fbpx AKS-sykepleierne har fått egen faggruppe Hopp til hovedinnhold

AKS-sykepleierne har fått egen faggruppe

I forrige uke ga forbundsstyret tommel opp for en ny faggruppe for avanserte kliniske allmennsykepleiere i Norsk Sykepleierforbund.

Kine Myhre-Nilsen er konstituert leder i faggruppen og Jan-Eilert Pedersen er nestleder.

Sammen med Linda Lavik, fylkesleder i NSF Buskerud, har de to og flere andre i nettverket av avanserte kliniske allmennsykepleiere jobbet målrettet for å få en slik faggruppe.

Nytt tilskudd i Norge

Faggruppen er for avansert kliniske allmennsykepleiere som har rett på spesialistgodkjenning, de såkalte «AKS-erne». Men hva er egentlig en AKS-sykepleier?

I NSFs presentasjon av opprettelsen av faggruppen defineres rollen slik:

«En avansert klinisk allmennsykepleier er en sykepleier med avansert breddekompetanse og kliniske ferdigheter på ekspertnivå i samsvar med den internasjonale termen Nurse Practitioner.

En avansert klinisk allmennsykepleier kjennetegnes ved å inneha omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med sin kompetanse, med særlig vekt på behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.»

AKS-sykepleierne er relativt nye tilskudd i Norge, og det å definere hvilken rolle de skal ha ute på arbeidsplassene er en av flere grunner til at denne faggruppen behøves, mener de to konstituerte lederne.

Mener AKS-ere kan passe i primærhelseteam

– Mange AKS-ere blir satt tilbake til sine vanlige sykepleierstillinger etter å ha fullført masteren, og da blir ikke kompetansen alltid brukt. Det finnes ingen ferdig rolle som venter, og derfor har vi blitt sittende alene på hver vår tue og utviklet rollen lokalt på hver enkelt arbeidsplass, sier Kine Myhre-Nilsen.

– Alle skjønner at om man utdanner en jordmor, så skal ikke denne tilbake i en vanlig sykepleierstilling etter endt utdanning. Det samme gjelder for AKS-sykepleiere, sier Jan-Eilert Pedersen.

Han legger til:

– Når det kommer nye roller inn kan det være lett å tenke: Vil dette true meg? Men internasjonalt har rollen som allmennsykepleier, altså Nurse Practitioner, vært kjent for å være døråpner for å gi andre sykepleiere offentlig spesialistgodkjenning og flere rettigheter.

Pedersen mener at AKS-sykepleiere i primærhelseteam, i tett samarbeid med leger, og som en brobygger over til hjemmetjenesten, er en mulig tjenestemodell.

– Krevende å starte i nye roller

Først gikk sykepleiere med denne masteren sammen og dannet et nettverk seg imellom. Med hjelp fra blant andre leder i NSF Buskerud, Linda Lavik, søkte de så NSF om å opprette en egen faggruppe i organisasjonen.

– Allmennsykepleierne er en ny og veldig viktig gruppe i helsetjenesten, som vil gi samfunnet vårt en ny sykepleierfunksjon til beste for pasientene, kommenterer Lavik.

Hun mener det er et stort behov for spesialistkompetanse i sykepleie med mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie både i kommuner og sykehus.

– NSF har vært en pådriver for den nye utdanningen og det er naturlig at medlemmene får sin egen faggruppe i NSF. Vi kan dele erfaringer, støtte dem i de utfordringene som kommer. Det er krevende å starte med nye roller, erkjenner hun.

– Vil informere om kompetansen

– Vi trenger også faggruppen for å støtte hverandre i faglig utvikling, og på sikt delta i forskning, delta i debatter og arrangere konferanser, sier Myhre-Nilsen.

Hun tror det er et behov for å informere om kompetansen de har: 

– Vi skal ikke være der i stedet for noen andre, vi skal være der i tillegg, sier hun.

– Jeg tror mye av debatten rundt innføringen av nasjonal retningslinje for AKS-master og spesialistgodkjenning handlet om en frykt for at vi skal komme og ta oppgaver fra noen. Vi er sykepleiere, ikke leger, og slik skal det fortsatt være, sier Kine Myhre-Nilsen.

Åpner snart for spesialistsøknader

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har samarbeidet om å få på plass nasjonal retningslinje for en masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, samt en mulighet for å søke om spesialistgodkjenning.

Les mer:Har blitt enige om innholdet i master for spesialistsykepleiere

Forskriften om masterutdanningen kom i januar i år, og i februar kom en egen forskrift som bestemmer hvem som kan søke om å bli offentlig godkjente spesialister i allmennsykepleie.

Det kreves 120 studiepoeng for å få godkjenning. Disse kan bli spesialister:

  • Sykepleiere som starter på nyetablert mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie ved universitet eller høyskole fra høsten 2020, etter nasjonal retningslinje.
  • Sykepleiere som har gjennomført mastergrad i avansert klinisk sykepleie etter 1. januar 2014
  • Sykepleiere som har begynt på utdanning i master i avansert klinisk sykepleie før 31. desember 2020
  • Sykepleiere med norsk autorisasjon som har utdanning i avansert klinisk allmennsykepleie fra utlandet

Helsedirektoratet, som nylig har lagt ut listen over hvem som kan søke om spesialistgodkjenningen, skriver at systemet for å søke om spesialistgodkjenning ikke er ferdig, men når det er klart, vil det bli lagt ut på denne siden.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse