fbpx Sykepleier Elena er frivillig i vandrende blodbank – fikk selv styrtblødning Hopp til hovedinnhold

Sykepleier Elena er frivillig i vandrende blodbank – fikk selv styrtblødning

Elena Harlia-Jensen

Tre uker etter fødselen fikk Vadsø-sykepleier Elena Harila-Jensenius selv kjenne på tryggheten av å ha blodgivere rett i nærheten.

VADSØ (Sykepleien): – Jeg lå bak i ambulansen da det plinget i to telefoner. Min egen og hun som satt sammen med meg. Vi ble begge innkalt for å gi blod.

Sykepleier Elena Harila-Jensenius sier det var en litt underlig, men aller mest trygg følelse:

– Jeg visste jo at det var meg selv som var årsaken til at Vandrende blodbank var aktivert.

Fakta
Seks fakta om Vandrende blodbank:

1. Ble opprettet i 2021 da Helse Nord fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å teste ut hva som kunne bedre blodberedskapen. Pilotprosjektet ble startet i Finnmark og på Svalbard.

2. Vandrende blodbank finnes per i dag i Alta, Vadsø, Berlevåg og Longyearbyen.

3. På disse stedene er det personell som har fått opplæring i nødblodtapping, og et korps av nødblodgivere er rekruttert blant lokalbefolkningen.

4. En nødblodgiver må oppfylle vanlige krav til blodgivere. I tillegg må de ha blodtype 0 og ha lavt nivå av naturlige antistoffer mot andre blodtyper. 

5. Moderblodbankene, som er i Hammerfest, Tromsø og Kirkenes, godkjenner de nødblodgiverne som kan stå på tilkallingslisten for å gi nødblod seks måneder frem i tid.

6. Vandrende blodbank har nå gått fra prosjekt til prøvedrift, og det er søkt om rekrutterings- og samhandlingsmidler fra Helsefellesskapene.

– Dette er et tilbud vi trenger

Hun har fått med seg at det er uavklart med finansiering av videre drift av vandrende blodbank.

– Det har vært et tema i koordineringsmøtene blant kommunene som er med. Jeg håper jo virkelig at det blir videre drift. Dette er et tilbud vi trenger, sier hun og fortsetter:

– Vi har hatt tre aktiveringer i år, bare i Vadsø kommune. 

Og den ene var altså henne selv:

Blødde mye, svartnet for øynene

Fram til Elena Harila-Jensenius gikk ut i fødselspermisjon i februar i år, jobbet hun som kreftkoordinator i Vadsø kommune.

Og hun har vært frivillig blodtapper i Vandrende blodbank siden oppstarten i 2021.

Tre uker etter fødselen skjedde det så noe som raskt kunne blitt farlig:

– Jeg fikk styrtblødning. 

Hun blødde mye, og det svartnet tidvis for øynene hennes.

– Jeg ble fraktet til legesenteret i Vadsø, der også Vandrende blodbank har lokaler. Mens jeg ventet på ambulansehelikopter fra Kirkenes, møtte blodgivere opp og blod ble tappet.

Hun forteller at et viktig prinsipp for vandrende blodbank er at det skal være lav terskel for å aktivere vandrende blodbank, noe høyere terskel for å tappe blod og høy terskel for å overføre blodet. 

– Vi blir fort sårbare

– Heldigvis var det fint vær og gode flyforhold den dagen, så jeg slapp å få blodoverføring før jeg ble flydd til sykehuset. 

Det gikk bra med Elena. Hun fikk det hun trengte på sykehuset i Kirkenes. 

Sykepleieren var opptatt av blodberedskap før, men nå har hun selv erfart hvor viktig rask tilgang på blod kan være.

Større ulykker og kriser bør de være forberedt på, og hun påpeker også at livstruende blødninger kan oppstå på grunn av sykdommer – eller under og etter fødsel. 

– Det er ikke alltid været er bra, og vi vet ikke hva som kan skje. Da blir vi fort sårbare når det er så langt til nærmeste sykehus.

Et annen moment hun peker på, er at det er vanskelig å få tak i nok helsepersonell i nord:

– Med vandrende blodbank har vi fått høy kompetanse på et spennende fagområde ute i flere av kommunene i Finnmark. Det tror jeg virker positivt for å rekruttere og beholde helsepersonell. 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse