fbpx Legevaktsatellitt: Her driver sykepleiere legevakten Hopp til hovedinnhold

Legevaktsatellitt: Her driver sykepleiere legevakten

bildet viser Anne Grete Husebø (til venstre) og Ingunn S Feidje

I Balestrand styrer sykepleiere bygdas legevakt med lege på video fra Førde. Pasientene slipper å reise langt, sykepleierne får 30 000 kroner ekstra i året, befolkningen blir tryggere og det har blitt lettere å rekruttere sykepleiere til kommunen.

Klokka tre på en onsdag ettermiddag har sykepleier Anne Grete Husebø akkurat begynt vakta som varer til klokka 22. Hun sitter alene i et rom på sykehjemmet i Balestrand ved Sognefjorden.

På døra står det «legevakt», men det er altså Husebø som betjener det hele. Legen er nesten to timers kjøretur unna, i Førde. Nærmere bestemt ved Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt (SYS IKL).

Husebøs primære jobb er å kople opp utstyret for en videokonsultasjon med legevaktlegen i Førde på storskjerm dersom det kommer en pasient. Da skal hun assistere legen med undersøkelse og behandling.

– Pasientene som blir henvist hit, får alltid snakke med legen, sier hun.

Hun kan også bli sendt ut på et hjemmeoppdrag eller utrykning. I tillegg har hun ulike administrative og praktiske oppgaver på sykehjemmet.

bildet viser videokonsultasjon

Et svar på fastlegemangelen

Norge er ikke bare et land med mye fjord og fjell og grisgrendte strøk. Her er også fastlegemangel. Derfor har fem kommuner i Sunnfjord og Ytre Sogn testet ut denne måten å jobbe på: Balestrand, Hyllestad, Askvoll, Høyanger og Bremanger.

Pilotprosjektet har fått navnet «legevaktsatellitt». Det er organisert litt forskjellig i de ulike kommunene, og Sykepleien tok en tur til Balestrand for å se hvordan de gjør det der.

Bygda med de rundt tusen innbyggerne og mange hotellene ved landets lengste og dypeste fjord ligger badet i ettermiddagssol. Det er vindstille, og snøsmeltingen har begynt; et lite preludium av dryppelyder før summingen av turister fra hele verden skal ta over. Om sommeren blir befolkningen mangedoblet.

– Da får dere vel ekstra mange til legevaktsatellitten også?

– Nei, vi har ikke merka noe til det. Det er nok koronasituasjonen som har gjort det, så det blir spennende å se hvordan det blir denne sommeren når folk kanskje begynner å reise igjen, sier Anne Grete Husebø.

Bildet viser Balestrand

Bruker sykepleiens hender og sanser

Hennes første oppgave når hun kommer på vakt, er å hente legevaktbilen på det dagåpne legesenteret i Balestrand. Den bruker hun hvis hun blir sendt ut på oppdrag.

Så sjekker hun forbindelsen på videosamtalen med Førde. Der dukker sykepleier Astrid Flisram opp. Siden legen, Heidi Eilifsen, er ledig for øyeblikket, stikker hun hodet innom på skjermen så Sykepleien får et par ord:

– Hvordan er det å jobbe på denne måten – å bare se pasienten over video?

– Det er en treningssak. Man må øve seg litt på å utnytte sykepleierne som er hos pasienten. De kan være mine hender og sanser under konsultasjonen. De kan lukte for meg og se om det er varmt eller rødt og så videre. Det er ikke alltid like lett å se det på kamera, sier Eilifsen.

Anne Grete Husebø har nok å gjøre, selv om pasientene uteblir denne kvelden. Administrativt arbeid fra dagvaktene er forskjøvet til legevaktsatellitten.

– Vi sjekker utstyr og medisin som vi har i bil og på satellittkontoret, og kontrollerer laboratorieutstyret for å sjekke at det analyserer rett, sier hun.

bildet viser Anne Grete Husebø

– Alle er fornøyde

Balestrand var egen kommune da de startet opp prosjektet 1. september 2019. Nå er de innlemmet i Sogndal sammen med Leikanger, men det er allerede bestemt at de viderefører prosjektet på permanent basis.

– Alle er fornøyde. Både befolkningen, politikerne og vi som jobber her. Det har gitt et kompetanseløft for oss sykepleiere og flere varierte arbeidsoppgaver, sier Husebø.

De ansatte får 30 000 kroner ekstra i året for å ta vakter ved legevaktsatellitten. I begynnelsen var det valgfritt å ha disse vaktene, men nå står det i stillingsinstruksen til alle ved sykehjemmet. Tre av de ni sykepleierne er også ansatt i kommunens hjemmesykepleie.

– Balestrand er ikke større plassen enn at vi bør samarbeide om dette, sier Husebø.

 – Det handler om trygghet

I 2021 tok legevaktsatellitten imot 108 pasienter. 16 av dem ble sendt videre til legevakt i Førde.

– Vi bruker nok mer per hode på denne tjenesten i Balestrand enn i Sogndal, men ikke alt kan måles i penger, sier Husebø og ramser opp:

Det handler om trygghet. Bygdefolket er veldig takknemlige. De slipper å kjøre så langt når de skal til legevakt og vet de kan få hjelp her døgnet rundt.

– Med venting og retur fra Førde kan det fort bli seks timer, påpeker Ingunn S Feidje, som har stukket innom med nøklene til ambulansen, så Husebø slapp å hente den akkurat i dag.

Både Feidje og Husebø har vært med å planlegge driften av legevaktsatellitten.

– I tillegg får de hjelp fort. Jeg hadde en gang en far med ei datter fra Bergen her, og de sa de fikk raskere hjelp her enn de noen gang hadde fått i Bergen, sier Feidje.

– Dessuten har vi hatt problemer med å tak i sykepleiere til sykehjemmet. Rekrutteringen går lettere etter at vi fikk på plass legevaktsatellitten, legger Husebø til på plussiden.

Hjelper også på sykepleiermangelen

I en av de andre kommunene i prosjektet, Hyllestad, sliter de med å rekruttere sykepleiere. Legevaktsatellitten har derfor i perioder ikke kunnet være åpen. Kommunen trenger sykepleierne på sykehjemmet eller i hjemmesykepleien, og er det sykdom eller annet fravær der, må de prioritere det.

– Bøygen er selvfølgelig sykepleiermangelen, sier prosjektleder og lege Gry Elise Albrektsen på telefon fra Bergen hvor hun bor når hun ikke jobber på legevakten i Førde.

Hun fortsetter:

– Men vi ser også at legevaktsatellitten er rekrutterende. Det er mange sykepleiere som har lyst å jobbe på denne måten.

Bildet viser Lars-Kjetil Nordeide

Det banker på døren til legevaktsatellitten i Balestrand, og inn kommer Lars-Kjetil Nordeide.

Han er nyutdannet sykepleier som må avklare noe for avdelingen. Husebø er sykepleieransvarlig for den i kveld, ved siden av å bemanne legevaktsatellitten.

– Han er faktisk en av dem som er rekruttert på grunn av prosjektet, sier Husebø.

Nordeide nikker:

– Det stemmer. Jeg fikk også et rekrutteringsstipend mot to års bindingstid, sier han.

Han fikk 80 000 kroner i stipend under utdanning og 20 000 i bostøtte og framforhandlet økt grunnlønn for å komme tilbake til hjembygda etter endt sykepleierutdanning i Førde.

– Føler du deg trygg alene på legevakten?

– Ja, stort sett. Som nyutdanna er det ikke alt en er like trygg på, men en kan alltid konferere med sykepleier eller lege på legevakta i Førde.

Fakta
Slik fungerer legevaktsatellitten
  • Satellitten er åpen om kvelder, netter og i helger når fastlegekontoret er stengt.
  • Når en pasient ringer legevakten SYS IKL i Førde, blir vedkommende triagert av legevaktens sykepleier.
  • Blir det grønn eller gul kode, kan pasienten møte ved nærmeste legevaktsatellitt, det vil si et kontor ute i distriktet, bemannet av en sykepleier. Men det er frivillig, og pasienten kan velge å heller reise inn til SYS IKL.
  • På legevaktsatellitten kopler sykepleier så opp til en videosamtale med lege ved SYS IKL og bistår legen med undersøking og eventuelt behandling.
  • Blir det «kode rød», rykker sykepleieren ut til pasienten alene før ambulanse eller luftambulanse kommer. Ved hjertestans får de bistand fra brannvesenet. Hvis det er tid, kopler sykepleier seg opp mot Førde via mobilen. Haster det mer, går det kun over nødradio.
  • Ved siden av å betjene legevaktsatellitten, har Balestrand en ordning der sykepleieren gjør administrativt arbeid som er overført fra dagvaktene og hjelper til med ulike sykepleierfaglige oppgaver på sykehjemmet.

– Savner å kjenne på magen og lytte

Til sommeren skal prosjektet evalueres av Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin.

Prosjektleder Albriktsen har tro på at opplegget kan bli permanent etter dette, hvis kommunene bestemmer seg for at de vil videreføre den nye måten å organisere legevakttilbudet på. For Balestrand er det allerede bestemt at legevaktsatellitten er kommet for å bli.

– Egentlig har det fungert over all forventning, og tilbakemeldingene er gode fra alle faggrupper og pasienter som har vært involvert. Vi har fått til et fint samspill, sier Albrigtsen og legger til:

– Det har vært en formidabel endring på grønne og gule kontakter i Balestrand siden oppstarten. Fra å ha definitivt laveste kontaktrate på 100 per 1000 per år er de nå på nivå med Sogndal med omkring 150 gule og 300 grønne per 1000 per år.

Gul kontakt vil si at det haster, men er utenfor livsfare, mens grønn er vanlig prioritet og gjelder dem som er syke, men ikke trenger medisinsk hjelp i dag.

Hun jobber selv som legevaktlege og synes det går helt fint å ha konsultasjon over video.

– Savner du ikke noe?

– Jo, jeg savner å kjenne på magen til pasienten og lytte, men vi har alltid muligheten til å få pasienten inn for en grundigere undersøkelse. Av og til gjør vi det. Men oftest går det fint med video. Vi gjør kanskje litt ekstra undersøkelser som en ekstra EKG eller CRP når vi jobber på denne måten, men det er ikke snakk om dyre undersøkelser.

bildet viser Gry Elise Albriktsen

Skeptiske leger

– Skeptiske leger har skrevet i Dagens Medisin om at dette bare er sykepleiervakt, ikke legevakt?

– Det er jo lege med på video, så det er jeg ikke enig i. Jeg var også skeptisk til prosjektet til å begynne med, men tenkte vi må bare prøve å få god kvalitet på det, og det vil jeg si vi har klart, sier Albriktsen.

Hun og en kollega i prosjektet har svart de skeptiske legene her.

Sykepleierne i pilotprosjektet må gjennom en omfattende opplæring først, og de har et seks siders «ferdighetshjul» med oversikt over hva sykepleierne må kunne. Det handler om alt fra å kunne det tekniske rundt video, nødradio og medisinsk utstyr til å kunne behandle et akutt sykt barn og vite hvor alt de trenger til en anafylaktisk reaksjon er.

I tillegg trener de jevnlig. Både alene og med brann, ambulanse og AMK.

– Det er jo en lav befolkningstetthet i disse kommunene, så man får lite erfaring med hver tilstand, derfor er treningen viktig, sier Albrektsen.

Nok å gjøre

På legevaktsatellitten i Balestrand har sola akkurat forsvunnet bak fjelltoppen Raudmelen, der den kneiser 973 meter over havet. Ikke en eneste pasient kommer denne kvelden, men Anne Grete Husebø har likevel nok å henge fingrene i.

Resten av vakten går med til administrativt papirarbeid og lage til ukedosetter til beboerne på sykehjemmet. Videre deler hun ut medisiner på avdelingen hvor hun også har sykepleieransvaret. Klokka 22 kommer nattevakten og avløser henne.

– Jeg var så heldig i kveld at det var andre sykepleiere på vakt, men det hender at man har sykepleieransvaret for hele sykehjemmet samtidig som man har vakt ved legevaktsatellitten, sier hun.

Fremover skal de prøve litt ulike ordninger før de ender på en permanent organisering. Blant annet har de forhandlet frem gode hjemmevaktordninger, slik at de ikke alltid trenger å sitte inne på selve legevaktsatellittrommet.

– I utgangspunktet skal det være folk på satellittkontoret. Vi prøver å unngå bruk av hjemmevakt. Det skal kun brukes ved sykdom eller omdisponering av personell, sier Husebø.

Bildet viser Anne Grete Husebø

– Hadde ikke hatt noe annet alternativ

Reidun Stavland, Norsk Sykepleierforbunds fylkesleder i Vestland, har også besøkt legevaktsatellitten i Balestrand. Stavland fikk et godt inntrykk av opplegget.

– Hvis ikke dette tilbudet hadde vært der, hadde ikke befolkningen i Balestrand hatt noe annet alternativ enn å kjøre den lange veien til Førde legevakt, sier hun.

Det er over ti mil til Førde og turen tar en time og tre kvarter med gode kjøreforhold. Sykepleien brukte to timer siden det var mørkt og en god del hjort langs veien da vi kjørte der.

– Synes du ordningen bør bli permanent?

– Med tanke på legesituasjonen vi har nå, så synes jeg det, ja.

Bildet viser fylkesleder i NSF Vestland Reidun Stavland

– Kommer an på situasjonen og erfaringen

Legene som skrev i Dagens Medisin, mener legevakt er noe av det vanskeligste de gjør som allmennleger og at de ikke ønsker å etterlate sykepleierne alene med oppgaver de selv synes er utfordrende.

– Har de et poeng?

– Det kommer an på situasjonen og erfaringen til sykepleieren, sier Staveland og forklarer:

– Jeg har selv vært ansatt et sted hvor det kun var turnusleger, og da var mange ganger sykepleierne mer kompetente. Sykepleiere kan også vurdere alvoret i situasjonen. Jeg har vært ute for leger som har meldt inn mindre skader enn det som var tilfellet. Alle ønsker jo en lege, men det er vanskelig å få til med fastlegemangelen.

Fylkeslederen legger til:

– Jeg vil tro at dette systemet i mange tilfeller er bedre for pasientsikkerheten fordi pasienten vil komme til lege tidligere via video enn hvis vedkommende måtte ha kjørt til Førde. Og står det om liv, vil det vel uansett komme en luftambulanse til Balestrand.

bildet viser snøklokker

0 Kommentarer