Her må det være en logisk brist eller skrivefeil. Ringte 113 og ble så satt over til AMK, det er jo samme sted.

Etter å ha lest denne kommentaren,og samtidig som denne historien utspiller seg i en annen del av landet enn der undertegnede selv hører hjemme. Så er alikavel innholdet av hva denne personen sikter til i samme kategori som jeg selv har fått kjenne på ved det som ikke lenger er mulig å bortforklare med underbemanning,ferieavvikling,feilbruk hvor pasienter som fint kunne ventet til fastlege kontoret åpner øker ventetiden,og at det påvirker de som virkelig har behov for akutt hjelp mer enn de som fremdeles er i stand til å rope høyest,og samtidig er det jo kjent at det ligger i menneskets natur å tro at den som skriker mest sikkert trenger hjelp før de som ikke har krefter nok til å hverken rope og skrike,og da innføringen av fargekoder,og at det bare er å si ifra om du skulle bli verre mens du venter,men det fordrer også at man er i stand til å reise seg hvert kvarter for å klage og be om å bli prioritert. Det gjelder skjelden den pasientgruppen som er beskrevet i dette innlegget. Og i likhet med forfatteren av dette innlegget er jeg også rammet av en kronisk,men også svært skjelden sykdom,og når jeg har selskap av ca 30-35 andre nordmenn med samme diagnose. Og samtidig som jeg aldri har møtt en lege på legevakten som har hørt navnet på sykdommen min,så er ikke dette noe jeg egentlig forventer at allmennleger i legevakts turnus skal gjøre mer enn å slå opp i journalen min for å få et kort innblikk i hva denne sykdommen gir av kjente symptomer slik at det er relativt fort gjort å få oversikt over hva legen kan se bort ifra,og samtidig som flere av symptomene som til forveksling er veldig like de man får ved å ha pådratt seg en kraftig influensa og at det derfor er viktig å ta rede på om jeg faktisk har en dobbelt sidig lungebetennelse eller om det er en del av mekanismen bak den kronisk sykdommen,men her er det kun snakk om flaks at jeg har fått muligheten til å skrive en mail til dette innlegget. Og jeg har ikke lenger tall på hvor mange som har trukket konklusjoner basert på kun de funn de har funnet,og som er en standard del av det leger flest ville gjort om pasienten klager over smerter i nedre ryggflanke,muskelkramper,sterke smerter som ikke lar seg dempe med paracetamol eller ibuprofen. Og at jeg har bedt på mine knær om at det blir gjort noen ekstra undersøkelser,og da spesielt bilder av lungene og at det ikke er noe jeg ber om for moro skyld,men da jeg har blitt sendt hjem med ett par paralgin forte og beskjed om å hvile og ta kontakt med fastlegen over helgen. Og det neste jeg husker er å våkne opp med slanger og koblinger til maskiner som sørger for å rense blod,hjelpe meg å puste,drypp til medisiner ,og samtidig som jeg akkurat har våknet og blir fortalt at jeg har hatt mer flaks en de fleste som har kommet inn med ambulanse for 5 dager siden etter å ha blitt funnet på gata og at det kun var pga omtenksomme medmennesker som har bryd seg om en tilfeldig ukjent person og ringt 113. Og at det var kun snakk om timer før det ikke hadde vært noe de kunne gjort. Men da har jeg blitt sendt hjem fra legevaktbesøk,og det etter å ha gitt beskjed om hva som har skjedd før uten at den informasjonen har blitt kontrollert av ansvarshavende lege. Men når jeg så våkner på samme sykehus hvor jeg var på legevaktbesøk dager i forveien og det viser seg at jeg har blitt sendt hjem med dobbelt sidig lungebetennelse,sepsis,nær total organsvikt. Og at jeg har møtt på samme lege etter å ha vært noen timer fra å ha blitt historie pga det som har vist seg å handle om legens personlige synspunkt,og det at jeg må gå på sterke medisiner som er en del av behandlingen mot sykdommen min,men for å komme til det punktet må legen lese mer enn side en,og om legen hadde brukt 40 sekund på å lese neste side? Og ihvertfall når dette ikke var første gangen jeg hadde blitt sendt hjem for å kollapse få timer til ett par døgn med det som visstnok skal være noe som har begynt som en lungebetennelse,og det er også en del av det man skal være oppmerksom på om pasienten er diagnostisert med det jeg lider av nettopp fordi lungebetennelse uten hoste, uten feber,og svært få symptomer på alvorlig infeksjon gjør at det står med tydelig merking. Men det krever at jeg må be om dokumentasjon på at journalen min er åpnet og at det har blitt lest til og med side fire 4 ,og selv om det ikke er nødvendig om legen åpner side en 1 så skal vedkommende ha en utrolig god grunn for å si at man ikke har sett" overskriften " når man har en skjelden diagnose så er nyttige opplysninger som beskriver en kortversjon tiltenkt brukt om jeg ikke er bevisst feks i forbindelse med ulykke osv. Men det har gått så langt at jeg ikke har oppsøkt legevakten siden jeg ble skrevet ut fra sykehuset uten å ha fått så mye som en liten unnskyldning for at jeg var meget nære på å miste livet,og at det og alt det som ikke står noen plass,men det blir to år i september siden jeg ble sendt hjem med beskjed om at det ikke var praktisk mulig å bruke tid på å lese journaler for det ville ta for lang tid,og at det var andre som ventet på å få hjelp. Og det var ikke første gangen,men det var bare snakk om den fjerde gangen jeg har blitt sendt hjem,men også to tilfeller hvor mye jeg prøvde å få gitt beskjed til legen på samme legevakten,men jeg skulle holde kjeft for hvem er det som er legen her,? Og det som faktisk må sies at jeg var kjent for å komme med et konkret problem knyttet til sykdommen jeg har nevnt tidligere,og det var stort sett et kvarter før jeg var ute,men det var til det var en ny lege som ikke var kjent med meg og heller ikke hadde tid til å høre eller ta en titt i journalen min, så den gangen tok det 6 mnd før jeg var ute av sykehuset,men følgende av at jeg ble feilbehandlet har jeg ikke blitt kvitt snart 5 år etter at jeg skulle vært hjemme ett kvarter etter at jeg kom inn til legen,og siden har det bare blitt gjort flere og alvorligere feil hvor legevakten er det første man møter så lenge man er bevisst. Og jeg betviler at forfatter,og meg selv er de eneste som kan fortelle om møter med legevakten hvor mange har vært avhengig av flaks for å være i live og at det garantert bare er toppen av isfjellet de få gangene vi kan lese om saker som disse i media. Og at de fleste aldri når ut til flere enn de som er involvert,og at det inngås forlik for å unngå at vi skal miste tilliten til helsepersonell og med det også rokke ved noe som man nesten skulle tro var en nedarvet egenskap som er nordmenns enestående tillit til at det norske helsevesenet vil gi oss den hjelpen vi har krav på når vi trenger det. Så er det heller ikke meningen å svartmale ett system som de aller fleste av oss har grunn til å være stolte av,og at det alltid vil komme til å skje feil så lenge det er mennesker som tar beslutninger,som igjen kan gå utover en uskyldig part. Og jeg tror vi kan sette pris på at vi har et godt tilbud til alle,og at det ikke er tykkelsen på lommeboka di som avgjør om du lever eller dør. Men når man først har fått oppleve hvordan det er når systemet svikter,og ikke en,ikke to,ikke tre,men både fire og fem ganger på relativt kort tid,og samtidig som konsekvensene er av en slik art at man gikk inn på egne ben for å be om hjelp. Så gå ut igjen for å vente ett par tre døgn for å bli hentet inn igjen ,men det blir ikke å gå på egne ben,og at 40 sekunder var alt som skulle vært brukt til å lese en ekstra side i et dokument som allerede er åpnet på side en. Og da blir det uansett umulig å komme utenom det faktum at jeg kunne vært spart for to år med konstant uro for at jeg skulle utvikle lungekreft pga nettopp 40 sekund og det ville stått svart på hvitt hva legen ikke måtte tolke som en vanlig influensa. Det er sårt og svelge.

Først er jeg lei meg på dine vegner. Har mye smerter og har opplevd det samme flere ganger, jeg blev lagt på ett rom med seng ( heldig der i forhold til deg) og gikk beskjed om at legen kom snart hva ordet snart betyr for de skulle jeg ønske hva betyr. Blev liggende der i 6 timer så kom det inn en sykepleier og da at legen kom snart , deretter blev jeg liggende i 5 timer til. Legen kom og mumlet noe og sendte meg hjem, så jeg ligger halv død før jeg ringer legevakten . Håper du er bedre.

Har hatt 2 Discuss Prolapser selv og har hatt akkurat samme opplevelser!! Har prøvd 2 ganger å oppsøke Legevakta i Oslo. Begge gangene har jeg måttet vente over 8 timer før jeg fikk "hjelp". Begge gangene fikk jeg latterlig dårlig hjelp! Latterlig med tanke på at på illegale markedet kan du få det fortere og billigere enn MAT!!

Hei. Legevakta er ikke alltid det beste. Hadde en opplevelse selv. Måtte vente i 7 timer før jeg fikk "Hjelp". Hadde akutt Nyrebekkenbetennelse, høy CRP og 40 i feber. Klarte ikke å gå, så jeg hadde lånt rullestol. Sterke smerter og skyhøy feber. Hadde jeg vært et lite barn, er jeg sikker på at jeg kom fortere inn. Da det endelig var min tur, etter 7 timer, ble jeg ikke behandlet noe bra. Legen undersøkte ikke nyrene og smertene. Antok at det bare var en "liten" urinveisinfeksjon. Fikk en KORT kur på antibiotika. Da dette ikke var nokk, fikk jeg time hos fastlegen. Der undersøkte de alt og konstanterte med Nyrebekkenbetennelse og en KRAFTIG VARIANT. Han var SINT på dårlige behandling på Legevakta. Han gav meg mye sterkere medisiner og DENNE GANGEN, ble jeg bra.
LEGEVAKT LEGER ER IKKE ALLTID LIKE FKINKE!!!!

Jeg har selv blitt sendt hjem fra legevakt med prolaps - som senere visste seg å måtte opereres - og når jeg leser dette vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte - for jeg kjenner meg igjen i opplevelsene. Jeg kan se saken fra begge sider, har også jobbet på legevakt, og det er helt klart at sykepleiere kan gi morfin, men i dette tilfellet ikke uten ordinasjon fra lege. Men problemet her er vel heller mangel på henvisning til riktig instans, eller en resept på noe nyttig. Særlig når det er et kjent problem.