27 sykepleierutdanninger har null i poengkrav

Bare 11 av de 38 ulike studiestedene som underviser i sykepleie, har poengkrav for å komme inn i år, viser Sykepleiens oversikt.

Fenomenet oppsto for første gang i fjor. Da hadde ti utdanninger ingen reelle karakterkrav, foruten krav om 3 i matematikk og norsk.

Totalt er det 27 studiesteder for sykepleie som ikke har poengkrav for å komme inn.

Søkertallene er så lave at alle kommer inn.

Ingen sto på venteliste

– Det finnes flere sykepleierstudier i år der det ikke var konkurranse om studieplassene, fordi alle søkerne som oppfylte opptakskravene til disse sykepleiestudiene, fikk tilbud om studieplass, skriver Dag Hovdhaugen, direktør i Samordna opptak i en e-post til Sykepleien.

16 nye studiesteder har ikke lenger poengkrav i 2023. 

I oversikten under vises disse med karakterkravet null. De nye er Alstahaug, Bodø, Bærum, Drammen, Elverum, Fredrikstad, Gjøvik, Horten, Kristiansund, Notodden, Oslo VID, Porsgrunn, Stord, Tynset, Ål og Ålesund.

Alle poengkravene som er brukt, er for den ordinære kvoten av studenter.

For de studiestedene som fortsatt har poengkrav, så er kravene redusert, som tabellen under viser.

Studiestedet med høyest karakterkrav i år er NTNU i Trondheim. I fjor var det Lovisenberg diakonale høgskole.

Stavanger faller mest

Rent tallmessig er fallet størst for sykepleierutdanningen i Stavanger, som gikk fra et krav på 43,6 til 39 poeng.

NTNU faller minst i oversikten fra Samordna opptak, med bare 0,3 poeng. Lovisenberg, som i fjor hadde det høyeste poengkravet, falt med 1,7 poeng.

Utvalget som i 2022 laget en offentlig utredning om nivåkrav til karakterer i norsk og matematikk, slo fast at karakterkravet til sykepleierutdanningen skal bestå.

Kravet til karakteren 3 i matematikk og norsk ble videreført etter innføringen i 2018/2019.

Spørsmålet er om kravene til disse karakterene gjør sin nytte når søkermassen skrumper inn, slik den har gjort de to siste årene.

Vil fjerne karakterkravet

Anne-Grethe Naustdal, prorektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), gikk i forrige uke ut og mente at karakterkravene for å komme inn på lærer- og sykepleierutdanningen bør fjernes helt.

– Vi kan miste mange flinke sykepleiere med de karakterkravene som nå gjelder. Vi som arbeider på høyskolen, er sikre på at vi skal klare å kvalifisere og lære studentene det de trenger for å være godt forberedt og gå ut i yrkene de utdanner seg til, sier Naustdal.

En spørrerunde blant Naustdals kolleger rundt om i landet viser at hun får både medhold og motstand.

UiT: – Vil vekk fra nivåkrav

UiT Norges arktiske universitet ga i sitt høringsinnspill tilslutning til at en går vekk fra nivåkrav.

– Jeg registrerer at noen er bekymret for at dette vil kunne medføre at kvalitetskravet blir senket for sykepleiere, men for å få autorisasjon som sykepleier er det ikke tilstrekkelig at en har fått en studieplass. Det kreves at en har gjennomgått grundige vurderinger og dokumentert kompetanse, ferdigheter og kunnskap i tråd med det som blir forventet av en sykepleier i løpet av studieforløpet, i tillegg til at en er vurdert som skikket til yrket. Sykepleierutdanningene ved UiT vil dermed kunne fortsette å levere høyt kvalifisert samfunnskritisk personell også om forslagene til utvalget går gjennom, skriver Astrid Gramstad ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT i en e-post til Sykepleien.

Oslomet: – Vil ikke fjerne karakterkravene

– Ved Oslomet ønsker vi ikke å fjerne karakterkravet på sykepleierutdanningen. Studiet er krevende, og studentene skal gjennom mange temaer som blant annet krever gode forkunnskaper i norsk og matematikk. Lavere karakterer vil nok gjøre det vanskeligere for studentene å gjennomføre på normert tid, skriver Marit Kirkevold, instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på Oslomet.

UiA: – Ikke diskutert dette

– Dette er ikke noe som har vært diskutert særskilt hos oss. Vi har uansett solid søkning til sykepleierutdanningene i Grimstad og Kristiansand, og poenggrensen er derfor over kravet, svarer dekan Anders Johan W. Andersen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA.

HiØ: – Tåler ledige plasser

– Som utdanningsinstitusjoner må vi til enhver tid ha et tydelig fokus på pasientsikkerhet og helsetjenestekvalitet, og vi må ikke minst sikre at vi utdanner kandidater som er skikket for yrket de skal utøve. Om dette skulle bety at vi ikke klarer å fylle alle studieplasser, ja da vil mitt utgangspunkt være at vi må være svært forsiktig med å ty til tiltak som potensielt bryter med hensynet til kvalitet og sikkerhet, og heller tåle ledige plasser, mener Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, rektor, professor og sykepleier ved Høgskolen i Østfold.

– Jeg deler derfor ikke prorektor ved HVLs ønske om å fjerne karakterkravene i norsk og matematikk, og jeg mener at et slikt grep vil skape betydelige utfordringer for utdanningsinstitusjonene når det gjelder å sikre adekvat nivå i både matematikk og norsk før oppstart av studiet, skriver Jelsness-Jørgensen.

VID: – Et hinder for tilstrekkelig rekruttering

– Karakterkravet i norsk og matte er et viktige kvalitetskrav som vi nå ser er et hinder for tilstrekkelig rekruttering. Vår holdning er at en først og fremst bør se på andre tiltak for å øke rekrutteringen til sykepleierutdanningen, fremfor å reversere karakterkravet. Vi ser imidlertid positivt på en grundig vurdering rundt kravene, og da spesielt for realkompetansesøkere, svarer Anita Lyssand, instituttleder ved Institutt for sykepleie ved VID vitenskapelige høyskole.

USN: – Støtter fjerning

– Vi i USN-ledelsen støtter prinsipielt at karakterkrav kan fjernes. Det betyr selvsagt ikke at kvalitetskravene i utdanningen kan senkes, men at vi må jobbe for å løfte alle studentene faglig og opprettholde de faglige standardene, mener Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning ved Avdeling for utdanning og studiekvalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Nord universitet: – Karakterkravene er et hinder

– Vi ser i likhet med HVL at vi har flere søkere som ikke er kvalifisert til utdanningen, og at karakterkravene er et hinder for at vi kan utdanne flere sykepleiere. Karakterkravene skulle bidra til å sikre et minste grunnlagsnivå for at studentene skulle være bedre rustet inn i utdanningen og videre inn i yrket, på linje med innføringen av karakter- og poengkrav til lærerutdanningene, skriver Anne Ringen Pedersen, studiedirektør ved Nord universitet, i en e-post.

Og fortsetter:

– Per i dag ser man en nedgang i antall søkere og fortsatt høy strykprosent på nasjonal deleksamen. Hvorvidt karakterkrav har bidratt til bedre gjennomstrømming, bedre karakterer gjennom utdanningen og bedre yrkesutøvere, må både analyseres og vurderes,

Pedersen legger til at norsk språk, både muntlig og skriftlig, er helt vesentlig for å utøve sykepleieryrket i Norge.

– Så et eller annet krav til norskkunnskap mener vi er viktig å ivareta. Om dette er karakterkrav, eller om det finnes andre måter å vurdere på, som også ivaretar eldre søkere, bør utredes.

Innlandet: – Kanskje vi må tåle færre sykepleiere i fremtiden

– Vi mener også at det er synd hvis vi mister flinke sykepleiere på grunn av karakterkravet i norsk, men vi har ikke tilgang til noe kunnskapsgrunnlag som kan bekrefte eller avkrefte om det er tilfellet hos oss, skriver Stine Grønvold, prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet.

– Hvis karakterkravet bortfaller, vil dette kunne gjøre at vi tiltrekker oss flere søkere, men et spørsmål da er hvor mange av disse som vil falle fra gjennom studiet.

– Det er ikke åpenbart at løsningen på sykepleiermangelen vil være å fjerne karakterkravet. Kanskje må vi tåle færre sykepleiere i fremtiden, men da må det samtidig gjøres vurderinger av oppgavedeling der er ser på hvilke oppgaver sykepleiere skal gjøre og hvilke oppgaver andre yrkesgrupper kan ivareta, mener Grønvold.

UiS: – Ikke veien å gå

– Å fjerne karakterkravet mener jeg ikke er veien å gå for å få flere søkere til sykepleierutdanningen. Tvert imot kan fjerningen av et slik krav bidra til en oppfatning av at sykepleierstudiet er lett å komme inn på og lett å gjennomføre. Å studere sykepleie er krevende, og det signaliserer vi ved å opprettholde karakterkravet, skriver Bjørg Oftedal, prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger.

– Som utdanningsinstitusjon er det vårt ansvar å gjøre utdanningen attraktiv og ha høy utdanningskvalitet, men det hjelper lite dersom arbeidssituasjonen i helsetjenesten ikke er like attraktiv, legger Oftedal til.

Lovisenberg diakonale høgskole har ingen kommentar til saken, ifølge en e-post fra rektor Hulda Gunnlaugsdottir.