– Vi har fått nok nå, sier verneombud Kristin Andsnes til Sykepleien.

Hun jobber på en medisinsk post ved Sykehuset Namsos. Avdelingen er fysisk tung og krevende med hjerneslag, nevrologi, geriatri og generell indremedisin.

– Jeg går ofte 10 000 skritt på en vakt. På natt har jeg gått 12 000 på det meste, forteller hun om langvaktene, som varer tolv timer og et kvarter.

Likevel får de ikke et skikkelig pauserom hvor de kan løfte beina og hvile i ro og mak.

Sa ifra i lokalavisen

For fire år siden gikk de fleste på posten over til å jobbe langvakter, mot at de jobber fjerde hver helg i stedet for hver tredje. I tillegg får de mer sammenhengende fri.

– Det er enklere for oss med bare to skift, og siden vi har veldig sammensatte pasientgrupper, får de bedre kontinuitet i pleien, sier Andsnes.

Noen har nesten bare langvakter, andre har færre, men alle langvaktene er frivillige. Noen jobber ikke langvakter i det hele tatt.

Fordelene er så store at de ansatte har holdt ut i fire år med langvakter uten et adekvat pauserom. 

Men nå er det slutt på tålmodigheten. 

Nylig gikk en samlet gruppe ansatte ut i Namdalsavisa og sa ifra, etter at det ikke hadde skjedd noe med avvikene som var rapportert på manglende pauserom.

Pauserom på kontor

I dag er det slik at skillet mellom arbeid og hvile ikke finnes for dem som går langvakter på denne posten. Den pålagte pausen på en time tas bak skjermbrettet på et kontor som er i bruk, også til visitter. Dermed blir det diverse støy å forholde seg til.

Lenestolen har de ansatte kjøpt brukt for 300 kroner med pantepenger.

– Den har enkelte leger lånt til pasientene sine når de har visitt, forteller Andsnes.

Sykepleier Jørgen M. Hepsø forklarer hvordan de opplever å ta pausene på kontoret som er i bruk:

– Vi sitter midt i sentrum av pasientalarmer, faglige diskusjoner og løpende arbeidsoppgaver, noe som gjør reell restitusjon umulig. Dette konstante støynivået og den manglende muligheten til å kople av, fører til en snikende utmatting som tærer hardt på. Det oppleves som en mangel på respekt for ansattes helse når man forventes å prestere på topp i tolv timer uten en eneste time med mental pause, sier han til Namdalsavisa. 

Verneombud Kristin Andsnes leverte senest for 14 dager siden et varsel der hun forklarte hvordan dagens pauseromsløsning går ut over det psykososiale arbeidsmiljøet.

Ønskelisten

De ansatte ønsker seg pauser slik de har rett til, på et stille rom hvor de kan kople av, løfte beina høyt, enten ved å legge seg ned på en sofa eller lene seg tilbake i en god stol. 

– Et lite tekjøkken og en tv ville også vært fint. Alt dette har de i etasjen over oss på hjerte- og lungeavdelingen, sier Andsnes.

Jørgen Hepsø understreker til Namdalsavisa at når man står i tolvtimersvakter med høyt tempo og lav bemanning, handler et pauserom om mer enn komfort:

– Det handler om evnen til å hente seg inn for å kunne ivareta pasientsikkerheten gjennom hele vakta, sier han.

De ansatte har gang på gang blitt lovet nytt pauserom.

– Men først var unnskyldningen covid, deretter Helseplattformen. Og fortsatt: Selv etter at vi har vært i lokalavisa, er det ingen planer om å bedre forholdene for oss, sier en oppgitt Andsnes.

Veien videre

– Hva vil dere gjøre videre nå, når dere har fått nok?

– Vi venter ennå på mer tilbakemelding. At vi gikk ut i avisa, var jo et tegn på at vi hadde fått nok, men det virker ikke som om vi ble hørt. Vi har ikke fått noen tilbakemelding på det, sier Andsnes.

Arbeidsgiver har foreslått at de går tilbake til andre turnusordninger.

– Men det er det ikke stemning for. Andre turnusordninger har mye sykefravær, og det er ikke enkelt å få tak i folk. Vi trenger alle vi har.

Selv får Andsnes nesten alltid tatt pause i fred og ro på kontoret, fordi hun går mest nattevakter.

– Manglende pauserom er mest prekært på dagvaktene, så jeg ber kollegene mine som opplever at de ikke får tatt ordentlige pauser, om å føre avvik.

– Hvis avvikene ikke fører frem, vil dere kontakte Arbeidstilsynet?

– Vi har ingen planer om å gå til Arbeidstilsynet ennå. Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra ledelsen. Men om ingenting skjer, blir de neste instans vi kontakter.

Klinikksjefen anerkjenner problemet

Overfor Namdalsavisa anerkjenner klinikksjef Norunn Hanssen Hestvik problemet og innrømmer at sykehuset ikke har klart å holde tritt med fasilitetene i samme tempo som ordningen med langvakter har vokst frem.

– Per i dag har vi ikke funnet rom for denne investeringen, men behovet står fortsatt på prioriteringslisten og drøftes fortløpende i klinikkledelsen. Vi er enige i at ansatte som går lange vakter, skal ha gode og forsvarlige pauser, og vi vil fortsette arbeidet med å finne en løsning, sier hun til avisen.

– Vi er ikke kravstore

– Hvis du hadde vært klinikksjef, hva ville du gjort, Kristin Andsnes?

– Jeg ville tenkt at det ikke trenger å være så perfekt og fint og dyrt. Det er enkle ting vi ber om. Det koster ikke mange kronene. 

Hun legger til at de ønsker å se velvilje fra ledelsen.

– Det må settes i gang planlegging og oppussing av rommet, så vi endelig skal få mulighet til å avvikle pauser. Det er ikke så mye som skal til. Vi er ikke kravstore. Vi ønsker bare å kunne gjøre jobben vår og beholde helsa samtidig.