Sein-tidlig-vaktene må reduseres. Eller rett og slett fjernes helt. Både forskeren, arbeidsgiveren og den tillitsvalgte er samstemte, 
Det viser en serie artikler i Sykepleien. 
Se lenker til hva de mener nede i saken. 
Men hva mener sykepleiernes største forbund om disse utskjelte vaktene?

– Har dokumenterte negative konsekvenser

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), får spørsmålet:
– Har NSF et klart standpunkt i saken?
– NSF har i en årrekke fulgt med på forskningen om quick-return-vakter, sier Larsen. 
Quick-return betyr forkortet hviletid, og begrepet brukes i forskning. Kort hviletid forbindes mest med sein-tidlig-vakter. Også kalt aften-dag.
– Kunnskapsgrunnlaget er entydig: Forkortet hviletid har dokumenterte negative konsekvenser, fastslår NSF-lederen.

Se hennes tips om hvordan du kan bli kvitt sein-tidlig-vaktene på din arbeidsplass nede i saken.

Sein-tidlig-vakter er belastende for de fleste. Færre slike vakter reduserer sykefraværet, ifølge sykepleier og forsker Ingebjørg Djupedal.

Hundrevis av helsearbeidere på Haukeland universitetssykehus deltok i forskningen hennes.

– Jeg har selv kjent det på kroppen i klinisk praksis

NSF-lederen er oppdatert:

– Hva syns du om forskerens funn?

– Jeg har egenerfaring. Jeg har selv kjent det på kroppen som sykepleier i klinisk praksis. 

Larsen forteller at hun måtte kjøre hjem, spise og roe ned etter kveldsvakten før hun kunne få sove.

– Det betød ofte i underkant av fem timers søvn mellom vaktene. Sein-tidlig-vaktene er en av grunnene til at jeg så meg om etter en annen måte å arbeide på.

– Jeg, i likhet med andre, er avhengig av nok søvn for å fungere.

Larsen ble sykepleier i Tromsø i 2002. Etter ti år med turnusarbeid på sykehus var det nok. Hun gikk over til undervisning på universitetet, fortsatt i Tromsø, og tok doktorgrad i helsevitenskap i 2017.

I 2019 ble hun valgt som leder i Norsk Sykepleierforbund.

Lang tradisjon å avtale kort hviletid

Arbeidsmiljøloven har som hovedregel at det skal være minst elleve timers hviletid mellom vaktene. Men i praksis er det ofte ikke mer enn ni timer i gjennomsnitt mellom slike vakter.

Vakter som har kortere hviletid enn elleve timer, krever unntak fra arbeidsmiljøloven.

– Har tillitsvalgte og NSF vært for slepphendte med å godkjenne forkortet hviletid?

– Det har vært en lang tradisjon for å inngå avtaler om kort hviletid i helse- og omsorgssektoren, bekrefter Larsen.

Hun legger til:

– Ofte er det basert på tidligere praksis. Dette har vært begrunnet med behov for kontinuitet i pasientbehandlingen og ønsker om lengre friperioder for ansatte.

Hun legger til at denne praksisen er også et resultat av underbemanning og høyt sykefravær.

– NSF mener at slike strukturelle utfordringer ikke kan løses gjennom ordninger som går på bekostning av ansattes helse.

Frivillig? – Hensynet til helse og sikkerhet veier tyngst

Selv om mange ikke ønsker slike vakter, er det også flere som vil beholde dem.

– Bør de få lov? Eller bør helse trumfe frivillighet?

– Arbeidsmiljøet må være helsefremmende, og det finnes klare grenser for hva man kan velge seg til. Frivillighet kan aldri veie opp for dokumentert helserisiko.

– Samtidig skal ansatte ha mulighet til å medvirke i egen turnus. Derfor mener NSF at det er viktig at medlemmene får økt kompetanse om utfordringene og at quick-return-vakter begrenses. Når vi vet at redusert hviletid øker både risiko og belastning, må hensynet til helse og sikkerhet veie tyngst. 

– Å kunne medvirke på turnus er essensielt

Larsen viser til at NSF har styrket sitt arbeid på området. Både i møter med arbeidsgivere og politikere, og i opplæringen av tillitsvalgte.

– Å kunne medvirke på turnus er essensielt.

De siste årene har NSF sett en positiv utvikling, opplyser hun:

– Flere arbeidsgivere og tillitsvalgte utarbeider nå turnusplaner med lengre hviletid og færre eller ingen bruk av forkortet hviletid. Erfaringene fra feltet viser gode effekter av dette.

– Langvakter kan være et godt alternativ

– Er langvakter et godt alternativ, slik både arbeidsgiver og den tillitsvalgte nevner?

– NSF mener at langvakter kan være et godt alternativ når visse vilkår er oppfylt.

Larsen påpeker at dette blant annet forutsetter:

• godt partssamarbeid
• frivillighet for den enkelte
• balanse mellom arbeidsintensive og mindre arbeidsintensive perioder
• riktig lengde pauser og hvile

– Våre erfaringer viser at turnusplanlegging med langvakter ofte reduserer antallet «quick returns», og i mange tilfeller blir det mulig å fjerne dem helt. 

– Må redusere belastningene, ikke øke dem

– Blir helsegode turnusordninger et tema i årets tarifforhandlinger?

– Jeg har ingen forventninger om at det vil skje.

– Hvorfor ikke?

– Arbeidsgiverne har allerede handlingsrom til å lage helsefremmende turnuser i samarbeid med tillitsvalgte. Økt kompetanse og gode prosesser i turnusplanleggingen er viktig for at de skal lykkes. Derfor forventer jeg ikke at dette blir et hovedtema i tariffoppgjøret.

Men, sier hun, NSF vil fortsatt bidra til at turnuser for medlemmene ivaretar både pasientsikkerhet og ansatte sin helse.

– Skal arbeidsgiverne beholde sykepleierne, er arbeidstider som ikke gjør folk syke, en viktig del av det, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Lovbrudd er ikke akseptabelt, presiserer hun.

– Om partene skal bli enige om kortere hviletid, så bør helserisikoen være betraktelig betalt for, og forsøkt begrenset gjennom andre tiltak.

NSF-lederen legger til:

– Det handler også mye om skjønnsmessige vurdering. For å minimere belastningene, må arbeidsgiverne være kloke. De må sørge for å redusere belastningene. Ikke øke dem.

Lyst til å bli kvitt sein-tidlig-vaktene på din arbeidsplass? Her er Larsens tips:

• Snakk med din tillitsvalgte, det er ute på arbeidsplassene løsningene må finnes.
• Lag tydeligere blokker av like vakter: I stedet for å gå fra kveldsvakt til tidligvakt dagen etter, legg heller to–tre kveldsvakter etter hverandre før man får fri eller går over i dagvakter. Det gir mer sammenhengende hvile.
• Innfør minimum 11 timers hvile mellom vakter som fast prinsipp i turnusen. Da planlegges turnusen slik at sein – tidlig i praksis forsvinner.
• Bruk ønsketurnus eller fleksiturnus, der ansatte selv er med på å sette opp vakter innenfor gitte rammer. Erfaringen er at personalet i liten grad velger sein – tidlig når de planlegger selv.
• Ved å innføre lengre kveldsvakter, blir behovet for bemanning tidlig neste morgen mindre. Det kan gjøre det lettere å unngå kombinasjonen kveldsvakt og tidligvakt dagen etter.
• Gjør et tydelig valg: Sein – tidlig skal bare brukes unntaksvis, ikke som en fast del av turnusen.