Disse AKS-sykepleierne stiller diagnose og forskriver smertestillende

De fem sykepleiere på akuttmottaket i Drammen er de første som har fullført masteren avansert klinisk sykepleie med fordypning i akuttsykepleie på Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen. Utdanningen startet i 2015, og det er ni sykepleiere til som nå er i utdanningsløpet med fordypning i akutt.

Det var avdelingssjefen som for noen år siden tok initiativet overfor universitetet med ønske om at noen sykepleiere ved akuttavdelingen skulle bli avanserte kliniske sykepleiere (AKS-er).

På akuttavdelingen er det flere oppgaver som nå gjøres av LIS1 (tidligere kalt turnusleger), som også kan utføres av sykepleiere med utdanning i avansert klinisk sykepleie (AKS).

Kim Gaarde, som er fagutviklingssykepleier, har vært med på å planlegge hvordan den nye rollen skal utformes. Det har vært et grundig forarbeid å definere hvilke oppgaver som kan egne seg til å bli utført av AKS-sykepleierne.

– Områder som pekte seg ut, var hoftebrudd, commotio og enkle frakturer i hender, håndledd, armer, føtter og bein, forteller han.

Skal jobbe mer med ortopediske pasienter

Fra nå av kan AKS-sykepleierne ta innkomsten av ortopediske pasienter. På sikt vil det også bli flere pasienttyper.

Hvis pasienten må legges inn, som ved hoftebrudd, har det vært LIS1-legene som tar over, men fra nå av kan AKS-sykepleierne gjøre denne oppgaven, stille diagnose og utføre hofteblokade, det vil si lokal anestesi.

Fra før av har akuttmottaket egne sykepleiere på poliklinikken (fraktur-sykepleiere)  som har blitt opplært til å gjøre spesialiserte oppgaver. De håndterer småskader og brudd for de pasientene som kan reise hjem raskt. Disse oppgavene skal nå også AKS-sykepleierne gjøre.

– Hoftebruddpasienter blir ofte liggende lenge og vente på smertelindring. Anestesilegen har mange oppgaver i mange avdelinger, så det kan ta tid før pasientene får hjelp. Vi ser at å kunne gi denne smertelindringen sparer pasientene for venting og avlaster legen, sier Gaarde.

Forskriver, men legen må godkjenne

Av medisinhåndtering skal AKS-sykepleierne kunne forskrive smertestillende og kvalmestillende medikamenter og klare væsker til definerte pasienter som AKS-sykepleierne har ansvaret for. Dette etter dispensasjon, men legen må signere forordningen i løpet av vakten.

Gaarde mener AKS-sykepleierne i større grad kan få et helhetlig bilde av pasientene enn andre sykepleiere som har spesialiserte oppgaver. De vil kunne gjøre en mer utfyllende og nøyaktig vurdering av pasientens sykehistorie, forklarer han.

Fast med i sepsisteamet

De skal også inngå i sepsisteamet i stedet for en av to sykepleiere, for å styrke kompetansen ved mottak av de sykeste pasientene.

I traumeteamet skal det også være AKS-sykepleiere, men mer for å følge med og observere hva som blir sagt og gjort. De av traumepasientene som har ortopediske skader, kan følges opp videre av AKS-sykepleiere.

– Det blir en prioritering i hverdagen. Det er ikke opprettet egne stillinger for AKS-sykepleierne, sier Gaarde.

Han tror det på sikt vil være behov for å konvertere sykepleierstillinger til blant annet AKS-sykepleierstillinger i prosessen med å gjøre et akuttmottak til spesialavdeling.

– I første omgang vil AKS-sykepleierne jobbe i team med de andre som de hittil har gjort, men vil ikke ha det vanlige pasientansvaret slik det er definert i dag. Men AKS-sykepleierne vil gjøre vanlige sykepleieroppgaver. Det er ikke hver dag de spesialiserte oppgavene vil dukke opp.

Positive leger

– Hvordan reagerer resten av kollegaene?

– Vi har informert avdelingen, men vi er nok ikke helt i mål med å utforme dette. Spørsmål vil dukke opp når vi er i gang. Det blir en evaluering etter 4–6 uker. Det er en levende prosess der veien blir til mens vi går.

– Hvordan reagerer legene på at sykepleiere skal overta LIS1-legenes oppgaver?

– Der har vi møtt lite motstand. De ser på det som en avlastning at sykepleiere tar over noen av deres oppgaver. Det gir dem en bedre hverdag. Det er likevel nok pasienter å ta av, sier Gaarde.

Seksjonsoverlege på akuttmottaket, Jørn Einar Rasmussen, bekrefter at AKS-sykepleierne ønskes velkommen i avdelingen.

– Jeg tror de kan bli viktige samarbeidspartnere, for eksempel i tospann med LIS3 AMM, som er de nye akuttlegene, sier Rasmussen, som selv er sykepleierutdannet og nå den første legen med spesialisering i akutt- og mottaksmedisin i Norge.

Mener akuttmottaket egner seg godt

Det vil ikke være vanskelig å finne oppgaver til AKS-sykepleierne, og Rasmussen regner med at de oppgavene som til nå er definert, bare er begynnelsen. Om noen år vil AKS-sykepleierne kunne utføre flere oppgaver i halvøyeblikkelig poliklinikk og ø-hjelpspoliklinikk, spår han.

– Akuttmottaket er et godt sted å ha AKS-sykepleiere, da det er nok av leger å sparre med, og man kan utvikle rollen og kompetansen i trygge rammer, sier han.

Rasmussen er oppgitt over en del av diskusjonen rundt sykepleiernes nye rolle. Blant annet har mange i sosiale medier vært kritisk til at sykepleieren skal gjøre legeoppgaver. Rasmussen mener mange av dem som er kritiske, ikke helt vet hva de snakker om.

– At sykepleierne får mer kunnskap, og at man dermed får mer kompetanse rundt pasientene, kan da ikke være annet enn positivt? Problemet med enkelte videreutdanninger har vært at sykepleierne kommer tilbake til avdelingen og fortsetter med de samme oppgavene de tidligere utførte. Det at AKS-sykepleierne nå får nye definerte oppgaver, i tillegg til å øke sykepleiekompetansen, kan være en positiv utvikling, mener han.

– Kritikerne tenker heller ikke på at sykepleiere som jobber i ett felt i mange år, som for eksempel å inneha definerte roller i et akuttmottak, blir veldig kompetente i den rollen, mer enn en LIS1-lege vil klare å oppnå, da disse roterer hver 6. måned og ikke oppnår samme mengdetrening.

Flere steder utdanner AKS-sykepleiere

I Norge er det Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen, Universitetet i Oslo, Lovisenberg diakonale høgskole og Høgskolen i Innlandet som har masterutdanninger i avansert klinisk sykepleie. Men programmene er forskjellige.

I Drammen lærer studentene hovedsakelig å undersøke pasientene, vurdere og sette i gang tiltak. Et halvt år av studiet er fordypning i ett felt, for eksempel akutt, som AKS-sykepleierne på akuttmottaket har. En praksisperiode i løpet av studiet er knyttet til retningen studentene ønsker å fordype seg i, forklarer Pia Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det er per i dag 18 studenter som er uteksaminert fra programmet, og 80 studenter er under utdanning.

Varierende studieprogrammer er noe av bakgrunnen for at departementet i våres foreslo en master som skal være lik for alle, og som også skal gi en spesialistgodkjenning. Navnet på den nye masteren vil være «avansert klinisk allmennsykepleier». 

Les mer om regjeringens forslag her: Vil ha spesialister i allmennsykepleie

Høringsfristen for forslaget til ny forskrift gikk ut 1. juli. Det er meningen at forskriften skal tre i kraft fra nyttår.