– Sykepleie var en langsom erkjennelse

Bak Kristian Elden flyttes krigsskadede eller syke ukrainere over i ambulanser. I et ombygd SAS-fly er de transportert fra Polen til behandling rundt omkring i Europa. Siste stopp før Oslo var Helsinki. 

Fra bakken har Elden holdt kontakt med besetningen og de ulike destinasjonene. Oppdatert om tilstand og tidspunkter.

– Jeg planlegger slik at de som er på flyet, får gjøre sin jobb, forklarer han.

– Og for at de som skal ta imot er best mulig forberedt.

– Snakker stammespråkene

Han går i uniform, og den er ikke hvit. Men han er klar på at utdanning som sykepleier er viktig for jobben han gjør.

– Jeg snakker stammespråkene, sier han.

– Både det som er i helsevesenet, og det som er i Forsvaret.

Å koordinere medisinsk evakuering er noe han gjør noen uker i året. Til vanlig sitter han på Sessvollmoen, som er hovedkvarteret til Forsvarets sanitet. Her er han sjef for kommunikasjon og lederstøtte. Av militær rang er han kommandérsersjant i Hæren.

– Er det andre sykepleiere i Forsvaret med høyere grad enn deg?

– Ja, blant sykepleiere som er offiserer, sier han. 

– Den sykepleieren som har høyest rang, er kommandør.

Elden har ikke tall, men det er mange sykepleiere i ulike stillinger både i saniteten og i resten av Forsvaret. Og det var i Forsvaret han fikk lyst til å bli sykepleier selv. Han kaller det en langsom erkjennelse.

Førstehjelp og akuttmedisin

Planen var å studere økonomi på landbrukshøyskolen.

– Men så var jeg i saniteten i Hæren i førstegangstjenesten, forteller han. 

– Og det ga mersmak.

Han søkte seg til saniteten fordi han kunne ha nytte av det senere. Vel inne syntes han førstehjelp og akuttmedisin var spennende, og mot slutten av tjenesten begynte han å tenke på å studere sykepleie. Tanken ble med videre da han fortsatte å jobbe i Forsvaret med sanitet og logistikk.

– Hvorfor ville du fortsette i Forsvaret?

– Fordi jeg ville finne ut hva jeg ville gjøre videre, og jeg trivdes.

Etter ett år begynte han på sykepleien i Trondheim. Der var det ganske mange menn.

– Jeg søkte ikke etter det, men når det var flere av oss, så var det bra, sier han.

– Det ble et godt miljø.

Søkte etter menn

Ferdig utdannet søkte han seg til hjertemedisin på St. Olavs hospital.

– Der ønsket de flere menn, og til å være sengepost var vi ganske mange, forteller han. 

Ett år senere begynte han i akuttmottaket og jobbet der et halvt år.

Så søkte han seg til en sykepleierstilling i Hærens sanitetsbataljon. Etter tre måneder ble han sendt til Afghanistan.

– Det var en veldig stor overgang fra å stå i hvitt i akuttmottaket, sier han.

Det var ikke i den mest urolige perioden, men sikkerhetssituasjonen var i ferd med å bli verre.

I pansret legeambulanse

De hadde ikke egne sårede i hans avdeling.

– Oppgavene handlet mest om beredskap og forebyggende helsearbeid. Å opprettholde helse hos soldatene er kjempeviktig, slik at avdelingen kan løse sitt oppdrag.

I motsetning til på St. Olavs var han ikke inne på sykehus, men ute i felt i pansret legeambulanse.

– Risikoen ved at det var en militær operasjon, var uvant, forteller han.

– Og det var uvant å jobbe prehospitalt. Du må gjøre jobben med færre ressurser. Det ble tydelig for meg at det er gode grunner til å ha egne paramedisinske utdanninger.

Han sier at han har hatt stor nytte av erfaringen fra hjertemedisin og akuttmottak.

– I Forsvaret er det mye trening og stort sett ikke reelle pasienter. Derfor er klinisk erfaring viktig. Å ha jobbet med pasienter og trent det kliniske blikket.

Tilbake i Norge har han gått gradene og tatt befalsutdanning.

Viktig med begge

– Er flere mannlige sykepleiere noe du tenker på i hverdagen?

– Nei, det tenker jeg veldig lite på, og det er ikke noe stort tema i Forsvaret. Jeg tror heller ikke det er mange steder i helsevesenet hvor det er så stor andel mannlige sykepleiere.

– Er det et tema å få flere kvinnelige sykepleiere til Forsvaret?

– Ikke som jeg har hørt om. Det er mange kvinner i saniteten. For eksempel husker jeg en periode da jeg var troppssjef, da var det flere jenter enn gutter i sanitetsstroppen min.

Kristian Elden presiserer at Forsvaret er opptatt av mangfold, og at det er viktig med helsepersonell av begge kjønn.

– Når vi har pasienter fra andre kulturer, er det spesielt viktig, forteller han.

– Det er for eksempel en fordel å ha det på teamene våre som jobber med luftevakuering. Man kan ikke ringe etter noen andre når man er i luften.

Det som har noe å si

Målet hans i arbeidslivet er å ha interessante stillinger.

– Jeg mener jeg har en veldig interessant stilling nå.

– Kunne du hatt den uten å være sykepleier?

– Det sto i utlysningen at det var ønskelig med helsefaglig utdanning, og det er til god hjelp.

– Har du opplevd utfordringer ved å være mann og sykepleier?

– Ikke som jeg kan huske. 

– Hva med fordeler?

– Det var en fordel da jeg søkte min første jobb på St. Olavs. Den avdelingen ønsket flere menn.

– Er det en fordel å være mann i Forsvaret?

– Nei. Det som har noe å si, er hvordan man løser oppgavene. Det er uavhengig av kjønn.