– Det føltes som om ting bare skjedde med meg

Å føde kan være skummelt.

Å føde i et land der ingen forstår hva du sier og helsetjenestene er helt annerledes enn hjemme, kan være veldig skummelt.

Men det er hjelp å få. Tilbud om flerkulturell doula har blitt etablert ved en rekke norske sykehus de siste årene.

– Kjempeviktig støtte

Polskfødte Kasia Rocha flyttet ­Norge for 15 år siden. Da hun noen år ­senere skulle få sitt første barn, ­følte hun seg på ingen måte klar for å ta valg rundt fødselen selv.

– Det føltes som om ting bare skjedde med meg heller enn at jeg var med å bestemme, forteller hun.

Ved fødsel nummer to hadde Rocha med seg doula.

– Det var riktignok ikke en polsk doula, men likevel en kjempeviktig støtte for meg.

I 2021 gjennomførte økonomen og tobarnsmoren Rocha kurset som kreves for at man skal kunne ­kalle seg flerkulturell doula. Siden har hun bistått sju polske kvinner før under og etter fødsler ved universitetssykehuset i Stavanger.

– Jeg kjente at dette var noe jeg brant for – å kunne hjelpe andre i en sårbar situasjon. Det gir meg mye tilbake.

Store forskjeller

Rocha mener at Norge er blant verdens beste land å føde i, men mye er annerledes enn i Polen, noe hun opplever kan skape usikkerhet og frykt hos polske fødekvinner.

– Ofte kjenner de ikke språket og helsesystemet. De kan være i tvil om mange ting og lure på hvordan de skal kommunisere og forstå det som blir sagt, sier hun.

Blant forskjellene hun trekker frem, er hyppige undersøkelser hos gynekolog under graviditeten, flere runder med ultralyd fra tidlig i forløpet og mange blodprøver og andre tester underveis.

– Man kan si at oppfølgingen er mer medisinsk orientert i Polen. I ­Norge brukes dessuten mindre keisersnitt og instrumentelle inngrep under selve fødselen. Man er mer opptatt av at kvinnen skal gjennomføre fødselen naturlig.

Rocha ønsker å kunne berolige og betrygge.

– Når jeg møter kvinnene før fødselen, forklarer jeg hvordan og hvorfor man gjør ulike ting i Norge og at dette er et veldig trygt land å ­føde i. Under selve fødselen støtter jeg dem i deres ønsker, forklarer hva som skjer og kan ellers hjelpe med fødestillinger, pust, massasje og andre ting.

Rocha forteller at det gir henne mye tilbake å kunne bistå kvinnene som flerkulturell doula.

Økt risiko for komplikasjoner

Det er Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) som organiserer tilbudet med flerkulturell doula i samarbeid med en rekke helseforetak. Kristina Øien Sæhle er rådgiver og jordmor i NKS med ansvaret for ordningen.

– Utgangspunktet var et samhandlingsprosjekt mellom Kvinneklinikken og Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus, Oslo kommune og NKS i 2017, forteller hun.

Bakgrunnen for prosjektet var delt.

– Jordmødre opplevde frustrasjon på fødestuen når de ikke klarte å gi trygghet og opprette tillit til fødekvinner med minoritetsbakgrunn som verken kunne norsk eller engelsk, forteller Sæhle.

I tillegg viser forskning at enkelte grupper innvandrerkvinner har forhøyet risiko for komplikasjoner og dødfødsel, at de får mindre smertelindring i fødsel og oftere har fødselsdepresjon.

– Vi sier ikke at flerkulturelle doulaer eliminerer all risiko, men mener de kan bidra til økt opplevelse av trygghet og ikke minst til mer likeverdige helsetjenester.

Mer kunnskap om akkurat dette får man forhåpentlig om ikke altfor lenge. Hanna Oommen er jordmor og ph.d.-stipendiat i et forskningsprosjekt ledet fra Sørlandet sykehus og Universitetet i Sørøst-Norge. Der ser man på effekten flerkulturell doula-støtte kan ha på innvandrerkvinners fødselsutfall og bruk av helsetjenester.

Fryktet kostnad ved keisersnitt

Uten felles språk og kulturbakgrunn er det ikke alltid så lett å forstå hverandre i en hektisk og følelsesladet situasjon, som en fødsel kan være. Sæhle trekker frem noen eksempler.

– En flerkulturell doula fortalte meg at hun var tilkalt til sykehuset for å følge en kvinne i fødsel. Kvinnen hadde kommet inn med stor åpning, og barnet viste tegn til stress. Keisersnitt ble bestemt. Da ble fødekvinnen livredd for den store kostnaden hun trodde dette ville medføre. Doulaen fikk forklart og beroliget.

Sæhle forteller videre om en annen kvinne som bare gikk og ventet urolig på at jordmoren skulle strekke ut hånden og be om penger. I hennes hjemland var dette vanlig. En tredje hadde vært engstelig for at helsepersonell skulle bli sinte og slå for å roe henne ned.

– Tilliten til helsevesenet og helsepersonell er veldig lav hos mange.

Lønnede oppdrag

Målgruppen for tiltaket er kvinner med kort botid, lite sosialt nettverk og begrensede norskkunnskaper.

Når en kvinne i målgruppen skal føde ved et sykehus som er med i ordningen, kan en flerkulturell doula med samme språklige og kulturelle bakgrunn engasjeres av koordinerende jordmor.

En stund før termin har hun samtaler med den gravide der de snakker om forventninger, hvordan fødsler foregår i Norge og kulturelle forskjeller. Så er den flerkulturelle doulaen med som støtte under selve fødselen og har gjerne én eller to oppfølgingsmøter i etterkant.

Tilbudet finansieres i dag over statsbudsjettet med lokale bidrag fra enkelte kommuner. Sæhle forklarer at doulaene skriver timelister og lønnes for oppdragene.

– Dette kan også sees på som et integreringstiltak for enkelte av de flerkulturelle doulaene, mener Sæhle.

– En del av dem står utenfor arbeidslivet. Her får de jobbtrening, og jeg vet at flere av de kursede flerkulturelle doulaene har fått andre jobbtilbud i etterkant eller startet et utdanningsløp.

Ingen erstatning for tolk

Sæhle er selv utdannet jordmor og har blant annet jobbet ni år ved helsestasjonen på Alna, en bydel i Oslo med høy innvandrerandel.

– Jeg har mye erfaring med brukergruppen og har sett hvor sårbare enkelte er. Hvor mye ekstra de kan trenge. Jeg kunne snakke og snakke, men likevel ikke klare å opprette den tilliten jeg gjerne skulle hatt.

Hun understreker at de flerkulturelle doulaene verken skal erstatte tolk eller omvendt. Det vil sjelden være hensiktsmessig å bruke tolk gjennom en hel fødsel. Dessuten har sjelden tolker god kompetanse på å støtte underveis i fødsler, slik det kreves av flerkulturelle doulaer.

Mest fra Afrika og Asia

I all hovedsak er tiltaket ment for kvinner som kommer fra land preget av konflikt, fattigdom og høy andel med lav helsekompetanse. Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid er statistisk sett høyere for kvinner fra slike land. Derfor har man valgt å kurse flerkulturelle doulaer som kan støtte denne gruppen spesielt.

I Stavanger og Kristiansand har de også hatt et pilotprosjekt der de ønsket å kurse noen få polske, flerkulturelle doulaer etter at de hadde fått tilbakemeldinger fra jordmødre om at enkelte kvinner fra Polen kunne befinne seg i en svært sårbar livssituasjon. Krigen i Ukraina og flyktningstrømmen derfra har dessuten medført et behov for ukrainske, flerkulturelle doulaer.

Per nå har rundt 120 kvinner fra et tjuetalls land fullført 40-timers kurset man må gjennom for å kunne kalle seg flerkulturell doula. De fleste av dem har røtter i Afrika eller Asia. Polen og Ukraina er foreløpig de eneste europeiske landene som er representert.