Vandrende blodbank i Finnmark finnes per i dag i Alta, Vadsø og Berlevåg. Det er også en vandrende blodbank i Longyearbyen på Svalbard.

På disse stedene er det personell som har fått opplæring i nødblodtapping, og et korps av nødblodgivere er rekruttert blant lokalbefolkningen.

Nå er det usikkert hva som skjer videre med vandrende blodbank i Finnmark, ifølge Bent-Ove Jamtli, spesialrådgiver i sikkerhets- og beredskapsavdelingen i Helse Nord.

Levert evalueringsrapport

3. oktober i år ble evalueringsrapporten fra Prosjekt Blodberedskap – pilot Finnmark godkjent av styringsgruppa for prosjektet.

Sykepleien har fått tilgang til rapporten, og en av anbefalingene er:

• Få på plass en ordning for øremerket finansiering av styrket blodberedskap som del av styrket akuttmedisinsk beredskap. Herunder økt bemanning i blodbankene og midler til drift av vandrende blodbanker i kommunene.

Avhengig av blod fra andre regioner

I rapporten påpekes det også at «status for Helse Nord per i dag er at regionen er helt avhengig av å få tilført blod fra andre regioner dersom en større hendelse skjer, eller en større krise skulle oppstå.»

Helse Nord har nå fått evalueringsrapporten, og den ble denne uka sendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Kan bli lagt ned

Bent-Ove Jamtli er spesialrådgiver og har ledet prosjektet.

– Evalueringsrapporten konkluderer med at vandrende blodbanker i kommuner langt fra nærmeste sykehus er et trygt og godt tiltak for å kunne gi tidlig balansert transfusjon til pasienter med livstruende blødning, opplyser han i en e-post til Sykepleien.

Men:

– Drift av vandrende blodbanker medfører en ekstra kostnad for kommunen. I kommuner med anstrengt økonomi kan det bli vanskelig å prioritere vandrende blodbank opp mot lovpålagte oppgaver, påpeker han og tilføyer:

– Vandrende blodbanker i Finnmark kan bli lagt ned dersom det ikke er tilstrekkelig finansiering.

Søkt om samhandlingsmidler

Ifølge Jamtli er det søkt om rekrutterings- og samhandlingsmidler til drift av vandrende blodbanker i Finnmark, men han mener det er usikkert om dette når langt nok opp på helsefellesskapenes prioriteringsliste.

Tildelingsutvalget for rekrutterings- og samhandlingstilskuddet i Helse Nord vil ta avgjørelsen i november.

– Vi anbefaler at det bevilges øremerkede midler til drift av vandrende blodbanker i kommunene, avslutter Jamtli.

500 000 kroner per kommune

Årlig kostnad for drift av vandrende blodbank i en kommune er beregnet til cirka 500.000 kroner, ifølge evalueringsrapporten. Der pekes dette på som en relativ lav kostnad «sammenliknet med den mulige gevinsten dette livreddende tiltaket kan oppnå».

Beløpet inkluderer en fast 20 prosent stilling som lokal koordinator. 

Det er også iberegnet årlige utgifter til forbruksmateriell og vedlikehold av utstyr, overtidsbetaling for personell som kalles inn ved aktivering, samt personell som gjennomfører opplæring, trening og øving utenfor sin ordinære arbeidstid.

Sier ja hvis finansiering foreligger

Finnmarkssykehuset HF bekrefter at de vil signere avtale om drift av vandrende blodbank med de aktuelle kommunene dersom tilstrekkelig finansiering til styrket bemanning til blodbank i Kirkenes og Hammerfest foreligger.

Blodbankene i Kirkenes og Hammerfest ligger under Finnmarkssykehuset og er «moderblodbanker» til vandrende blodbanker.

Premisset om tilstrekkelig finansiering kommer frem i et brev fra Finnmarkssykehuset til Helse Nord som Sykepleien har fått innsyn i.

Leder for Nokblod: – Må ikke legge ned, men videreutvikle

Overlege Torunn Oveland Apelseth er leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod), som ligger under Helse Vest RHF.

Målsettingen for koordineringssenteret Nokblod er blant annet å sikre Norge tilgang på blod og blodprodukter i krig og krise, og bedre blodberedskap ved geografisk isolerte områder. 

Apelseth er soleklar i sin støtte til vandrende blodbank i nord:

– Det er ikke greit at tilgangen til hjelp ved potensielt dødelige blødninger ikke er lik over hele landet. Nå har vi bygd opp et system som kan utjevne den forskjellen og som kan redde liv, sier hun.

– Vi må ikke legge ned vandrende blodbank, men fortsette å videreutvikle modellen slik at den blir skalerbar og tilgjengelig alle steder der det er behov.

– Krigsberedskap bygger på hverdagsberedskap

Hun mener det er sårbart både for tilbudet i kommunene og på sykehus dersom blodberedskap ikke blir tilstrekkelig finansiert:

– Moderblodbankene ved sykehusene har også oppgaver knyttet til vandrende blodbank og bruk av fullblod, hele kjeden henger sammen. 

– Krigsberedskap bygger på hverdagsberedskap. Hvis det skulle bli krig i Norge, kan vi ikke se tilbake på at vi i 2025 ikke hadde råd til å videreføre et godt system for blodberedskap. Beredskap innebærer å gjøre det vi kan før krisen inntreffer, sier hun.